Kort sagt, tirsdag 12. januar
Eksamensreform. Bil i Oslo. Film om Tor Jonsson. Dette er dagens kortinnlegg!
En reform i strid med seg selv
I svar på vår kronikk om nye eksamensformer i matematikk i videregående skole uttrykker Sissel Skillinghaug og Per Kristian Larsen-Evjen i Utdanningsdirektoratet forståelse for vår bekymring.
Dessverre tar de ikke tak i et eneste av de konkrete, kritiske innspillene som har kommet fra oss eller andre, men nøyer seg med luftige referanser til prosesser som kun Utdanningsdirektoratet har innsikt i. Rita Helgesen i Norsk Lektorlag omtaler deres svar som «nytale» i et innlegg 6. januar.
Kritikken vår hviler ikke på «et premiss om at alt som er viktig å lære, også må være en del av eksamen og prøves uten hjelpemidler» slik som de to hevder. Men vi er svært overrasket om Utdanningsdirektoratet ikke er klar over sammenhengen mellom læring og vurderingsformer.
Ingrid Schjølberg, dekan, Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk, NTNU, Helge K. Dahle, dekan, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB, Solveig Kristensen, dekan, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO
Fenalår i Oslo sentrum
Elisabeth Hegstads debattinnlegg i Aftenposten om butikkdøden i Oslo sentrum var en påminnelse om et problem som svært mange av oss på utkanten av byen har løst ved å handle på kjøpesentra i periferien.
Jeg bor på Skullerud med brukbar tilgang til offentlig kommunikasjon. Jeg kan naturligvis kjøpe fenalår i Oslo sentrum, eller i Hønefoss, for den saks skyld. Men det er svært upraktisk og tidkrevende. Hvorfor bruke tid og krefter på en kronglete tur til sentrum når jeg kan ta en svipptur til et av de mange utmerkede kjøpesentrene i nærheten med delikatessedisk?
Naturligvis kan jeg som kommentator Andreas Slettholm foreslår, sette bilen i Konserthusets parkeringshus. Men det blir en rimelig dyr og stressende handlerunde med bompenger begge veier, samt 50 kroner pr. påbegynte halvtime og ufremkommelige gater.
Det er langt mer enn 200 meter til den nevnte butikken, og dersom jeg ville handle noe annet i tillegg, måtte jeg belage meg på å trave videre et godt stykke for å finne en annen butikk. Mens 50-lappene renner ut i parkeringshuset. Eller jeg kan gjøre som Slettholm forslår – ta taxi. For oss som må tenke økonomi, er 800–1000 kroner i taxipåslag mye for å skaffe seg et fenalår.
Velger jeg et kjøpesenter, sparer jeg mye tid i reisevei, det blir mindre stress, alt er lokalisert på samme sted, og jeg kan putte de 200-400 kronene til parkering og bompenger i lommen. Eller tusenlappen til taxi.
Videre skriver Slettholm at de minst velstående blant oss sjelden har bil. Det riktige er vel at de minst velstående, med høye lån og flere barn som skal kjøres, må kjøpe seg gamle biler som er dyrere i drift. Det er spesielt de som rammes av høye avgifter på parkering og bom og tvinges til å handle i periferien.
Atle Skretting, Oslo
Berre kjærleik og død – når kjem filmen?
Den 14. januar for 70 år sidan tok ein av våre finaste lyrikarar, Tor Jonsson, sitt eige liv. I etterkant av Ingar Sletten Kolloens biografi, Berre kjærleik og død – ein biografi om Tor Jonsson som kom ut i 1999, hadde eg venta meg ei filmatisering av denne lesarsuksessen. Ho kom ikkje.
Eg nyttar nå høvet til å minne om at her ligg stoffet og berre ventar på den rette med auge for kva film som medium kan gjeva oss av innsikt og oppleving av Tor Jonsson sitt korte liv – med Grågrenda og Oslogryta som kontrastrike filmatiske bakteppe.
Biografien er gripande lesing, og famnar langt utover krinsen som kjenner seg heime i miljøet rundt denne diktaren frå «nørst i dalom». Det korte, dramatiske livet har i seg alt som trengst for å verta ein film- eller TV-suksess, så her må det ligga til rette for økonomisk støtte frå ulike hald. NRK bør vera dei første som melder si interesse.
Ei filmatisering vil og opne vegen inn til lyrikaren og samfunnskritikaren Tor Jonsson for mange nye lesargrupper.
Ingeborg Åstrali, Revetal
