Sønnene på 8 og 12 måtte bli igjen alene da foreldrene dro fra Polen for å jobbe
Foreldrene måtte forlate sønnene i Polen. I dokumentaren «I am Kuba» setter regissør Åse Svenheim Drivenes søkelys på en skyggeside av det moderne familielivet i Europa.
«Slutt å være så sjefete.»
«Jeg må være så sjefete. Fordi mamma ikke er her.»
Dokumentaren I am Kuba er en moderne familiefortelling uten mor og far.
Bedriften hvor den polske familien Pyrek selger brudekjoler har gått konkurs og de sitter igjen med et lån de ikke klarer å håndtere. Valget står mellom å selge huset, eller forlate hjem og barn.
VIDEOKLIPP FRA DOKUMENTAREN: «Ikke fortell læreren at du er alene»
Alene hjemme
Mor reiser for å jobbei Østerrike, far får arbeid i Skotland. Tilbake i Polen sitter 12 år gamle Kuba og lillebroren Mikolaj (8), som strever med å ta vare på seg selv. Samtidig går en rekke ulike omsorgspersoner inn og ut av huset for å lage mat til guttene og minne dem om leksene.
I europeisk sammenheng er historien mindre unik enn man skulle tro. Det finnes ikke sikre tall på hvor mange europeiske barn som lever som euro-orphans, men EU-nettverket «Children left behind» anslår at 500.000 barn mangler far, mor eller begge foreldrene som et resultat av at arbeidsmigrasjon.
Utbredt problem i Polen
I Polen er rundt 100.000 barn «foreldreløse», mens en nasjonal undersøkelse i landet anslår at mellom 1-1,5 millioner barn mellom 9 og 18 år har opplevd separasjon fra minst en av foreldrene i løpet av en tre års periode.
VIDEOKLIPP FRA DOKUMENTAREN: Alene hjemme
Kuba og lillebroren Mikolaj snakker ofte med mamma i telefonen.
«Går det bra? Klarer du deg?»
«Nei.»
Tilbake i nåtiden møter vi mor Danuta Pyrek (42) og nå 16 år gamle Kuba Pyrek på Skype.
Etter flere år adskilt kunne guttene ta med seg hunden og flytte til Wien hvor Danuta jobber som hushjelp.
Nytt liv i Wien
– Tiden fra hverandre har ikke endret forholdet jeg har til min mor. Om noe er det bare blitt sterkere, sier Kuba.
Han endte han i den polske ungdomsretten etter dårlig oppførsel. Med hjelp av gode lærere og tett oppfølging har 16-åringen nå fått gode karakter og drømmer nå om å begynne på politihøyskolen.
Savnet etter hjemlandet er fortsatt sterkt.
Ser frem til lansering
– Vi savner Polen, huset og vennene våre. Wien er et fint sted, men vi hører ikke hjemme her, sier Danuta.
Neste reise blir til Oslo i forbindelse med filmlanseringen, noe de beskriver som et eventyr.
– Det blir rart å se seg selv på kamera, men jeg håper det kan hjelpe andre som er i samme situasjon, sier Kuba.
Regissør Åse Svenheim Drivenes vant pris under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) for sitt arbeid med dokumentaren. Hun fulgte brødrene gjennom to og et halvt år.
Ville fortelle barnas historie
– Da jeg oppsøkte familiene deres oppdaget jeg at det var mange barn hvor både mor og far hadde reist til Vest-Europa for å tjene penger. Jeg tenkte at denne historien skulle handle om disse barna, sier hun.
Drivenes synes Kuba bærer filmen fordi han takler livet tross savnet etter foreldrene og det store ansvaret han er pålagt.
– Det finnes ingen gode løsninger for denne familien. Valget om å reise fra guttene er brutalt også for foreldrene. Det er en familie med sterke bånd til hverandre hvor de ikke er redde for å føle sterkt og mye og utrykke dette, sier regissøren.
— Nordmenn må anerkjenne problemet
Hun mener det er viktig at også nordmenn anerkjenner at disse skjebnene finnes.
– Norge er et av de største mottakerlandene for østeuropeisk arbeidskraft. Vi verner om vår kjernetid med egen familie ved å betale oss ut av husarbeid, mens barn i Polen og andre øst-europeiske og sør-europeiske land må betale prisen. Nå må vi begynne å snakke om hva man kan gjøre for disse barna, sier Drivenes.
