Verden

Joe Biden ga et viktig løfte. Nå krysser rekordmange venezuelanere grensen.

Økonomisk krise, politisk uro og koronapandemien har rammet Venezuela hardt. Nå søker de lykken i USA.

Marianela Rojas (t.h.) klemmer andre venezuelanere etter at de har kommet seg trygt over grensen til USA.
  • NTB-AP
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Marianela Rojas gråter i bønn sammen med de andre venezuelanerne som har forsøkt å krysse grensen til USA. Det er et tårevått pusterom etter gåturen gjennom deler av Rio Grande-elven som har ført dem til grensen mellom USA og Mexico.

For kun noen sekunder siden tråkket hun på amerikansk jord for aller første gang.

– Jeg sier det ikke igjen, avbryter en amerikansk grensevakt, og gir ordre på spansk om at Rojas og de andre skal komme seg inn i lastebilen.

Den skal frakte dem til interneringssentre for å ha krysset grensen ulovlig.

– Dere kan kun ha pass og penger i hendene. Alt annet – øreringer, smykker, ringer og klokker, skal legges i ryggsekker. Hatter og skolisser også.

Dette er en normal scene ved den amerikanske grensen. Her forsøker tusenvis å komme seg inn i landet hvert år.

Men disse menneskene er ikke bønder og lavtlønnede arbeidere fra Mexico og Mellom-Amerika, som vanligvis utgjør majoriteten av dem som krysser grensen.

De er bankfolk, leger og ingeniører fra Venezuela. Nå flykter de fra uro, konflikt og finansiell krise i hjemlandet, som nå lider hardt under koronapandemien.

Les også

En humpete start for Kamala Harris

På jakt etter et bedre liv

En gruppe migranter krysser Rio Grande-elven ved grensen mellom Mexico og USA. Majoriteten av dem er fra Venezuela.

Kun to dager etter at hun krysset grensen, har Rojas flyktet fra amerikansk internering og tatt en buss ut av byen Del Rio i Texas.

Mellom telefonsamtaler hjem, forteller 54-åringen at hun flyktet fra den vanskelige situasjonen i Venezuela for noen år siden. Der etterlot hun seg både huset sitt og jobben som grunnskolelærer. Hun ville prøve å søke lykken i Ecuador.

Men da det lille arbeidet med å rengjøre hus tørket ut, bestemte hun seg for å reise igjen. Denne gangen uten barna.

– Alt er over, det er over, sier hun på telefonen, og begynner å gråte når barnebarnet dukker opp skjorteløs på skjermen.

Rekordmange på flukt til USA

Forrige måned ble 7.484 venezuelanere møtt av amerikanske grensevakter langs USA-Mexico-overgangen. Det er det høyeste antallet på nesten to tiår. Flere er del av den nye flyktningstrømmen – pandemiflyktninger.

Av de nesten 17.306 venezuelanerne som har ulovlig krysset USAs sørlige grense siden januar, har mange bodd årevis i søramerikanske land. Siden president Nicolás Maduro tok makten i 2013, har nesten seks millioner mennesker utvandret fra Venezuela.

Noen er regjeringsmotstandere som frykter trakassering og fengsling i hjemlandet. Men de aller fleste rømmer fra den langvarige økonomiske krisen. Den har vært preget av langvarige strømbrudd og mangel på mat og medisiner.

Da pandemien traff, ble mange tvunget til å flytte på nytt.

Venezuelanske migranter ser ut av lastebilen som skal frakte dem til internering på grensen.

I dag møter flere venezuelanere mennesker på grensen som kommer fra land de opprinnelig flyktet til. I år har langt flere fra Ecuador og Brasil reist til USA. I tillegg kommer flere fra fjerntliggende nasjoner som India og Usbekistan.

Alle kommer fra land som er hardt rammet av pandemien.

Statistikk fra den amerikanske regjeringen viser at 42 prosent av alle familiene som ble oppdaget langs grensen i mai, kom fra andre steder enn Mexico, El Salvador, Guatemala og Honduras, hvor de fleste tradisjonelt kommer fra. I 2019 kom kun 8 prosent fra disse landene.

Sammenlignet med andre migranter har venezuelanerne visse privilegier. Det reflekterer deres tidligere sterke økonomiske stilling, høyere utdanningsnivå og den amerikanske politikken som har mislykkes i å fjerne Maduro fra makten.

Derfor prøver de færreste å rømme fra amerikanske grensemyndigheter. I stedet blir de frivillig med for å søke asyl.

