Nå stiger strømprisene

– Vi får en forsmak på hvordan vinteren blir, sier kraftanalytiker.

Det er definitivt slutt på tiden da strømprisen var omtrent på null, slik det var på østlandet i september. Nå er strømprisene på vei oppover, i takt med at temperaturen synker.

Det er særlig tilfelle i Vest-, Sør- og Øst-Norge.

Vil du ha lavere strømregning?

---

Her er de billigste leverandørene.

Se oversikten på Penger.no

Midt- og Nord-Norge har enn så lenge litt lavere priser. Men forskjellen mellom landsdelene er langt mindre enn i fjor.

Nærmer seg vinterpriser

Spotprisene sør for Dovre ligger tirsdag på 88 øre pr. kWt. Det gir omtrent 150 øre inkludert nettleie og avgifter. Staten gir støtte på 90 prosentgir støtte på 90 prosentDet er ikke strømstøtte til nettleie og avgifter. av spotprisen over 70 øre. Onsdag blir spotprisen i snitt 30 øre høyere.

– Nå får vi en forsmak på vinterprisene, sier kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue til Aftenposten.

Han forventer en spotpris i vinter på rundt én krone pr. kWt.

– Det innebærer at vi får statsstøtte i en god del timer gjennom vinteren, men at vi ofte vil ligge ganske tett på støttegrensen.

– Kan vi få ekstreme priser som vi hadde i perioder i fjor?

– I ekstreme kuldeperioder kan prisen øke, men ikke massivt som i fjor. Det vil ikke bli opp i 5–6 kroner som det var på det verste.

At strømprisen stabiliserer seg på et lavere nivå denne vinteren enn i fjor, vil særlig merkes for næringsliv og hytteeiere. På grunn av strømstøtten blir det ikke så stor forskjell for boligeiere.

Lilleholt understreker at vi har god magasinfylling i Sør-Norge. Gasskrisen i Europa er heller ikke akutt som i fjor.

– Men vær obs på at vedprisen har steget kraftig. Det kan fort være konkurransedyktig å varme opp med strøm, spesielt i nord. Men mange hyttefolk bruker jo også ved for kosens skyld.

Tor Reier Lilleholt

kraftanalytiker i Volue

Strømopprør på Stortinget

Tirsdag møtte ordførere, fylkesordførere, næringsforeninger og representanter for næringslivet i Norges dyreste strømsone, NO2, opp på Stortinget. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fikk overlevert et protestskriv med underskrifter fra rundt 1500 bedrifter.

Det er spesielt det siste halvåret at strømsone NO2, som består av Sørlandet og Sørvestlandet, har hatt høyere strømpriser enn Østlandet og Bergensområdet. Ordførerne krever å få beholde mer av flaskehalsinntektene selv.

– Vi er netto eksportør av kraft. Vi er den regionen som har bygd ned mest natur for å få mer fornybar kraft og vannkraft. Men likevel har vi den høyeste prisen, sier Stavanger-ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) til NTB.

Olje- og energiministeren sier til Aftenbladet at målene regjeringen jobber for, står fast.

– Når det gjelder forslagene, så er dette noe regjeringen allerede har gjort, gjør eller jobber med, sier han.

– Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å redusere prisforskjellene, er å sørge for mer nett og mer effektiv bruk av det eksisterende nettet. Det er regjeringen godt i gang med. Strømnettet og produksjonsressursene våre skal utnyttes best mulig. Dette har jeg tatt tydelig opp med Statnett. Jeg er glad for at de nå jobber med dette og forventer at de følger godt opp, sier han til Aftenbladet.

Tor Reier Lilleholt forstår frustrasjonen i spesielt industri og næringsliv:

– Perioden med store forskjeller var veldig konkurransevridende. Men dette er ekstraordinært i en kortvarig periode. Det ser vi nå når forbruket stiger. Nå blir det likere priser.

Han understreker at næringslivet nå kan binde seg i 10–15 år til en strømpris på mellom 50 og 60 øre.

– Hvis bedriften din ikke klarer det, da sliter du, sier han.

Høyere pris i Europa – og krise i Tyskland

Ifølge SSB økte den norske produksjonen av elektrisitet med 21 prosent fra oktober i fjor til oktober i år, sterkt drevet av økt produksjon av vannkraft.

Magasinene er fullere og prisene lavere enn i fjor.

Også Europa er over perioden da det var mangel på gass. Men det er klare krisetegn:

– Hele Europa er i en kraftig omstilling for å få ned klimautslipp. Ingen trodde vel at dette ikke skulle koste når man forpliktet seg til ambisiøse klimamålsetninger, sier Lilleholt.

Han bruker Tyskland som eksempel. De har lagt ned kjernekraften og gått fra å være krafteksportør til å importere. Strømprisen ligger på mellom 1 og 2 kroner pr. kWt.

– Vi snakker en del med tyske aktører i tungindustrien. Flere har redusert til bare 30 prosent aktivitet og med varig høy pris må de legge ned. Situasjonen er akutt.

De store havvindprosjektene som skal bidra til reduksjon av klimautslipp, er ogsåi trøbbel. En rekke aktører har tatt enorme nedskrivninger på satsinger i USA.

Få vil søke om å bygge havvind i Sørlige Nordsjø II-området.

– Her er jeg veldig pessimistisk. Kostnadene har økt så mye at jeg tror man må inn med mye mer subsidier enn norske myndigheter tror.

Leverandørindustrien som inngikk avtaler for få år siden, risikerer nå å tape enormt.

– Kostnadene har økt så mye at de ikke tør å ta i nye prosjekter. Det kommer til å bli blodrødt for mange som allerede har inngått kontrakter. Sørlige Nordsjø blir kanskje bygget ut, men da vil det bli som et prestisjeprosjekt uansett hva det koster.