Negativ sosial kontroll og æresvold er ikke noe kun «de andre» gjør
Hver uke snakker vi med unge som kjemper en frihetskamp.
«Jeg vet ikke hva som skjer om jeg river ned veggen og forteller mine foreldre sannheten om hva jeg ønsker», skriver en modig, anonym tenåring i Aftenposten Si;D:
«Frykten for å miste kontakten med søsknene mine er den eneste lenken som gjør at jeg blir værende.» Hun lever under streng sosial kontroll. Og hun er ikke alene.
Sammen med myndigheter, enkeltindivider og andre frivillige organisasjoner jobber vi i Røde Kors-telefonen mot negativ sosial kontroll og æresvold. Det har vi gjort i over 20 år. Flere ganger i uken mottar vi henvendelser fra unge som i det skjulte kjemper for frihet. Antall henvendelser øker. Hvilken kode må vi knekke for å få slutt på dette?
Lite rom for åpenhet
Det handler åpenbart om storsamfunnets eget bidrag. Lenge er negativ sosial kontroll og æresvold blitt pekt på som noe «de andre» gjør. En så enkel forklaringsmodell er ingen tjent med.
Snakkes dette om som et importert problem innvandrere tar med seg, blir det vanskelig å ha en offentlig samtale uten å generere polarisering. Opplever man seg som gruppe angrepet fra utsiden, vil man få et større behov for å beskytte gruppen. Det gir lite rom for dialog og åpenhet, og mer grobunn for kontroll og frykt.
Mange unge tør ikke stå frem med historien sin. De frykter å bli et levende bevis på mislykket integrering.
Koblingen mellom innvandreres «kultur» og negativ sosial kontroll hever terskelen for at utsatte ber om hjelp. Mange unge tør ikke stå frem med historien sin. De frykter å bli et levende bevis på mislykket integrering.
Dette er resultatet når samfunnsdebatten flytter seg fra negativ sosial kontroll og vold til innvandringspolitikk. Og det gjør den fort.
Ikke kun innvandrere
For dem som møter utsatte, vil frykt for å diskriminere gjøre det vanskeligere å avverge vold og kontroll. Plutselig unnskylder man eller overser forhold noen barn lever i. Forhold vi aldri ville tillatt for «våre egne».
Det finnes også mange etnisk norske som blir utsatt for negativ sosial kontroll. Mekanismene i noen lukkede religiøse eller moralske fellesskap er like dem man finner i æreskulturene. Denne gruppen er mindre synlig fordi vi forbinder æreskultur og negativ sosial kontroll med innvandrere og spesielt muslimer.
Det var ikke før i 2021 at myndighetenes handlingsplan mot negativ sosial kontroll også inkluderte tiltak rettet mot tros- og livssynssamfunn med personer uten innvandrerbakgrunn.
Felles oppgave
Skal negativ sosial kontroll bekjempes, må forestillingen om «oss og dem» bygges ned. Forutsetningene som gjør det mulig for noen grupper å isolere seg, må fjernes. Det innebærer stabile forebyggende tiltak slik at barna som trenger det, lettere kan oppsøke hjelp. Det igjen forutsetter et tilgjengelig hjelpeapparat som forstår og ivaretar de voksne, slik at terskelen for kontakt blir lavere.
Inkluderende møteplasser og nærmiljøer er avgjørende, slik at alle føler seg som en naturlig og ønsket del av storsamfunnet. Det forutsetter kunnskap, krav og forventninger til oss alle. Vi får ikke bukt med den negative sosiale kontrollen så lenge vi ikke makter å se rekkevidden av vår egen rolle i det.
