Kronikk

Myndighetene bør kreve at utbyggere bygger boliger flere har råd til

  • Daniel Kjørberg Siraj
    konsernsjef, Obos

Det viktigste tiltaket for å hjelpe flere inn på boligmarkedet er å bygge flere boliger der folk vil bo og som folk vil ha, skriver Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj, her på en byggeplass i Kværnerbyen tidligere i år. Foto: Siri Øverland Eriksen

Vi tror et krav om at 10–20 prosent av boligene skal tilbys med rimeligere inngangsbillett vil være gjennomførbart.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvordan kan flere få mulighet til å eie sin egen bolig i pressområder som Oslo? Et av svarene er at myndighetene må gis rett til å kreve at utbyggerne selger nye leiligheter med boligkjøpsmodeller som sikrer en rimeligere inngangsbillett til boligmarkedet enn i dag.

Dette kan skje ved at kommunene i byer med sterk boligprisvekst gis mulighet gjennom plan- og bygningsloven til å stille krav i reguleringsplaner om at et visst antall boliger i et boligprosjekt, eksempelvis 10–20 prosent, skal tilbys gjennom alternative boligkjøpsmodeller. Et slikt krav vil stimulere Obos og andre boligutviklere til innovasjon og nytenkning, slik at det etter hvert kommer en rekke ulike løsninger som sikrer at flere får råd til å eie sin egen bolig.

Slike modeller kan være boliger som selges under markedspris mot at utbygger har rett til å kjøpe dem tilbake, ulike former for deleie, leie til eie eller lignende.

Som en start har Obos allerede utviklet flere ulike boligmodeller som gjør veien til boligmarkedet kortere for flere. Både Obos Bostart og Obos Deleie er blitt godt mottatt av medlemmene våre. Disse ordningene sikrer at folk uten nok egenkapital eller for lav gjeldsbetalingsevne likevel kan kjøpe egen bolig.

Vi tror et krav om at 10–20 prosent av boligene skal tilbys med rimeligere inngangsbillett vil være gjennomførbart for både små og store boligbyggere, samtidig som det er mulig å få til akseptabel lønnsomhet i prosjektene.

Trengs en tredje boligsektor?

Mange har tatt til orde for at Norge trenger en ny boligpolitikk. Blant forslagene er økt offentlig engasjement i form av en såkalt tredje boligsektor, som skal være et ikke-kommersielt boligtilbud for folk flest.

Les også

Så mange boliger har en sykepleier råd til nå. Hun har ingen mulighet til å kjøpe i Oslo.

Mange ønsker og har råd til å kjøpe en bolig til markedspris. De hverken trenger eller ønsker en ekstraordinær innsats fra det offentlige. Innsatsen må derfor heller konsentreres om dem som har problemer med å få finansiert kjøp av en egnet bolig på grunn av manglende egenkapital eller for lav inntekt.

Det er også en illusjon å tro at kommuner og stat, post covid-19, vil ha penger og kompetanse til å bygge nok billige boliger til vanlige folk. Vi frykter derfor at en satsing i offentlig regi alene vil bli for liten, dyr og langsom.

Vi mener at en kombinasjon av offentlig og privat satsing er avgjørende for å lykkes. Derfor bør vi kanskje slutte å snakke om en tredje boligsektor og i stedet snakke om hvordan vi kan skape et inkluderende boligmarked som legger til rette for at flest mulig kan skaffe seg en god bolig, og der de som ønsker det, også kan bli boligeiere.

Skattefradrag på leiekostnader

Et konkret tiltak for å hjelpe dem som i dag leier bolig med å skaffe egenkapital, kan være å gi skattefradrag for dokumenterte husleiekostnader, tilsvarende dagens BSU-system.

Forskjellen er at fradraget akkumuleres og kan kreves i det året man kjøper sin første bolig. Ordningen bør reserveres førstegangskjøpere.

Man kunne satt et maksimalt årlig fradragsbeløp og en maksimumsgrense på samlet fradrag, slik BSU-ordningen også har. Et slikt skattefradrag bør da kunne regnes som egenkapital av banken ved kjøp av boligen.

På den måten vil man fremfor å «straffe» noen gjennom skattesystemet, heller i større grad utjevne den iboende sosioøkonomiske skjevheten som ligger mellom dem som har mulighet til å spare store beløp kontant, versus dem som har nok med å betale løpende husleiekostnader og har begrensede muligheter for å bygge opp egenkapital kontant.

Vi har beregnet statens merkostnad til et slikt skattefradrag til inntil 1,5 milliard kroner årlig.

For å finansiere en slik nyvinning kan deler av kostnaden dekkes inn gjennom at dagens BSU-ordning endres. Dersom man avslutter muligheten for å kreve skattefradrag etter kjøp av første bolig, vil man fjerne rundt 42 prosent av dagens BSU-sparing. Staten vil dermed spare rundt 600 millioner kroner av de 1,4 milliardene staten subsidierer BSU med.

Øk reguleringstakten

Det viktigste tiltaket for å hjelpe flere inn på boligmarkedet er imidlertid å bygge flere boliger der folk vil bo og som folk vil ha. Til det trenger vi hjelp av politikerne.

Obos har i dag en rekke boligprosjekter som venter på politikernes godkjenning i flere kommuner. Med økt tilbud dempes presset på tomteprisene, flere aktører slipper til, og aktørene må konkurrere mer på både pris og produkt for å få solgt boligene. I en by som Oslo trenger vi også å bygge flere mindre leiligheter enn det dagens leilighetsnorm tillater. For å sikre gode bomiljøer kan vi imidlertid ikke ha fullt frislipp.

Økt skatt gir økte boutgifter

Mange roper varsku om utviklingen på boligmarkedet. Forfatter Hannah Gitmark har vist til at klasseskillene øker mellom dem som står innenfor og utenfor boligmarkedet. Derfor har hun foreslått økt skatt på bolig.

Les også

Boligmarkedet stenger helt vanlige folk med helt vanlige inntekter ute. Det kan ikke fortsette. | Hannah Gitmark

Økt skatt fører ikke til flere tilgjengelige boliger for dem med dårligst råd. Snarere fører det til økte bokostnader for hundretusenvis av mennesker uten at det blir bygd én eneste ekstra bolig. Tiltakene må derfor settes inn på andre fronter, slik vi foreslår ovenfor.

Norge trenger en aktiv og oppdatert boligpolitikk. En politikk som fortsatt understøtter eierlinjen, gjennom skattesystem, arealpolitikk og andre virkemidler. Vi har få gode eksempler på at noe annet fungerer i det lange løp.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Mens østlendingene blir millionærer på bolig, selger mange på Sør- og Vestlandet med tap

  2. Les også

    Har pandemien lært oss noe om hva som er et godt hjem?

Les mer om

  1. Boligpolitikk
  2. Boligmarkedet
  3. Boliglån

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    BSU-reglene endres: I 2022 mister alle som eier bolig skattefordelen

  2. DEBATT

    Boliger er en viktig del av en ny samfunnskontrakt etter koronakrisen

  3. KRONIKK

    Boligmarkedet stenger helt vanlige folk med helt vanlige inntekter ute. Det kan ikke fortsette.

  4. POLITIKK

    Ny bompengerekord i fjor. Frps Frank Sve anklager regjeringen for «bompenge-bonanza».

  5. POLITIKK

    Kutt i eiendomsskatt og formuesskatt: Slik påvirkes lommeboken din av neste års statsbudsjett

  6. KOMMENTAR

    Det blir umulig for stadig flere å eie egen bolig i Oslo. Men det er ting politikerne kan gjøre med problemet.