Datatilsynet ber politiet om å redegjøre for oversikt over norske romer

Aftenposten har avdekket at politiet har kartlagt over 650 nordmenn med rom-bakgrunn. Nå er saken på Datatilsynets bord.

Aftenposten har avdekket at politiet har kartlagt over 650 nordmenn som tilhører rom-minoriteten i Norge. Oversikten strekker seg tilbake til de fire norske romernorske romerNorske romer, som tidligere ble kalt sigøynere, er en etnisk gruppe som kom til Norge i 1870-årene. I 1998 fikk de status som nasjonal minoritet. som overlevde holocaust. Det er også barn og avdøde personer i oversikten.

– Jeg tenker at dette er ulovlig virksomhet som umiddelbart må opphøre, sier advokat Mette Yvonne Larsen. Hun leder forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Politiets oversikt tok utgangspunkt i 14 personer med roller i pågående straffesaker. De 641 resterende sier politiet er nærstående familiemedlemmer av disse eller «øvrige personer».

Oversikten inneholder fødselsdato, personnummer, fullt navn og adresse for 88 personer. 567 er notert med initialer, alder, bostedskommune og antall straffesaker.

Mette Yvonne Larsen

Advokat og leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen

– Det er ikke tillatt å gjøre slike registreringer eller kartlegginger uten at disse har et legitimt formål og i utgangspunktet skal det være knyttet til etterforskning av et konkret straffbart forhold. Dette følger av politiregisterloven, sier Larsen.

Også advokat Jon Wessel-Aas mener det er grunn til å stille spørsmål ved lovligheten til politiets rom-oversikt, på grunnlag av det som kommer frem i Aftenpostens artikkel.

– I dette tilfellet fremstår det som ytterst tvilsomt om politiregisterlovens krav er oppfylt, ettersom behandlingen gjelder kartlegging av hele slekter, i flere generasjoner, basert blant annet på at de er rom-folk.

Reagerer på kartlegging av etnisk gruppe

Rom er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Det setter saken i et enda mer kritisk lys for advokatene.

– Jeg reagerer sterkt på at denne registreringen knytter seg til en konkret etnisk gruppe, en folkegruppe som fra før har opplevd overgrep og dårlig behandling i vårt samfunn, sier Larsen.

Les også

Det er grunn til å steile over romregisteret

Politiet har gjennomgående nektet for at de har laget et etnisk register eller en etnisk oversikt, og skriver at oversikten tar utgangspunkt i kriminalitet.

Politiregisterloven gir politiet adgang til å registrere opplysninger blant annet for å bekjempe kriminalitet, deriblant dersom de er knyttet til et kriminelt miljø.

Men når det gjelder behandling av personopplysninger om «rasemessig eller etnisk opprinnelse» stilles det strenge krav til nødvendighet dersom politiet skal innhente dette.

Jon Wessel-Aas

Advokat med blant annet personvern som arbeidsfelt

– Det kan godt hende at de begynte med kriminalitet som utgangspunkt, men så ble det en kartlegging av en etnisk gruppe. Da er det ikke en kartlegging av kriminalitet, men av romfolk som sådan, sier Wessel-Aas.

Wessel-Aas mener Datatilsynet bør foreta nærmere tilsyn av rom-oversikten. Og det skal de.

Datatilsynet: Fremstår som register

– Å etablere en oversikt over 650 personer er omfattende. Dette fremstår som et register over rom-befolkningen i Norge, sier juridisk fagdirektør Maren Vaagan i Datatilsynet.

Hun jobber med saker som gjelder politiets behandling av personopplysninger. Hun bekrefter at Datatilsynet har mottatt en henvendelse om kartlegging av rom-miljøet.

På bakgrunn av dette og opplysningene som er kommet frem i Aftenposten vil Datatilsynet undersøke om politiets kartlegging er lovlig.

Datatilsynet vil nå be Øst politidistrikt om en redegjørelse, opplyser Vaagan.

Øst politidistrikt gjorde ikke noen skriftlig vurdering av lovligheten til å innhente opplysningene. Dette er blant aspektene som Datatilsynet er interessert i å undersøke.

– Ved omfattende behandling av personopplysninger må man alltid gjøre grundige vurderinger. Dette gjelder særlig ved behandling av «særlige kategorier av personopplysninger» som etnisitet, skriver Vaagan.

Avviser kritikken

«Arbeidet tok utgangspunkt i et utvalg konkrete straffesaker, og ble utvidet med informasjon om øvrig kriminalitet. På den måten ville vi kunne få en viss oversikt over et samlet kriminalitetsbilde», skriver Thomas Stærk, fungerende leder for felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Øst politidistrikt, i en e-post.

Han har også oppgitt at andre familiemedlemmer har et «bekymringsfullt» stort antall straffesaker.

Stærk i Øst politidistrikt fastholder at de mener at oversikten er i tråd med loven.

«Vår vurdering har vært, og er fortsatt, at denne konkrete behandlingen er i henhold til kravene i politiregisterloven om behandling av personopplysninger», skriver han.

«Dette har vært en oversikt laget med utgangspunkt i kriminalitet, ikke i etnisitet».

Han skriver at politidistriktet imøteser Datatilsynets varslede gjennomgang.

«Vi ønsker også velkomment en debatt om våre metoder og virkemidler, og ikke minst en debatt om forebygging av kriminalitet og utenforskap.»