Sport

Trener overgrepsdømt i 2014: Eier lekeland i dag

Etter å ha blitt dømt for overgrep mot fem unge kvinner, er den tidligere treneren i dag eier av et lekeland, samt et treningssenter der mindreårige har adgang.

MÅ IKKE VISE ATTEST: Private aktører må ikke vise politiattest selv om de jobber med barn og unge. Bildet er fra et av landets mange aktivitetsparker, og har ingen sammenheng forøvrig med innholdet i denne saken. Foto: Magnus Reneflot / Samfoto (illustrasjon)

  • Anders K. Christiansen, VG
    Journalist, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

Mens en person som jobber med mindreårige i den organiserte idretten må kunne legge frem en politiattest uten merknader, gjelder ikke dette kravet i det private.

Etter en omfattende kartlegging kan VG nå avsløre at minst seks personer som er dømt for seksuelle overgrep i idretten, i etterkant av dommen har eid, drevet eller jobbet i privat virksomhet rettet helt eller delvis mot barn og unge. Flere av dem har vært enten privattrenere eller driftet treningssenter.

I tillegg har en syvende overgrepsdømt mann ansatt en mindreårig etter dommen.

Malin van der Hagen, jurist i Stine Sofies Stiftelse, mener regelverket for politiattester bør endres:

– Barns trygghet og sikkerhet skal ikke måtte være avhengig av om foreldrene velger idrettsaktiviteter i privat eller offentlig regi, sier hun.

Erklært uskikket

I dommen mot treneren som eier et lekeland i dag, trekkes det frem at posisjonen hans som eier og instruktør i et privat idrettsselskap ble misbrukt for å oppnå seksuell omgang med flere jenter.

Retten erklærte ham også uskikket og fradømte ham i 2014 retten til å være instruktør, trener eller å ha ledende stillinger for jenter under 20 år for en periode på fem år.

På treningssenteret han eier i dag, tilbys det trening for mindreårige. På aktivitetssenteret arrangeres det blant annet barnebursdager og andre aktiviteter for unge.

Les også

Forbannet Raja lover å ta grep etter overgreps­avsløringer

Mannens advokat presiserer at vedkommende ikke er trener eller har noen annen aktiv rolle ved treningssenteret. På aktivitetssenteret har han heller ikke noen aktiv rolle opp mot mindreårige, ifølge advokaten.

REAGERER: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf). Foto: Harald Henden

Statsråden reagerer

VG avslørte i november at det siden 2005 har blitt felt dom for overgrep mot minst 211 barn og unge i idretten. Dette fordeler seg på 97 gjerningsmenn.

Av disse 97 eier, driver eller jobber altså seks i privat virksomhet rettet helt eller delvis mot barn, i tillegg til mannen som har ansatt en mindreårig ved bedriften sin.

Videre har tre andre reist til utlandet og fire har omgått politiattestordningene og vært aktive i den organiserte idretten (se faktaboks).

Det betyr at snaut 15 prosent av mennene dømt for overgrep i idretten, har fortsatt å ha roller der de kommer i kontakt med mindreårige.

– Det er uholdbart. Det er så viktig at man kan være trygg, både som foreldre som sender barna på trening, men ikke minst at ungene kan være trygge på at de ikke utsettes for vold eller overgrep, sier Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf) til VG.

Åpner for endring

Barne- og familieministeren har iverksatt en høringsrunde for å drøfte mulige endringer i politiattestordningen. En arbeidsgruppe fra flere departementer foreslår at det ikke innføres krav om politiattest for private aktører som treningssentre og lekeland.

– Men i den påfølgende høringsrunden var det veldig mange som var uenige med arbeidsgruppen. De mener at det bør innføres politiattester også for private aktører. Og jeg er langt på vei enig med dem, sier Ropstad.

Les også

Trenerprofil forsvarte overgrepsdømt – får fortsette i Bergen rideklubb

– Men er det vanskelig når det er snakk om privat virksomhet? De har jo ikke yrkesforbud?

– Det er så viktig at det ikke er hull i regelverket. Det er derfor vi ønsker en helhetlig gjennomgang, for å gjøre det vi kan slik at det ikke skal bli mulig å utnytte situasjonen, sier han.

Feil signaler

I Stine Sofies Stiftelse, som ble etablert i etterkant av Baneheia-saken i 2000, er man opptatt av at aktører som jobber med barn og unge skal ha en plikt til å innhente politiattester.

Altså at det ikke skal være en såkalt «kan-bestemmelse».

– Det er klart at det sender feil signaler dersom overgrepsdømte personer drifter aktiviteter for barn og unge, sier stiftelsens jurist Malin van der Hagen.

– Nesten 15 prosent av de overgrepsdømte i vårt materiale har jobbet med barn mens de har vært siktet, tiltalt eller etter domfellelse. Hva tenker du om det?

– Dette viser at det fortsatt er store hull i politiattestordningen. For at politiattestordningen skal fungere etter sin hensikt må det føres tilsyn med at politiattestene faktisk blir innhentet og fulgt opp på jevnlig basis, sier van der Hagen.

Videre legger hun til:

– Det må åpnes for innhenting av nye attest etter en viss tid. Politi og påtalemyndighet må enkelt kunne gi beskjed dersom personer som jobber med barn blir siktet, tiltalt eller dømt. Og dette bør gjøres gjennom digitale løsninger som forhindrer forfalskning av attester. Hvis ikke er ordningen dessverre lett å omgå, slik VGs materiale viser, sier hun.

  • HAR DU OPPLEVD seksuelle overgrep og trenger noen å snakke med? Da kan du for eksempel ringe hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, ta kontakt med ditt nærmeste Nok-senter eller gå til overgrepsmottaket i din del av landet.

Les mer om

  1. Overgrep
  2. Treningssenter
  3. Kjell Ingolf Ropstad