Har Norge råd til kvinner?
Kvinneorganisasjonene får ikke nødvendige ressurser til å være pådrivere i likestillingspolitikken.
Neste år er det 20 år siden FNs fjerde verdenskonferanse om kvinners rettigheter i Beijing.
Da må alle land rapportere hva som er oppnådd. FN, ved UN Women, har etterlyst innspill og involvering av kvinneorganisasjonene i denne prosessen og i arbeidet videre.Norges kvinnelobby ble etablert i januar 2014 som et samarbeidsforum for organisasjoner som ivaretar kvinners interesser i Norge, etter mønster av tilsvarende organisasjoner i andre land og i EU.
Hvorfor trenger vi kvinneorganisasjoner en slik lobby?
Mange synes å tro at likestilling er oppnådd i Norge.
Men etter alle målbare standarder er det fortsatt kvinner som taper på en rekke fronter, fra makt, ære og berømmelse til taletid, frihet til å ytre seg uten å bli utsatt for sjikane, draps— og voldtektstrusler, for å nevne noe.
Et mer kvinnevennlig samfunn
På 1980-tallet formulerte Helga Hernes en visjon om et mer kvinnevennlig samfunn som en utdyping av demokratiet: Når kvinner fikk økt politisk innflytelse i politikken og gjennom sine organisasjoner, kunne et mer kvinnevennlig samfunn skapes, drevet frem av kvinnebevegelsen nedenfra og statlige grep ovenfra.
Mange tror kvinnebevegelsen har en viktig rolle i Norge, men det er i liten grad tilfellet.
Til tross for engasjement i året som gikk, er kvinneorganisasjonene små og svake. De mangler slagkraft til å bli en reell premissleverandør for politikkutformingen.
Dette var konklusjonen i l Skjeieutvalgets likestillingsutredning. Og likestillings- og diskrimineringsombudet påpekte dette i forbindelse med høringen av Norge i FNs kvinnekommisjonskomité:
«De to siste tiårene har det foregått en bevegelse fra statsfeminismen, som var karakterisert gjennom et dynamisk forhold mellom staten og de ikke-statlige kvinneorganisasjonene. Som følge av mangel på ressurser er den nåværende situasjonen karakterisert gjennom en mer ovenfra og ned utvikling når det kommer til utviklingen av likestillingspolitikk på den ene siden, og en marginalisering av kvinnebevegelsen, på den andre.»
Kvinneorganisasjonenes mangel på ressurser og involvering i politikkutformingen er en alvorlig svakhet ved vårt demokrati og begrenser kvinners rett til full deltagelse og innflytelse.
Mangel på støtte og involvering
Norges kvinnelobby kommenterer i en egen skyggerapport Regjeringens rapport til FN om oppfølgingen av Beijing-plattformen.
Blant våre mange ankepunkter er norske myndigheters mangel på støtte og involvering av kvinneorganisasjonene.
Beijing+20 blir startskuddet for en ny giv i arbeidet med å iverksette vedtatte forpliktelser om kvinners menneskerettigheter. Her er kvinneorganisasjonene tiltenkt en viktig rolle. Norge har en lang tradisjon for å støtte kvinneorganisasjoner i land i sør. På den dagen da statsbudsjettet legges frem spør vi: Vil Norge ruste opp sine egne kvinneorganisasjoner, så de kan bli reelle partnere og pådrivere for full likestilling mellom kvinner og menn her i landet?