– Jeg trodde aldri jeg skulle gjøre dette

En venezuelansk migrant holder en pose med det hun har av personlige eiendeler etter å ha overgitt seg til den amerikanske grensepatruljen langs grensen.

Da 27 år gamle Lis Briceno fullførte utdannelsen som petroleumsingeniør i Venezuela, fikk hun ikke jobb uten å erklære lojalitet overfor det sosialistiske regimet. Hun nektet og flyttet i stedet til Chile for noen år siden.

Der fikk hun jobb hos et teknologiselskap. Men etter kort tid sto også Chile overfor politisk uro. Da pandemien kom, mistet hun jobben.

For å ha råd til reisen til USA måtte Briceno selge nesten alt: kjøleskapet, en telefon og sengen sin. Det som ble igjen, ble pakket sammen i en ryggsekk.

– Jeg hadde alltid planer om å reise til USA på ferie for å besøke alle stedene jeg har sett på film. Men å gjøre dette? Aldri, forteller hun.

27 år gamle venezuelanske Lis Briceno kjøper en bussbillett til Houston på hjelpesenteret i del Rio etter å ha overgitt seg til amerikanske myndigheter etter å ha krysset grensen ulovlig.

Mange sentralamerikanere tilbringer flere måneder på å vandre gjennom jungelen eller blir stuet inne på et godstog. De fleste venezuelanere når derimot USA på så lite som fire dager.

De fleste flyr først til Mexico by eller Cancún før de drar videre. De første fire månedene i år kom nesten 45.000 venezuelanere hit.

På Facebook har det dukket opp flere smuglere som kamuflerer seg som «reisebyråer». De tilbyr problemfri transport til USA for rundt 3.000 dollar, cirka 34.000 norske kroner.

– Fra et finansielt ståsted er de fleste forberedt på denne reisen, sier Tiffany Burrow, som driver flyktningsenteret Val Verde Border Humanitarian Coalition Shelter i Del Rio.

Der kan nyankomne migranter spise, vaske seg og kjøpe bussbilletter til Miami, Houston og andre byer som har et stort antall venezuelanske innbyggere.

De fleste får godkjent asylsøknad

En ung venezuelansk jente står sammen med moren sin mens de venter med amerikanske grensevakter etter å ha overgitt seg til amerikanske myndigheter.

I mars kunngjorde president Joe Biden at han ville gi midlertidig beskyttelsesstatus til rundt 320.000 venezuelanere. Statusen gir dem rett til å jobbe i USA og beskyttelse mot utvisning.

Nyankomne ikke kvalifiseres under denne bestemmelsen. Likevel får de aller fleste venezuelanerne som ber om asyl, godkjent status. Det er delvis fordi den amerikanske regjeringen har bekreftet påstander om politisk undertrykkelse i Venezuela.

Kun 26 prosent av venezuelanske asylsøknader til ble avvist i år. Til sammenligning fikk 80 prosent av asylsøkere fra fattigere og mer voldsrammede land i Mellom-Amerika avslag, ifølge Syracuse University.

– Jeg kan skrive asylsøknaden deres nesten utenat, sier innvandringsadvokat Jodi Goodwin i Harlingen, Texas.

Han har representert over 100 venezuelanere.

– Dette er høytutdannede mennesker som kan ta til orde for seg selv og fortelle historien sin på en kronologisk og enkel måte som dommeren forstår.

– Bedre å vaske toaletter i USA

Selv de som står overfor utvisning, har fortsatt håp.

I dag er alle flyreiser mellom Venezuela og USA innstilt. Det er en direkte konsekvens av at Trump-administrasjonen brøt sitt diplomatiske forhold til Maduro i 2019. I stedet anerkjente USA Juan Guaidó som landets rettmessige leder.

Dette gjør utvisning nærmest umulig.

I mellomtiden håper venezuelanerne som reiser fra Del Rio, å få kontakt med sine kjære i USA. De er overbevist om at landet vil by på langt flere muligheter enn Venezuela.

I hjemlandet ville 27 år gamle Lis Briceno tjent knappe 50 dollar i måneden.

– Sannheten er at det er bedre å vaske toaletter her enn å være ingeniør i Venezuela.

Les også

  1. Migrantbølgen er allerede en stor hodepine. Den kan bli et politisk mareritt.

  2. Små barn skaper store problemer for Biden

Les mer om

  1. Migrasjon
  2. USA
  3. Venezuela
  4. Grensekontroll
  5. Nicolás Maduro
  6. Asyl