Eldre bør ikke automatisk gå ut på dato
Regjeringens varslede utredning av aldersgrensene bør sikte mot et mer fleksibelt system som er tuftet på at eldre arbeidstagere kan jobbe lenger.
Når er man for gammel til å jobbe?
Til tross for all oppmerksomheten om at flere må jobbe mer, er det fortsatt rikelig med regler som signaliserer at når man nærmer seg 70 år får det være nok.
Men slik er det jo opplagt ikke for alle.
77-år gamle Astrid Nøklebye Heiberg, nyutnevnt statssekretær i Helse— og omsorgsdepartementet, er ett eksempel.
«Min forventede levealder er 86 år, så jeg kan ta to perioder som statssekretær. Jeg tenker ikke kortsiktig», sier hun freidig til Dagsavisen.
Det er verdt å minne om utgangspunktet: Det blir langt flere eldre og langt færre yrkesaktive fremover. Derfor må flere stå lenger i arbeid før de helt går av med pensjon. Det er nødvendig for å sikre at vår omfattende velferdsstat forblir bærekraftig.
Oppgaven er ikke umulig. For eksempel har eldre i dag bedre helse og utdannelse enn for få år siden. Arbeidslivet blir også stadig mindre fysisk krevende. Det gjør at mange kan jobbe lenger.
Og pensjonsreformen er en god start. Den gjør det mulig å kombinere arbeid og pensjon i alderen mellom 62 og 75 år. De langt fleste som nå tar ut pensjon tidlig, kombinerer det med å jobbe. Det er strålende nytt.
Men pensjonsreformen er bare ett av mange skritt som må tas. Av politiske virkemidler er det viktigste å gjennomføre pensjonsreformen fullt ut i offentlig sektor. Der er hovedregelen fremdeles at eldre med full pensjonsopptjening har lite å tjene på å jobbe lenger. AFP-ordningen i offentlig sektor støtter heller ikke opp under målet om å holde flere eldre i arbeid.
I tillegg bør Stortinget gjøre endringer i aldersgrensene som regulerer når eldre arbeidstagere kan sies opp uten begrunnelse.
I dag er hovedregelen at ansatte som når 70 år, kan sies opp uten annen grunn enn alder. I staten plikter til og med offentlige tjenestemenn å gå av.
For oss fremstår det som vanskelig å begrunne at yrkesgrupper som tannleger og byråkrater skal sendes ut av yrkeslivet tidligere enn andre I tillegg til denne hovedregelen eksisterer det en jungel av særaldersgrenser. Mange bedrifter har en avtalefestet aldersgrense på 67 år. For kommunale tannleger går grensen ved 65 år. Det samme gjelder helsesøstre. I Fiskeridirektoratet kan det være slutt allerede ved 63 år. I Forsvaret går bommen ned for mange allerede ved 60 år. Det samme gjelder for brannmenn, ambulansesjåfører, dykkerinstruktører, flyvere og flere til, ifølge en oversikt fra Senter for seniorpolitikk.
For oss fremstår det som vanskelig å begrunne at yrkesgrupper som tannleger og byråkrater skal sendes ut av yrkeslivet tidligere enn andre.
En god del av særaldersgrensene bør derfor fjernes – eller i det minste heves. I stedet bør det investeres mer i å sørge for at man på tampen av yrkeslivet får oppgaver som stiller større krav til erfaring enn fysikk. Det bør være mulig for både brannmenn og generaler.
Når det gjelder den generelle 70-årsgrensen viser en ny undersøkelse at annenhver nordmann ønsker å fjerne aldersgrensen helt.
Vi tror det er for sterk lut. Arbeidsgivere har et legitimt krav på å kunne fornye arbeidsstokken og slippe yngre mennesker til, blant annet.
Men at alder alene skal være grunn til oppsigelse, sender et signal om at det ikke spiller noen rolle hvor god du er i jobben din. Det er kun alder som teller.
Det er for firkantet. Regjeringens varslede utredning av aldersgrensene bør derfor sikte mot et mer fleksibelt system som er tuftet på at eldre arbeidstagere ikke automatisk går ut på dato så fort de krysser en aldersgrense.
