Lek og læring: uenighet om praksis

 Hvordan er virkeligheten for dagens førsteklassinger? Hvordan er det mulig å ha unngått å fange opp tallrike virkelighetsbeskrivelser fra lærere, foreldre og forskere, som sier noe helt annet enn departementets ønsker? spør innleggsforfatterne.

Vår bekymring er at kart og terreng ikke stemmer overens når det gjelder dagens skolepolitikk.

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg svarervår kronikk om lekens betydning. Hva er vi egentlig uenige om? Uenigheten gjelder, slik vi leser Sjøberg, ikke hvordan vi ønsker det skal være i barnehage og skole, men hvordan virkeligheten er.

Sjøberg begrenser seg nemlig stort sett til hva rammeplaner og andre dokumenter sier om hvordan virkeligheten er ment å være. «Foreldre og ansatte skal være trygge på at lek har og skal ha en sentral plass i barnehagen, det står tydelig i den nye, reviderte rammeplanen». Igjen virker det som departementet overser tallrike bekymringsmeldinger fra virkeligheten om hvordan økende press på formalisert læring, testing og måling er i ferd med ødelegge barnehagen som en arena for barns vekst og utvikling.

Per Brodal, professor emeritus Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Bekymringene støttes av forskning som viser at for tidlig vektlegging av formalisert læring styrt av voksne hemmer en integrert utvikling av de emosjonelle, kognitive og sosiale ferdighetene barna trenger som basis for læring resten av livet.

Videre sier Sjøberg at «Når seksåringene går til skolen skal de møte en skole som tar hensyn til deres styrker og behov». Ja, det er en fin målsetning. Men hvordan er virkeligheten for dagens førsteklassinger? Hvordan er det mulig å ha unngått å fange opp tallrike virkelighetsbeskrivelser fra lærere, foreldre og forskere, som sier noe helt annet enn departementets ønsker?

Charlotte Lunde, lege i barne- og ungdomspsykiatri, Nic Waals Institutt.

To representantforslag til Stortinget fremmes nå av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti med en sterk anmodning om at seksårsreformen evalueres. Bakgrunnen er at den utvilsomt er blitt svært annerledes enn opprinnelig vedtatt, og har ført til en godt begrunnet bekymring for hva det økte læringspresset gjør med de yngste skolebarna.

På et seminar i Stortinget 3. april fikk forslagene sterk støtte fra lærere, foreldre og forskere innen pedagogikk og medisin. Vi kan bare håpe at Stortinget sier ja til en rask og grundig evaluering av seksårsreformen. Hvis, mot formodning, alt står så bra til som Sjøberg gir uttrykk for, kan vi jo puste lettet ut.

Men vår bekymring er dessverre at kart og terreng ikke stemmer overens når det gjelder dagens skolepolitikk.

Tips oss