Rapport: Smeltende isbreer på Svalbard fremskynder klimaendringene

Issmeltingen i Arktis frigjør drivhusgasser som gjør at den globale oppvarmingen går enda fortere.

Samtidig som verden stadig ser nye varmerekorder, publiserte en gruppe forskere nylig en fersk og dyster rapport i det anerkjente tidsskriftet Nature Geoscience:

Klimaendringene som fører til at isbreene smelter på Svalbard, gjør den globale oppvarmingen enda varmere, enda fortere.

Årsaken er at isbreene på Svalbard inneholder store mengder metangass. Drivhusgassen antas å være over 80 ganger sterkere enn karbondioksid (CO2).

Nå som isbreene smelter, frigjøres smeltevann spekket med metan.

Grunnvannet under breene på Svalbard anslås å inneholde omtrent 600.000 ganger mer metan enn vann som er eksponert for overflaten. – Det betyr at når det treffer atmosfæren, slipper vannet ut så mye metan som mulig – og det raskt.

Det sier Gabrielle Kleber, lederen for rapporten, til det amerikanske magasinet Wired.

Magasinet har publisert videoer som viser at gassmengdene er så store at de bobler gjennom isen og kan antennes.

Tilsvarer 30.000 kuer

Dermed skaper bresmeltingen på Svalbard en snøballeffekt som fremskynder den globale oppvarmingen.

Det er dårlig nytt, dersom vi skal klare å nå målet om å begrense global oppvarming og nå 2-gradersmålet vedtatt i Parisavtalen.

Forskerne bak studien anslår at det slippes ut omtrent 2300 tonn metan årlig bare fra Svalbard.

Det tilsvarer omtrent 30.000 kyr, ifølge Kleber. Kyr er en stor kilde til utslipp av metangass.

Svalbard blir ifølge forskerne varmet opp dobbelt så fort som resten av Arktis, som igjen varmes opp fire ganger raskere enn resten av verden.

Årsaken er at den smeltende havisen etterlater åpent hav som absorberer sollys mer effektivt og akselererer oppvarmingen.

Eldgammel gass frigjøres

Når permafrosten på Svalbard tiner, skaper det små bassenger av vann som inneholder lite oksygen. Mikrober i dette vannet «raper» ut metan. Jo varmere det blir, desto bedre trives mikrobene, og mer metan slippes ut.

Metanet bidrar igjen til økt drivhuseffekt og oppvarming av kloden.

I tillegg er også store lagre fylt med gass frosset fast i isen. Når isen smelter, frigjøres gassen. Smeltingen gjør også mørkere fjellområder mer synlige, som igjen absorberer sollys bedre enn det isen gjør.

Dermed blir det igjen en selvforsterkende effekt.

– Denne flere million år gamle gassen som har vært fanget i steinene, finner nå veier ut ved å utnytte grunnvannet. Det betyr at potensialet for utslippene er svært store, sier Kleber.

Stor usikkerhet

Likevel er det utfordrende å måle nøyaktig hvor mye metan og CO₂ som nå slippes ut som følge av den opptinede permafrosten.

For det første er det vanskelig å gjennomføre feltarbeid i Arktis. For det andre er noen av de omtalte mikrobene metanprodusenter, mens andre faktisk absorberer metanet.

Dessuten vil de nye landområdene frigjort fra isen potensielt være grobunn for ny vegetasjon - som igjen kan absorbere nye drivhusgasser.

Likevel er det tydelig at et område som tidligere ble ansett som permanent nediset, nå utvilsomt er i ferd med å tine.

– Folk som studerer karbonsyklusen, har lenge hatt en hypotese om at metan som i utgangspunktet er utilgjengelig på et eller annet tidspunkt kan bli tilgjengelig for å komme frem til overflaten.

Det sier Emily Stanley, biogeokjemiker ved University of Wisconsin til Wired.

Nå er altså mistanken bekreftet. Det kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen i årene som kommer.