Gigantdemning ødelagt: – Ekstremt dårlig nytt for Ukraina

Katastrofalt for Ukraina, sier eksperter. Men hendelsen kan ha avslørt Putins plan.

I månedsvis har ukrainerne planlagt et stort angrep for å ta tilbake eget land fra Russland.

De siste dagene har Ukraina gjennomført flere angrep langs fronten. De gjorde fremgang rundt Bakhmut og intensiverte angrepene i sør. Om det var starten på offensiven eller ikke, Ukraina var på gli.

Så begynte vannet å fosse fra Kakhovka-demningen.

– Dette får katastrofale konsekvenser for ukrainerne, sier Tom Røseth til Aftenposten. Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

Han mener det også får noen negative konsekvenser for russerne. Ifølge Røseth er det særlig én ting som peker mot at russerne står bak den ødelagte demningen.

Må tilpasse strategien

– Russerne har jo minelagt broen. Det er jo velkjent, sier Røseth:

– Spørsmålet er hvorfor de har minelagt den i utgangspunktet? Det er jo fordi det er del av en plan om å sprenge den, gitt en trussel fra ukrainerne.

Røseth mener at det tvinger ukrainerne til å tilpasse strategien sin:

• Oversvømmelsene vil gjøre det umulig å krysse elven Dnipro sør for Kakhovka-demningen.
• Ukrainerne får mindre valgfrihet. Soldatene må trekke nordover og østover.
• Frontlinjen blir kortere og lettere for russerne å forsvare.

– Det begrenser det operasjonelle handlingsrommet til Zaporizjzja og Donbas, sier Røseth.

Men demningskollapsen har også andre konsekvenser. Den er heller ikke bare godt nytt for russerne.

Økt usikkerhet

Området som rammes, er stort. Jordbruk, industri og sanitærsystemer kan gå dukken i vannmengdene.

– Vi vet ikke hvor stor denne kollapsen er og hvor mye vann som fosser gjennom, sier pensjonert generalløytnant Arne Bård Dahlhaug.

Han har tidligere ledet observatørkorpset til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (Osse) i regionen.

Men dersom det var mye vann i demningen, kan kollapsen potensielt ramme flere hundre tusen ukrainere som bor i området. Ukraina satte tirsdag i gang en storstilt evakuering av 17.000 mennesker.

Ytterligere 25.000 bør evakuere, sier den ukrainske riksadvokaten Andrij Kostin.

I tillegg brukes vann fra demningen til å kjøle ned atomreaktorene i Zaporizjzja-kraftverket. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier at det finnes andre kilder til kjølevann. Men Dalhaug understreker at dette bidrar til å øke usikkerheten.

Men dersom det er russerne som har sprengt demningen, har dette også en pris. Fra demningen i Kakhovka går det en kanal sørover. Den er viktig for russerne.

Vannproblemer

Kanalen frakter drikkevann til Krymhalvøya, som Russland annekterte i 2014. Området har stor symbolsk og strategisk betydning for Russland.

– Vi vet ikke hvordan denne sprengningen påvirker vanntilførselen, sier Dalhaug.

Men russerne har tidligere klart seg uten. Etter annekteringen skrudde ukrainerne av vanntilførselen. Da måtte russerne frakte vann til Krym fra Russland.

– Men dette var jo enormt tungvint, understreker Dalhaug.

– Snodig

De verste oversvømmelsene vil også ramme østsiden av Dnipro-elven. Det er et område under russisk kontroll.

– Det er mye som er snodig ved dette, sier Palle Ydstebø. Han er hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen.

Han mener at man ikke kan utelukke at demningen har brutt sammen. Men dersom den er sprengt, så er det med ladninger som er gjort klare på forhånd.

– Om det er tilsiktet, eller om det er sprengstoff som er lagt og gått av med en tilfeldighet, vet vi ikke ennå, sier Ydstebø.

Kan avsløre Putins plan

Selv om det kan redusere ukrainernes handlingsrom, var det mange utfordringer knyttet til å gjennomføre en offensiv over den delen av Dnipro som nå er oversvømt:

– Det er et krevende angrep å få til, for russerne kontrollerer elven med artilleri, sier Ydstebø.

Hvis russerne står bak, avslører det noen viktige ting om planene deres, forteller han:

– Om det er russerne, forteller det at Russland ikke har noen offensive ambisjoner mot for eksempel Odesa, som var et mål tidligere i krigen.

Ikke første gang

Tom Røseth ved Forsvarets høgskole understreker at det ikke ville være første gang i Russlands historie at landet benytter seg av en lignende strategi i området.

I 1941 sprengte Joseph Stalin demningen DniproHES, ved Zaporizjzja. Målet var å hindre tyskernes offensiv. Mellom 20.000 og 100.000 sivile antas å ha mistet livet i oversvømmelsene.

En arkivsak fra The Guardian omtaler hendelsen i 1941:

– Alle tiltak ble gjennomført for å hindre at tyskerne kan benytte demningen og maskiner, sa en talsperson for sovjetiske myndigheter, sitert kun med etternavnet Lozovskij.

– Her vil ikke tyskerne finne råmaterialer, mat eller maskiner, føyde talspersonen til.