Tusenvis drømmer om å debutere

Norske forlag mottok over 6000 manus i fjor. Kun 1 av 100 blir til bok.

Forlagsredaktør Christian Kjelstrup tror det hjelper å hete Sondre Lerche eller Lars Vaular.

- Grovt sett blir det ikke bøker av mer enn én prosent av det som kommer i postkassen. Disse tallene svinger litt opp og ned fra år til år, men over tid er de forbausende stabile, sier Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal.

Hvert år får norske forlag tusenvis av manus. Tall Bergens Tidende har hentet inn, viser at forlagene samlet mottok over 6000 litterære manus i 2015. Til Gyldendal ble det sendt inn 1600 manus til de tre redaksjonene i forlaget i fjor. Av dem ble det 15 nye utgivelser. Det sier seg selv at nåløyet er trangt for den som vil bli forfatter og se sine ord mellom stive permer. Likevel er det mange som forfølger forfatterdrømmen på heltid.

Jakten på stemmene

På Verftet i Bergen sitter studentene Sophia Handler (22) og Bendik Midtbø Ødegaard (19). Gjennom frostrøyken har de utsikt til vinterkalde Byfjorden fra lokalene til Skrivekunstakademiet. Forfatter og lærer Pedro Carmona-Alvarez har nettopp gitt dem en leksjon i poesiens kunst. Av akademiets tilsammen 315 studenter har 117 debutert. Statistisk sett vil altså en tredjedel av klassekameratene på kull 29 klare å oppnå forlagskontrakt. Men de to studentene lar seg ikke knekke av at nåløyet er trangt.

- Hva skal vi gjøre? Driften til å skrive er sterkere enn vissheten om at det er vanskelig å få utgitt bøker. For meg ble Skrivekunstakademiet en skole som også er hobbyen min. Nå går jeg fullt og helt inn for litteraturen. Men jeg er usikker på om jeg vil, eller kan leve av den, sier Ødegaard til Bergens Tidende.

Gjennom forfattere i norsk toppklasse som gjestelærere, skal de selv skjerpe sine skriverferdigheter, og samtidig bli gode lesere av egen tekst.

- At så mange blir refusert tror jeg nettopp handler om at mange er enormt dårlige til å lese seg selv, sier Handler.

Den danske studenten forlot franskstudiene ved Københavns universitet for å bli skrivekunststudent i Bergen. Hun satser fullt og helt på en karrière som skrivende.

- Jeg studerer oversettelse og har jobbet med et poesimanus i ett og halvt år. Her på Skrivekunstakademiet er vi 12 redaktører som jobber med hverandres tekster hele tiden. Det gjør at vi blir gode til å lese hverandre. Samtidig får vi et nettverk. Det tror jeg kan være viktig for å lykkes, sier Handler.

Fungerende akademileder og forfatter Rolf Enger ser forandring i bransjen siden han debuterte.

- I det store og det hele tror jeg litterær kvalitet alltid trenger gjennom. Men en utvikling som er tydelig, er at jakten på de nye stemmene blir stadig større, slik at man får flere en— eller toboksforfattere fremfor at solide, gode forfatterskap blir dyrket frem. Og at det kanskje gis ut for mange halvgode og uferdige bøker, bare fordi man vil ha nye stemmer. På den annen side er det fint at mange får en sjanse til å debutere, ikke minst takket være innkjøpsordningen, som er en unik og fantastisk norsk ordning, sier Enger.

Som med Idol

Et av Norges største forlag, Aschehoug, oppgir til BT at de mottar rundt 1500 manus i året. Bare et fåtall blir antatt. Forlagsredaktør Christian Kjelstrup er blant dem som rekrutterer nye litterære stemmer. Aschehoug er et av forlagene som har begynt med kveldskurs hvor forfattere fra stallen underviser i litterære teknikker. Det er både for å tjene penger og for å formidle kompetanse, sier redaktøren.

- Det er veldig få manus som blir til bok av den store bunken som kommer inn. Jeg ser etter en stemme som er ny og annerledes, og som utviser litterær kvalitet. En slik opplevelse hadde jeg med Erlend Nødtvedt. Det var åpenbart at han var en lyriker som viste en ny retning, sier Kjelstrup.

Flesteparten av de innsendte manusene får imidlertid høflig avslag. Etter ti år synes Kjelstrup fortsatt at det er vanskelig å signere refusjonsbrevet.

- Det føles forferdelig å avslå mennesker som har sendt inn flere hundre sider, og så tar man et raskt blikk på det for så å avvise. Men det er litt som med Idol. Du hører hvem som synger falskt med en gang. Ofte ligger det i språket. Et godt språk må være på plass.

Naken dame

- Men ser du også etter talent - at det kan være noe uferdig, men som likevel innehar potensial?

- Ja, en del ting kan gjøres noe med, som struktur og lignende. Samtidig tror jeg det er grenser for hvor mange terningkast jeg som redaktør kan løfte manuset. Hvis det er en stemme der, pleier vi å merke det tidlig.

- Hva kjennetegner de tusenvis av manus som bare blir makulert?

- Her skulle vi nesten ført statistikk. Men ofte er det krim og selvterapi. Veldig mange skriver om seg selv. Særlig etter Knausgård er det blitt legitimt. Men det kan være vanskelig å gjøre det til god litteratur.

I refusjonsbunken finnes ifølge Kjelstrup «juicy» ting som han gjerne skulle gitt ut som refusjonsbrevbok.

- En gang fikk jeg et manus fra en kvinne som la ved et nakenbilde av seg selv. Det ble nok refusert.

Han har inntrykk av at det er mange nordmenn som bærer på en skrivedrøm.

- Og det er jo noe flott ved det. Det handler jo om et forsøk på forstå tilværelsen.

Sondre Lerche og Lars Vaular

Redaktørrollen har gradvis forandret seg i løpet av de ti årene Kjelstrup har foredlet manus i Aschehoug. Nå er han også presseansvarlig for sine egne utgivelser.

- Hvilke konsekvenser får det for utvelgelsen?

- Det er slutt på den klassiske redaktøren som satt hele dagen ved kontoret og leste. Det er mer oppsøkende virksomhet. Jeg har ofte oppsøkt Skrivekunstakademiet i Hordaland. Det er jo skrivende som allerede er valgt ut.

De fleste av debutantene Kjelstrup har rekruttert, kommer gjennom bekjentskap og utadrettet virksomhet.

- Jeg finner sjelden noe i bunken. Jeg har en kollega som er mye bedre der, som er en litterær Snåsamann. Samtidig ble en forfatter som Carl Frode Tiller oppdaget slik. Han tilhørte ikke noe litterært miljø eller var synlig i media fra før.

For å trenge gjennom i media har profilering blitt desto mer viktig.

- Selvsagt er det litterær kvalitet som teller, men vi sperrer nok i større grad øynene opp for skuespillere og andre som allerede er synlige der ute. Forfattere med en sterk historie som er synlige og skriver kronikker og lignende, forutsatt at det er kvalitet der. Du har for eksempel bergenske popgutter med tydelig litterær interesse.

- Ja, hvem ville du hatt i stallen din?

- Både Sondre Lerche og Lars Vaular er jo litterært interesserte. Hils dem gjerne fra meg.