Machado om fredsprisen: – I dag setter vi vår lit mer enn noen gang til president Trump

Maria Corina Machado sier i sin første uttalelse etter tildelingen av Nobels fredspris at prisen er en enorm anerkjennelse. Andre er kritiske til at 58-åringen får prisen.

Torsdag formiddag ble det klart at Nobels fredspris for 2025 tildeles den venezuelanske opposisjonslederen María Corina Machado (58).

– Vi er ved terskelen av seier, og i dag setter vi vår lit mer enn noen gang til president Trump, det amerikanske folk, folket i Latin-Amerika og verdens demokratiske land, skriver hun blant annet på X.

Hun skriver også at prisen er en stor anerkjennelse av «alle venezuelaneres kamp».

– Venezuela skal være fritt, skriver Machado.

Første vinner fra Venezuela

Machado er den første fra Venezuela og den fjerde fra Sør-Amerika som vinner Nobels fredspris. Hun får prisen for å ha vist ekstraordinært sivilt mot i kampen for frie valg i Venezuela. Hun har utfordret det autoritære styret til Nicolás Maduro.

Machado er utdannet ingeniør, men har vært politisk engasjert i mange år. Hun er leder for partiet Vente Venezuela, var medlem av Venezuelas parlament fra 2011 til 2014 og grunnla valgobservasjonsorganisasjonen Súmate i 2002.

Machado er skilt og har tre barn. I Venezuela lever hun i skjul og flytter seg rundt.

– Det siste året har hun blitt tvunget til å leve i skjul, men har likevel forblitt i Venezuela, noe som har inspirert millioner av mennesker, sier Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes.

Mobiliserte hundretusenvis

Machado har siden 2023 hatt forbud mot å inneha offentlige verv. Derfor har hun ikke kunnet stille som opposisjonens presidentkandidat. I presidentvalget i 2024 ga hun sin støtte til Edmundo González Urrutia, som representerer et av de andre opposisjonspartiene.

Hun mobiliserte så flere hundretusener av frivillige på tvers av politiske skillelinjer. De fikk opplæring som valgobservatører for å sikre et rettferdig valg, til tross for risikoen for trakassering, arrestasjon og tortur, ifølge Nobelkomiteen.

Innbyggere over hele landet deltok og sørget for at valgresultatet kunne kontrolleres og dokumenteres før regimet kunne ødelegge stemmesedler og lyve om resultatet. Innsatsen av en samlet opposisjon både før og under valget var innovativ, modig, fredelig og demokratisk, mener komiteen.

– Valgresultatet viste at opposisjonen klart hadde vunnet valget, men regimet nektet å akseptere dette resultatet og klamret seg til makten, sier Watne Frydnes.

Venezuela har utviklet seg fra et relativt demokratisk og blomstrende land til en brutal og autoritær stat som nå lider humanitært og er i økonomisk krise, understreker han.

Mannen Machado nevner i sin uttalelse, USAs president Donald Trump, har selv vært tydelig på at han mener at burde få Nobels fredspris. En talsperson for Det hvite hus gjør det klart at USA er misfornøyd.

– Nobelkomiteen beviser at de setter politikk over fred, skriver talsperson for Det hvite hus, Steven Cheung, på X.

Rødt: - En dårlig idé

Det er altså ikke alle som mener Machado burde fått fredsprisen. Rødt-politiker Bjørnar Moxnes er en av dem som mener at Machados støttende linje overfor Trump er problematisk.

– I en situasjon der flere FN-eksperter har fastslått at USA bryter folkeretten med militære angrep på sivile båter utenfor Venezuelas kyst, og Demokratene i USA advarer om at Trump er i ferd med å starte en ulovlig krig mot Venezuela, er det en dårlig idé å gi fredsprisen til en venezuelansk politiker med tette bånd til Trump, og som åpent støtter ham, skriver han på Facebook.

Videre skriver han at han mener denne fredsprisutdelingen ikke er i tråd med Nobels testamente.

Leder i Latin-Amerikagruppene i Norge, Juan Grajales, mener også at det er urovekkende at fredsprisen har gått til Machado.

– Venezuela har over tid stått i en alvorlig politisk og humanitær krise, og det er viktig å jobbe for en fredelig og demokratisk løsning for det venezuelanske folket, skriver Grajales.

– Latin-Amerikagruppene i Norge synes det er urovekkende at fredsprisen gis til en person som har bedt om militær intervensjon i Venezuela, arbeidet mot fredsforhandlingene i landet og har politiske allianser med autoritære ledere på ytre høyre i Europa, Israel, USA og Latin-Amerika.