Valget på Grønland ble en kjempe­over­raskelse. – Et snøskred­valg.

Grønlands to regjeringspartier gikk på en solid smell. Et parti som vil kutte skatter og ønsker gradvis selvstendighet, opplevde et valgskred.

Foran valglokalene i Nuuk sto folk tirsdag i lange køer. Velgerne ville ha endring.

Den politiske virkeligheten er snudd opp ned på Grønland, skrev Berlingske. Valgresultatet blir beskrevet som en kjempeoverraskelse.

Grønlenderne våknet opp til et helt nytt politisk landskap.

- Et sinnsykt dramatisk valgresultat. Det er det man her oppe kaller et snøskredvalg, sa den politiske analytikeren Ask Rostrup i dansk TV2.

Det hadde ikke vært gjort mange meningsmålinger på forhånd. Og ingen hadde spådd valgvinneren. Selv valgvinneren, partileder Jens-Frederik Nielsen i Demokraatit (Demokratene), så overrasket ut.

De viktigste punktene

Her er fem poenger å ta med seg fra valget:

1. Partiet Demokratene (Demokraatit) er valgets store vinner. De mer enn tredoblet oppslutningen fra forrige valg, fra 9,2 til 29,9 prosent. Det sosialliberale, borgerlige partiet, med Jens-Fredrik Nielsen (33) i spissen, vil ha lavere skatter, mindre byråkrati og selvstendighet fra Danmark i etapper. Partiet har aldri tidligere vært størst.
2. Det venstreorienterte regjeringspartiet IA måtte se en stor velgersvikt. Sist fikk de nesten fire av ti stemmer. Denne gang havnet de på 21 prosent. Dermed må nok Múte Egede, som nærmest er blitt verdenskjent de siste månedene, gi seg som Grønlands regjeringssjef.
3. Siumut, deres sosialdemokratiske regjeringspartner, fikk for alvor juling ved urnene. De fikk 30 prosent sist, men ble mer enn halvert nå. Partiet som historisk har vært Grønlands store parti, ble valgets store taper.
4. Partiet som ønsker å løsrive seg raskest fra Danmark, Naleraq, ble nest størst. De doblet oppslutningen fra drøyt 12 prosent til ca. 24 prosent.
5. Valget kunne aldri bli noen symbolsk seier for USAs Donald Trump. Ingen av partiene gikk til valg på at Grønland skal bli en del av USA. I en partilederdebatt sa fem av seks at de ikke stolte på Trump.

Snakket om «de nære ting»

Det er litt flere enn 40.000 velgere på Grønland. Det er langt færre enn for eksempel i Finnmark fylke. Men hele verden fulgte med på hvordan valget på Grønland gikk.

Valgkampen har nemlig vært preget både av utspillene fra USAs president og av debatten om forholdet til Danmark.

Valgets vinner, Demokratene, har vært åpne for en «respektfull dialog» om fremtidig samarbeid med både Danmark og USA. I løpet av valgkampen er tonen blitt mer kritisk til USA på grunn av press og det de mener er drøye utsagn fra Donald Trump.

Berlingske skriver at partiet har «holdt fast ved det nære» i valgkampen mens selvstendighetsdebatten har rast for alvor. De har snakket mer om helse og utdanning og næringsliv. Dessuten har de vært opptatt av en ny kontroversiell fiskerilov. Og ser ut til å ha vunnet mange stemmer på det.

Ulike syn på selvstendighet

Partilederen i Demokratene har sagt at Grønland bør «skynde seg langsomt» i spørsmålet om selvstendighet.

– Vi er gått til valg på at vi skal ha en rolig kurs i forhold til Danmark. I forhold til statsdannelse skal vi først bygge fundamentet. Vi skal ikke bygge huset fra skorsteinen og ned, sier Jens-Frederik Nielsen til Politiken.

Det står i sterk kontrast til valgets andre vinner, selvstendighetspartiet Naleraq, som er pådriver for en rask prosess og tettere samarbeid med USA.

Grønlenderne har altså både flokket seg rundt ett parti som ønsker en langsom prosess mot selvstendighet, og ett som ønsker det stikk motsatte. Utenriksforskeren Ulrik Pram Gad, som er ekspert på Arktis, sier til Danmarks radio at Trumps utspill kan ha bidratt til denne polariseringen.

Valget var et dundrede nederlag for de som styrer Grønland i dag. Nå må partiene finne ut hvem som skal samarbeide med hverandre for å danne en ny regjering. Det er høyst uklart. Og det kan få betydning for tonen i forholdet til Danmark.

Partileder Jens-Frederik Nielsen sier at han er åpen for å samarbeide med alle. Partiet hans vil få 10 av de 31 setene i den folkevalgte forsamlingen (Inatsisartut).