Manchester-angrepet skjer under tre uker før britene går til stemmeurnene. Det kan styrke statsminister May.
BRUSSEL (Aftenposten): Sittende regjeringer opplever ofte et løft etter terrorangrep, men effekten er kortvarig, ifølge forsker.
– Ingen kommer til å forsøke å slå politisk mynt på denne hendelsen, men den kan gjøre at flere vil stemme på en leder som fremstår som sterk og trygg. Derfor kan den bidra til å styrke Theresa May, sier Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitet i Agder.
«Strong and stable leadership» er allerede valgkampslagordet til det konservative partiet i Storbritannia som lover å lose landet trygt gjennom Brexit-forhandlingene med EU.
Etter terrorangrepet i Manchester, som kostet minst 22 menneskeliv, kan partiets slagord få en ny klangbunn.
– Det er alltid vanskelig å si noe klart om effektene av slike hendelser, men det tok ikke lang tid før diskusjonene i sosiale medier gikk på immigrasjon, suverenitet og grensekontroll. Det vil nok også prege debatten fremover, sier Mustad.
Positiv trend kan snu
De konservative har lenge ledet klart på målingene, men de siste ukene har hovedkonkurrenten Labour tatt noe innpå. Denne trenden kan nå bli brutt.
Labours radikale leder Jeremy Corbyn er svært upopulær blant velgere flest. Kun 15 prosent sier han er den beste kandidaten til å bli statsminister, ifølge YouGov.
– De siste dagene har han blitt kjørt veldig hardt på sine IRA-sympatier fra 1970- og 1980-tallet. Kombinert med at han i liten grad fremstår som en statsministerkandidat, vil det kunne svekke ham etter det som skjedde i Manchester, sier Mustad.
For innvandringskritiske UK Independence Party (UKIP) er spørsmålet om de kan reise seg igjen. Partiet er nærmest blitt utradert på målingene.
– Politikerne må gå en hårfin balansegang etter et angrep som dette, og det er lett å gå for langt og bli stemplet som noen som forsøker å tjene politisk på å skape frykt og splittelse, sier han.
Har ikke avgjort tidligere valg
Det er ikke første gang at terrorister eller attentatmenn slår til før viktige valg. Både rett før det franske presidentvalget denne våren og rett før Brexit-avstemningen i Storbritannia i fjor, ble landene rammet av dødelige angrep, men ingen av stedene så hendelsene ut til å ha noen avgjørende innvirkning på valget.
I Paris ble en politimann skutt av en terrorist på Champs-Élysées tre dager før den første runden i presidentvalget. Det ble spekulert at det kunne gavne den konservative og erfarne politikeren François Fillon, men han ble likevel slått ut i valget like etterpå. Angrepet stanset heller ikke ytre høyres Marine Le Pens fallende trend på målingene frem mot valget.
Det var også svært dramatisk da parlamentsmedlemmet Jo Cox ble drept av en høyreekstremist bare kort tid før folkeavstemningen i juni 2016. I ukene frem til drapet var neisiden på offensiven, men flere spådde at dynamikken vil snu som følge av drapet på Cox, som kjempet for å bli i EU.
Likevel ble det et klart flertall for å forlate EU da folket gikk til urnene seks dager senere.
Disse hendelsene var imidlertid av en langt mindre skala enn det som rammet Manchester natt til tirsdag.
– Både briter og franskmenn har opplevd ulike former for vold og terror mange ganger før og er blitt flinke til å gå videre og holde de demokratiske verdiene høyt. De er opptatt av å fortsette som før og ikke å la seg knekke, sier Mustad.
- Minst 22 døde: 8-åring er blant ofrene i angrepet
Positiv, kortvarig effekt
Den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp sier han tror angrepet vil gi økt oppslutning om May og den sittende regjeringen i Storbritannia.
– Når vi ser at regjeringene handler resolutt og viser at de har kontroll, samtidig som de samler nasjonen med inkluderende retorikk, styrker det ofte dem som sitter med makten. Men effekten er sjelden langvarig, sier Ranstorp til Aftenposten.
Terrorangrepene i Frankrike de siste årene underbygger Ranstorps poenger. Både etter angrepet mot Charlie Hebdo i januar 2015 og Paris i november 2015, økte oppslutningen om president François Hollande kraftig, men den falt ganske fort tilbake.
Og da en lastebil meide ned og drepte 86 personer på strandpromenaden i Nice i juli 2016, det tredje store angrepet på kort tid, slet Hollande med å gi befolkningen et inntrykk av stabilitet og kontroll. Populariteten holdt seg derfor også nede på et rekordlavt nivå.
