Norske kreft-pasienter i banebrytende studie: Datamaskiner kan spare dem for cellegiften

Kreftforskere tester om kunstig intelligens kan hjelpe legene å bestemme hvem som skal få cellegift. Over 1.000 norske kreftpasienter skal med i studien.

Datamaskinene trenes opp til å kunne anslå hvem som kan få tilbakefall etter kreftoperasjon. Tarjei Sveinsgjerd Hveem og Andreas Kleppe ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                        leder en ny studie.

Kortversjonen

For mange med kreft er cellegift en vanlig behandling. Men cellegift er samtidig en belastende behandling som kan gi en rekke bivirkninger. For eksempel kvalme, svekket immunforsvar, tretthet og nevropati.

Nå er forskere ved Oslo universitetssykehus i ferd med å teste en ny metode som kan spare mange tarmkreft-pasienter for cellegiften. I dag mener forskerne at flere får cellegift uten at det er nødvendig.

– Mange av disse pasientene blir friske av operasjonen. De trenger ikke cellegift etter operasjon. Men det er vanskelig å avgjøre hvem som ikke trenger det, sier Andreas Kleppe. Han er forsker ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk.

Ved instituttet analyserer de vevsprøver fra tusenvis av pasienter med blant annet tarmkreft, prostatakreft, lungekreft og livmorkreft.

Målet er å finne ut om datamaskinen kan læres opp til å få til noe den ikke greier i dag.

 Det er bilder som dette som blir matet inn i datamaskinene. Bildet viser en vevsprøve fra en kreftpasient. Datamaskinene lager digitale versjoner, og så kan de studeres på dataskjermen og analyseres med KI.

Kunstig intelligens skal anbefale behandling

Rundt 2000 pasienter ved norske og britiske sykehus deltar i studien.

Instituttet bruker en egen metoden de har laget, som kalles histotyping. Bildene skannes og overføres til datamaskiner. Deretter slippes den kunstige intelligensen løs på bildene.

Det er patologer som analyserer vevsprøver ved kreft. De er spesialiserte leger.

Laboratorieingeniør Ingrid Elise Weydahl forbereder vevsprøver for skanning. Prøvene skal analyseres av både datamaskin og patolog.

Med dagens teknologi er en datamaskin i stand til å se forskjellen på friskt vev og kreft.

– I dag er det vanskeligere for datamaskinen å forutsi hvordan det kan gå med pasienten etter en operasjon eller kreftdiagnose, påpeker Kleppe.

Men med sin nye metode innen kunstig intelligens ser forskerne allerede at datamaskinen kan klare langt mer.

– Hva kan pasientene få ut av forskningen?

– Datamaskiner kan blant annet trenes opp til å velge ut pasienter som ikke trenger cellegift etter tarmkreft-operasjon, sier forsker Andreas Kleppe.

– Vi er opptatt av at datasystemet vårt skal komme til nytte i klinisk praksis, sier Tarjei Sveinsgjerd Hveem og Andreas Kleppe.

– For eksempel så kan kunstig intelligens gi informasjon om prognosene til pasienten. Det kan være informasjon som patologen ikke ser på. De blir bedre sammen enn hver for seg.

Den nye teknologien vurderer først og fremst aggressiviteten til kreften. Fasiten blir hvordan det går med pasienten flere år etter operasjonen. Alle faktorer som påvirker dette er ikke kjent ennå, påpeker forskerne.

– Vil patologene etter hvert bli erstattet av kunstig intelligens?

– Man kan trene kunstig intelligens til å gjøre patologiske vurderinger. I fremtiden vil kanskje teknologien brukes til å gjøre noen av de enklere oppgavene til patologen eller hjelpe patologene å gjøre oppgavene sine raskere.

Patolog Manohar Pradhan analyserer en digital vevsprøve. Kunstig intelligens (KI) kan gi patologene støtte på det de ser og hva slags behandling pasienten bør få videre. KI er på vei inn i norsk helsevesen.
Spesialingeniør Filip Nikolaysen ved laboratoriet farger vevsnittene før de fotograferes og legges inn i datamaskinen.

Kan brukes ved sykehus allerede nå

Utviklingen av dataprogrammet som brukes i studien har pågått i flere år. Forskerne har allerede publisert noen funn i Nature Reviews Clinical Oncology.

Instituttet samarbeider med forskere ved universitetet i Oxford. Der ønsker de å ta i bruk teknologien nå.

– Systemet er CE-merketCE-merketCE-merket er produsentens garanti for at alle direktiver som har med sikkerhet å gjøre, er oppfylt. CE er forkortelse for Conformité Européenne.. Systemet kan brukes ved europeiske sykehus, for eksempel for å persontilpasse behandling etter tarmkreft-operasjon, forklarer Andreas Kleppe.

Forskerne har stor tro på at den nye teknologien kan gjøre at flere pasienter kan unngå den tunge cellegiftbehandlingen.

I dag får mange pasienter cellegiftbehandling etter operasjon for at man skal være på den sikre siden. Men det kan endres på sikt.

For datamaskiner gir flere fordeler. De kan finne ukjente trekk ved kreft. Det kan være noe som ikke er oppdaget eller ikke tilstrekkelig studert.

– Med nok data vil kunstig intelligens kunne lære å benytte slike trekk til å anslå prognosen mer presist, sier Kleppe.

Målet er at flest mulig kreftpasienter får den behandlingen som passer best til sin sykdom, påpeker han.

– Vår nye studie skal vise at kunstig intelligens kan brukes til å unngå overbehandling ved sykehus i Norge.

Vevsprøver legges på en glassplate og farges før de fotograferes og legges inn i datamaskinen. Her på laboratoriet ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk som er en del av Radiumhospitalet.
Tips oss