- Lytt til urbefolkningen!

Urfolk i Arktis merker allerede den globale oppvarmingen. Nå lover klimaforskerne at de skal bli flinkere til å lytte til urfolkenes tradisjonelle kunnskap.

I år som i fjor kom våren tidlig i Finnmark. I løpet av få dager forsvant snøen, og isen på elvene gikk opp. Reindriften måtte endre sine faste rutiner og parkerte snøscooteren lenge før de pleier. Skogen ble grønn rekordtidlig. Man merker også at vidda gror mer til.

De tydelige tegnene.

Nye fuglearter observeres i nord. I sjøen finner en fisk man aldri før har sett langs de kalde kyster, og botanikere observerer planter som nå begynner å trives der de før ikke har vært.Også snøen endrer seg. Der den tidligere var fast, er den nå myk. Dette hindrer fremkommeligheten. Med store temperatursvingninger blir det is på beitelandet, og reinsdyrene kommer ikke ned til maten.Både reindriftssamene og alle andre i Arktis må regne med forandringer i årene som kommer. Klimaendring er ikke noe som vil skje en gang i fremtiden. Den skjer nå.

Vitenskap og livserfaring.

I Kautokeino har Samisk høyskole tatt konsekvensen av forandringene. I et helt spesielt studium, Kunnskap via gjeting, lærer reindriftsungdom av viddas eldste. Her ser en for seg hvordan næringen kan overleve i et mildere og villere klima. Man setter vitenskap og lokal livserfaring sammen. Ofte viser det seg at den tradisjonelle kunnskapen i alle år har omfattet det forskerne nylig er kommet frem til.

Lytter til samene.

Reindriftens folk har egne perspektiver på endringene i naturen. Vi må innstille næringen vår etter naturen, sier Heidi Kitti, reineier og botaniker fra Kautokeino. Hun har lært mye av å lytte til samer med lang erfaring fra vidda.Urfolk og alle andre som bor i Arktis lever midt oppi klimaendringene. Helt nord i Alaska må et helt bygdesamfunn flytte siden havet er i ferd med å grave bort øya deres. Tidligere har isen ligget som en solid beskyttelse. Nå er den borte, og bølgene graver fritt i morenen.

Permafrosten.

Også nord i Russland forsvinner permafrosten. I alle år har man bygget på is, som om den skulle vare evig. Det gjør den ikke, og store boligblokker i betong flytter på seg, synker og slår sprekker. — Klimaendringene kommer kanskje ti ganger raskere i Arktis enn ellers i verden. Urfolkene i nord merker endringene først. Mange mennesker og store arealer er berørt, sier Robert Corell, som leder FNs klimapanel. Han er blant verdens fremste klimaforskere og er rådgiver for den amerikanske presidenten. Han ledet også arbeidet med den internasjonale klimarapporten ACIA.

Lytt til urfolkene!

Corell innrømmer at verdens klimaforskere burde lyttet mer til urfolkene. De som lever i og av naturen, vet mer om endringer og hvordan man kan tilpasse seg dem. Han har flere ganger besøkt Finnmark og Svalbard og vært pådriver for at sentrale politikere og forskere må oppsøke steder der virkningene av klimaendringene allerede er merkbare. Både på Svalbard og på Grønland trekker isbreene seg tilbake. En beregning viser at isen på Nordpolen kan være borte om 50 år. Allerede merker en at iskanten trekkes nordover. Hva skal da fangstfolk og isbjørn leve av?Reindriften er i dag undervurdert og underutviklet, sier reineier Johan Mathis Turi. Han foreleser på høyskolen om sin livslange erfaring, og ser at vitenskapsfolk og folk med lokalkunnskap burde snakket bedre sammen. Turi viser til at reindrift er en av svært få næringer som kan utnytte verdens store tundraarealer. Men når myndighetene griper inn med skrivebordsreguleringer, kan mye gå galt.- Om den tradisjonelle kunnskapen ble tatt på alvor, kunne mangfoldet i reindriften utvikles. Vår kunnskap om natur og klima burde vært viktig for forvaltningen, sier han.Urfolks språk er rikt på naturbeskrivelse. Samisk har minst 40 ord for snø og minst like mange for reinen. Derfor blir beskrivelsen av naturen og endringer i miljøet mer presis.

Ulike perspektiver.

Professor Ole Henrik Magga i Kautokeino har merket seg store avvik mellom vitenskap og urfolks kunnskap. - Når en biolog beskriver rein, dreier det seg om alder, vekt og reproduksjon. Når en reineier beskriver det samme dyret, forteller han om oppførsel, mobilitet, posisjon i flokken, vilje til å følge eller lede og hvordan den tar seg av kalven, sier han.Magga er opptatt av at urfolks kunnskap skal brukes og respekteres.- Vi må lytte mer til hverandre, vi må bygge broer. Mange reineiere tror ikke på forskerne, siden de ikke forstår og ikke lytter, sier han.Brundtland-kommisjonen slo i 1987 fast at verdens ledere må bruke urfolks kunnskaper. Men det skjer likevel ikke. Innen landbruket lytter man med største selvfølgelighet til bonden. Men når det gjelder urfolks næringer, lytter man sjelden til reineieren, sier Magga, som mener dette blant annet henger sammen med at urfolks kunnskap ikke er skrevet ned.