Norge frikjent i Den europeiske menneskerettsdomstolen

Miljøorganisasjonene fikk ikke medhold i at statens utlysning av nye oljelisenser i Barentshavet var i strid med menneskerettighetene. Likevel mener de dommen var en full seier.

Det er Greenpeace og Natur og Ungdom som står bak søksmålet.

Det opprinnelige klimasøksmål mot staten gikk tre runder i det norske rettssystemet.

Organisasjonene mente statens utlysning av nye letelisenser for olje og gass i Barentshavet i 2016 gjennom den såkalte 23. konsesjonsrunden var i strid med Norges klimaforpliktelser.

Miljøorganisasjonene tapte i Høyesterett i 2020. Organisasjonene og seks klimaaktivister klaget deretter Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstolenDen europeiske menneskerettsdomstolenDen europeiske menneskerettighetsdomstolen er en domstol som behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettskonvensjonen fra 1950. Domstolen, som ble opprettet i 1959, holder til i Strasbourg i Frankrike og er en del av Europarådet. Norge sluttet seg til domstolen 30. juni 1964. Kilde: SNL (EMD).

Organisasjonene mener at statens utlysning av letelisensene strider mot menneskerettigheteskonvensjonens paragraf 8, fordi konsekvensene for klimaet ikke var godt nok undersøkt.

Dette var ikke EMD enige i. Men dommen legger samtidig flere føringer som kan få store konsekvenser for norsk oljepolitikk.

• Les hele dommen her.

Aasland: – Klimahensynet ivaretatt

Domstolen kom frem til at staten ikke har brutt menneskerettighetene i da de utlyste nye letelisenser i konsesjonsrunden.

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier regjeringen er svært fornøyd med at domstolen gir Norge medhold.

– Domstolen slår klart fast at vi ikke bryter menneskerettighetene og at klimahensyn blir ivaretatt på en solid og demokratisk måte gjennom de omfattende prosessene fra åpning og frem til eventuell utvinning, sier Aasland til E24.

Men også miljøorganisasjonene betegner dommen som en stor seier.

Legger strenge føringer for norsk oljepolitikk

– Dette er en full seier på alt annet enn resultatet, sier Jenny Sandvig.

Hun er advokat i Simonsen Vogt Wiig, og representerer miljøorganisasjonene sammen med Emanuel Feinberg i Glittertind og Cathrine Hambro i Bull.

Hun sier dommen gir miljøorganisasjonene medhold på en rekke viktige punkter:

• Domstolen legger til grunn at en stat som et minimum må utrede utslipp av klimagasser som olje- og gassvirksomheten vil føre til, selv om oljen og gassen selges til andre land.
• Det må også vurderes om disse utslippene er kompatible med de folkerettslige forpliktelsene til å begrense utslipp.
• En offentlig høring om dette må finne sted når alle muligheter fortsatt er åpne, og forurensning kan unngås.

– Produksjon i strid med menneskrettighetene

– Når de likevel konkluderer med at åpningen for leting ikke krenker menneskerettighetene, er det fordi de forutsetter at ethvert felt der det er snakk om å produsere, blir konsekvensutredet basert på oppdatert vitenskap før en godkjenning gis.

– Det har ikke skjedd for noen norske felt i produksjon eller utbygging på norsk sokkel, sier Sandvig.

Hun sier dommen i praksis slår fast at norsk olje- og gassproduksjon i dag er i strid med menneskrettighetene.

Sandvig mener uttalelsene i dommen styrker miljøorganisasjonenes argumenter i saken om godkjenning av tre omstridte olje- og gassfelter i Nordsjøen, som skal opp i Borgarting lagmannsrett.

Natur og Ungdom: – Historisk avgjørelse

Sigrid Hoddevik Losnegård er leder i Natur og Ungdom. Til tross for at de ikke har fått medhold, mener hun at dommen er viktig.

– Den viktigste som vi ser nå, er at EMD fastslår én gang for alle at konsekvensene av nye oljefelt for klimaet må utredes. Det gjør ikke den norske staten, sier Losnegård, til NRK.

Hun forklarer at EMD i dommen legger vekt på at klimaeffekter må utredes før produksjonen er i gang.

– Derfor vil dette være en historisk avgjørelse, som endrer norsk oljepolitikk.

Energidepartementet er imidlertid ikke enig med Natur og Ungdom.

– Konsekvensene av nye olje- og gassprosjekter utredes grundig. Som følge av Høyesteretts dom i 2020 utredes også forbrenningsutslipp forut for myndighetenes godkjennelse av enkeltprosjekter. Dette gjøres nå gjennom konsekvensutredninger som den enkelte operatør gjennomfører, og sender på alminnelig høring, før nye prosjekter legges frem for departementet for godkjennelse, sier energiminister Terje Aasland i en uttalelse til Aftenposten.