Viten

Det er ikke bare antistoffer som beskytter mot covid-19

Tre ting er viktige for langsiktig beskyttelse.

Antistoffer er viktige i beskyttelse mot virusinfeksjoner. Det er imidlertid ikke bare mengden som betyr noe. Foto: Shutterstock, NTB

  • Karl A. Brokstad og Rebecca J. Cox
    Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Vi har sett gjentatte oppslag i mediene hvor det sås tvil om hvorvidt en koronavaksine vil kunne gi beskyttelse, fordi covid-19-antistoffene muligens forsvinner raskt etter virusinfeksjonen. Vi mener det ikke er noen grunn til engstelse for at det ikke kommer en effektiv vaksine, eller for å bli smittet på nytt. Vi har nylig diskutert dette i Nature Reviews Immunology.

De første tilfellene her i landet med covid-19-smitte ble registrert i slutten av februar i år. Allerede i begynnelsen av mars var vi i gang med å samle inn blodprøver og registrerte smittedata fra personer i Bergens- og Stavanger-regionen. Vi har siden fulgt opp studiekohorten på over 1500 personer og jevnlig samlet blodprøver og data fra personene. Dette har gitt oss en unik mulighet til å følge utviklingen av antistoffnivåer og immunitet over tid hos pasienter som har vært smittet med sars-cov-2-viruset.

Rester av døde virus

I dag bruker vi og genbaserte analysemetoder på nese- og halsprøver for å påvise virus. Det tar vanligvis 5–6 dager fra man blir smittet til virus kan påvises. Etter at man er blitt frisk, kan rester av døde virus fortsatt gi positivt utslag i noen dager. Vi kan ikke bruke denne metoden på friske personer for å fortelle om de har vært smittet tidligere. Serologiske (antistoff) tester er ikke særlig egnet for å påvise om man er smitteførende, men vil kunne fortelle om en person har vært smittet tidligere.

  1. Rebecca J. Cox, professor, Influensasenteret, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Foto: Kim E. Andreassen, UiB

  2. Karl A. Brokstad, førsteamanuensisInstitutt for sikkerhet, kjemi- og bioingeniørfag, Høyskolen på Vestlandet, Broegelmann forskningslaboratorium, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen Foto: Kim E. Andreassen, UiB


Smittedose avgjørende

Det er viktig å forstå hva som skjer når man blir smittet med et luftveisvirus som sars-cov-2. Etter at viruset kommer i kontakt med slimhinnene i øvre luftveier, vil viruset trenge inn i en celle og kapre cellenes maskineri til å mangfoldiggjøre seg. Fra noen få virus kan det dannes tusenvis.

Antall virus som man opprinnelig blir smittet med (smittedose), kan gjøre stort utslag i hvordan sykdommen utvikler seg og hvor syk man blir. Når det kommer fremmede virus inn i kroppen, vil immunsystemet umiddelbart starte en beskyttelsesprosess. Hvis smittestoffet er ukjent for kroppen, vil det ta lengre tid å mobilisere en effektiv beskyttelse. Er smittestoffet kjent fra før, har vi en immunhukommelse. Dette er hovedmålet for vaksinasjon.

Les også

Fikk Trump en magisk cocktail av antistoffer?


Antistoffer er proteiner som blir produsert av B-celler og plasmaceller. Dette er fabrikker for produksjon av antistoffer. Antistoffene har den unike egenskapen at de er svært spesifikke molekyler. For eksempel kan én type antistoff binde ett virus, men ikke andre.

Hvis det er et nytt smittestoff, kan det ta litt lengre tid å produsere antistoff i tilstrekkelige mengder, gjerne med en topp i produksjonen etter 2–4 uker. Hvis smittestoffet er kjent fra før, kommer produksjonen raskere i gang og med en topp etter en liten uke.

Hukommelsesceller er viktige

Når smittestoffet er bekjempet og ute av kroppen, vil ikke kroppen fortsette å produsere store mengder antistoff i samme tempo som før. Nivåene i blodet vil derfor gradvis falle. Dette har bekymret mange, men dette er en helt naturlig utvikling. Noen antistoffer er bedre til å nøytralisere virus enn andre. Vi har sett at de pasientene som blir sykest, også lager de sterkeste nøytraliserende antistoffene.

Antistoffnivåer i blod har selvfølgelig en sammenheng med beskyttelse, men det er ikke hele historien.

Derimot, når smitten er ute av kroppen, vil mange av cellene som har vært aktive i bekjempelsen av infeksjonen, enten dø eller gå over til å bli hukommelsesceller. Hukommelsescellene er viktige for langsiktig beskyttelse siden disse cellene raskt kan mobiliseres ved fremtidig viruseksponering.

Dette gir beskyttelse

Vi kan summere opp tre ting som er viktige for langsiktig beskyttelse.

1. Antistoffer er som tidligere nevnt viktige i beskyttelse mot virusinfeksjoner. Det er imidlertid ikke bare mengden som betyr noe. Det er også viktig at de er i stand til å binde seg til riktig sted på virusene for å hindre dem å smitte og kopiere seg. B-cellene, som produserer antistoffene, kan gå gjennom en prosess i lymfeknutene hvor de blir trent til å lage bedre antistoffer. At det i tillegg blir dannet et lager med hukommelses B-celler som lager slike antistoffer, er viktig for langsiktig beskyttelse.

2. Blant de hvite blodlegemene har vi en gruppe celler som vi kaller lymfocytter. B-cellene er én type lymfocytter, T-cellene er en annen. I gruppen T-celler har vi flere undergrupper. En slik viktig gruppe er det vi kaller T-follikulære hjelpeceller (Tfh). Dette er T-hjelpeceller som vi finner primært i lymfeknutene. Disse cellene har i oppgave å hjelpe B-cellene med å lage gode antistoffer. Har vi etablert et nivå av Tfh som er spesifikke for viruset, er det et godt tegn. Det betyr at prosessen med å lage gode antistoffer er i gang.

3. Den siste indikatoren for en god og langsiktig beskyttelse er at det er etablert et lager med virusspesifikke T-hjelpeceller (Th). Disse cellene hjelper mange andre typer celler rundt i kroppen til å respondere raskere og sterkere på en infeksjon. Har vi Th-hukommelsesceller, vil de hjelpe andre celler til raskt å forsvare kroppen mot en infeksjon.

Les også

Barn kan bli smittet, men blir sjelden syke av covid-19. Hvorfor?

Vi har sett forhøyede antistoffnivåer i blod etter 4–6 måneder hos personer som har vært smittet med sars-cov-2. Våre analyser av immunrespons etter covid-19-smitte skiller seg ikke vesentlig fra hva vi ser ved annen luftveissmitte.

Vi har derfor en god mulighet til å lage effektive vaksiner som beskytter dem som har hatt covid-19 i en god tid fremover. Men fordi vi ikke har historiske data utover seks måneder, er det vanskelig å forutsi hvordan dette vil utvikle seg om et års tid eller lenger.

Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Virus
  4. Viten

Koronaviruset

  1. KOMMENTAR

    Europas ledere begynner å komme i julestemning

  2. NORGE

    Direkteblogg om korona

  3. NORGE

    Folkehelseinstituttet: Håper å vaksinere alle over 65 år i løpet av våren

  4. NORGE

    Koronasmittet barn får intensivbehandling i Bergen

  5. VERDEN

    Astra Zeneca-vaksinen er mindre effektiv enn konkurrentenes alternativer. Men den har likevel fordeler.

  6. VERDEN

    I årevis har leger og sykepleiere strømmet vestover i Europa. Hvem skal behandle koronapasientene i øst?