De hindrer at unge blir utsatt for tvangsekteskap, trusler og vold. Det er en grunn til at de nå får flere kolleger.

Nå vil regjeringen gi mer penger til kampen mot æresrelatert vold.

De er der når elevene spiser skolefrokost. De henger ofte med ungdommene i friminuttet. Men de har en annen rolle enn skolens miljøarbeidere.

Solfrid Hanna og Guled Arab er minoritetsrådgivere ved Etterstad videregående skole i Oslo, en yrkesrettet skole med 750 elever som har 44 forskjellige morsmål i tillegg til norsk.

Minoritetsrådgiverne skal forebygge at unge blir utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og ulike former for æresrelatert vold. Mange ungdommer med minoritetsbakgrunn står i et krysspress. Rådgiverne hjelper ungdommene til å gjøre egne valg og leve frie liv. De har taushetsplikt, men også plikt til å varsle andre instanser i alvorlige tilfeller.

– Vi har saker der vi må vise videre til for eksempel politi eller barnevern, som når ungdom er utsatt for psykisk og fysisk vold. Men da gjør vi det i samarbeid med eleven, sier Hanna.

Aftenposten møter minoritetsrådgiverne i skolegården sammen med arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). Hun har en nyhet fra statsbudsjettet som legges frem fredag.

Regjeringen styrker ordningen med minoritetsrådgivere med seks nye stillinger, varsler Persen.

Hun forteller at Aftenpostens artikkelserie om æresrelatert seksuell vold har rystet henne:

• Overgrepsutsatte Raheel Syed ble fortiet av storfamilien.
• Fagfolk mener seksuelle overgrep i minoritetsmiljøer er så vanlig at mange jenter tror det er en del av oppveksten.

– Vi får igjen bekreftet behovene for innsatsen på området, sier statsråden om Aftenposten-artiklene.

I løpet av neste år vil det være 65 minoritetshjelpere i norsk skole. At ungdommen trenger dem, er ikke minoritetsrådgiverne i tvil om. Det forteller nemlig de unge selv.

– Takk for mer frihet

– Det som er veldig fint med å være minoritetsrådgiver, er at vi innimellom kan få en tekstmelding med «Tusen takk, nå har jeg faktisk mer frihet». Selv om vi vet at jobben deres ofte ikke er over ennå, sier Solfrid Hanna.

På Etterstad videregående skole er tre av fire elever gutter.

– En del gutter som går her, opplever at familien ikke synes de gjorde riktig utdanningsvalg. Foreldrene vil helst at de skal studere økonomi, ikke yrkesfag, sier Arab.

Minoritetsrådgiverne må ofte bruke lang tid på å nå frem til guttene.

– Fordi gutter vi møter på, kan opprettholde en fasade. Da må vi bruke mer tid og bygge tillit, bli kjent med dem. Da får vi mulighet til å komme i posisjon slik at også de kan fortelle sine historier, forklarer Guled Arab.

Guttene åpner seg gjerne om press og forventninger hjemmefra.

– Det kan gå på både yrkesvalg og hva slags venner de har.

Dette kan de i samarbeid med eleven ta opp med foreldrene.

– Vi jobber for å få dem til å akseptere ungdommens valg og at de skal se at de trives her.

Guled Arab forteller at noen unge bryter med slekt og familie. Men rådgiverne jobber for at ungdommene skal unngå det.

– Unge som har det vanskelig, ønsker ikke å bryte med familien. De vil at foreldrene skal forstå deres ønsker og hvordan de har det.

Styrker feltet

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) som har ansvaret for ordningen med minoritetsrådgivere. De har bestemt at to av minoritetsrådgiverne blir ansatt i voksenopplæringen, trolig i Bærum og Rosenhoff i Oslo.

– Vi ser at jo flere minoritetsrådgivere vi får, desto flere saker avdekkes, sier Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn.

Hun viser til at minoritetsrådgiverne håndterte hele 950 saker i fjor. Direktør Rieber-Mohn mener innsatsen inn mot de voksne er riktig.

– På voksenopplæringen kan man nå mange som kanskje er enda mer sårbare, fordi de ikke kjenner til de rettigheter man har i Norge, påpeker hun.

Trykket størst på videregående

– Burde det ikke være minoritetsrådgivere ved alle skoler, i hvert fall alle videregående skoler i Norge?

– Jeg tror nok vi kan være enige om at det er viktig at det er ved flere enn i dag. Men det jobber vi for, sier Persen.

– Kan det bli aktuelt med flere minoritetsrådgivere ved ungdomsskoler, for å nå flere elever i yngre alder?

– Vi har jo minoritetsrådgivere ved en del ungdomsskoler. Jeg tror på at det i en del tilfeller kan være viktig, men samtidig er det riktig at hovedinnsatsen er på videregående skoler, for der er ungdommene i en særlig utsatt posisjon.