Folkekirken er mye mer enn mange tror

Synkende medlemsandel forteller om et samfunn med økt mangfold, ikke en kirke med synkende medlemstall.

Vi er glade for at Aftenpostens kommentator Frank Rossavik er opptatt av folkekirkens rolle i det norske samfunnet. Men påstandene om at de fleste tall er synkende i Den norske kirke og at Den norske kirke ikke er en folkekirke, er vi uenige i.

Folkekirken er mye mer enn gudstjenestedeltagere og oppslutning i kirkevalg. At tallene er synkende, er en lettvint tilnærming til fremstillingen av folkekirken. Dette krever nyanser.

Hva tallene forteller

I 2023 hadde Borg 457.000 medlemmer av en befolkning på 795.000 innbyggere. Innvandrere (flest fra Polen, Irak, Litauen, Syria og Sverige) utgjør 25 prosent av befolkningen. Antall medlemmer vil ifølge prognoser ligge relativt stabilt. En synkende medlemsandel forteller om et samfunn med økt mangfold, ikke en kirke med synkende medlemstall.

På samme måte forteller ikke synkende dåpsandeler av antall fødte nødvendigvis om synkende dåpsoppslutning. I 2023 var 40 prosent av alle fødte i Borg bispedømme barn av mødre som er første- og annengenerasjonsinnvandrere, og som ofte er tilknyttet andre livssyn. Nær Oslo er andelen høy, Lørenskog høyest med 64 prosent.

Når vi trekker fra fødte av første- og annengenerasjonsinnvandrere i Lørenskog, var andelen døpte av fødte 70 prosent. Det var den også på 1980-tallet, altså ganske stabil. Som Norges folkekirke har vi et stort ansvar for å fremme forståelse for ulik religiøs praksis i et livssynsåpent og flerkulturelt samfunn.

Folkekirkens oppdrag

Grunnloven definerer Den norske kirke som Norges folkekirke. Folkekirken skal være til stede i alle lokalsamfunn og være tilgjengelig for alle, uansett tro eller medlemskap.

Hvert år leder vi gravferder for mennesker som ikke er medlemmer, vi har samtaletilbud for alle og aktiviteter for barn og ungdom som brukes av alle.

Særlig synlig blir dette når vi åpner kirker etter tragiske hendelser i lokalsamfunn. I siste medlemsundersøkelse svarte 82 prosent at kirkens sorgarbeid er viktig samfunnsnyttig arbeid. Ansatte i kirken har særskilt kompetanse på å møte mennesker i sorg eller kriser.

For mange er folkekirkens oppdrag knyttet til kristen kulturarv og tradisjoner. Gjennom vedlikehold av kirkebygg bevarer vi, viser frem og bruker 1000 år med kunst og historie. Folkekirken er også en stor kulturinstitusjon. Bare i Borg hadde vi 1400 konserter og kulturarrangementer med 150.000 deltagere i 2023.

Den Norske Opera hadde samme deltagerantall på sine operaforestillinger og konserter i 2022.

Søndager og hverdager

I møte med kommunenes ungdomsutfordringer bidrar folkekirkens diakoner med samtaletilbud (livssynsåpent) til ungdommer på helsestasjoner og skoler. Vi har tilbud for barn og unge etter skoletid med trygge voksne. Vi bidrar med religionsdialog og aktivt samarbeid mellom ulike tros- og livssynssamfunn. Vi jobber aktivt med hvordan kirken skal bidra til bærekraftsmålene og være en kirke for alle. I flertallet av menighetene i Borg arrangeres fellesmiddager og aktiviteter for flyktninger.

Oppdraget som folkekirke tar vi på største alvor sammen med våre 7000 frivillige, 950 rådsmedlemmer og 650 ansatte i 102 sokn i 29 kommuner. Vi skaper mer himmel på jord for gamle og unge på søndager og hverdager gjennom hele året.

Alle tall: Årsrapport 2023 Borg bispedømmeråd: «Folkekirken i 2023 – Borg Biskop og Bispedømmeråd.»