Helhet kan gi magisk museumsopplevelse

Ved å la publikum oppleve Folkemuseet og Vikingskipshuset i sammenheng, åpner man for en langt dypere historieforståelse enn de kan formidle hver for seg.

Etter mange år med utredninger og diskusjoner er det nå klart at vikingskipene blir værende på Bygdøy. Styret ved Universitetet i Oslo har forlatt planene om å flytte Kulturhistorisk museum til Bjørvika, til fordel for en todelt løsning mellom Tullinløkka og Bygdøy. Den nye situasjonen sikrer bevaring av skipene, men åpner også for nye, spennende muligheter som vil kunne komme ikke minst publikum til gode.

Flyttet fra skur

Det var ikke tilfeldig at vikingskipene ble lagt på Bygdøy. Bestyreren ved Universitetets Oldsaksamling, den svenske arkeologen Gabriel Gustafson, var også styreleder ved Norsk Folkemuseum. Han så hvordan de to museene forvaltet historien på hver sin side av reformasjonen. Etter at Gabriel Gustafson hadde ledet utgravningen av Osebergskipet, som var det tredje store gravfunnet fra vikingtid, foreslo han å bygge et vikingskipshus med et arkeologisk museum på Bygdøy, vegg-i-vegg med Folkemuseet. En arkitektkonkurranse ble lyst ut i 1913 og ble vunnet av den kjente arkitekten Arnstein Arneberg. Vikingskipshuset skulle være første byggetrinn, resten ble aldri fullført.

Fra ildsted til mikrobølgeovn

Folkemuseet og Vikingskipshuset utfyller hverandre fremdeles historisk. Lar man publikum oppleve museene i sammenheng, åpner man for en langt dypere historieforståelse enn de kan formidle hver for seg. Publikum kan vandre tvers gjennom forhistorien, fra vikingtid og middelalder og helt inn i sin egen tid. Med moderne utstillingsteknologi kan man åpne for helt nye opplevelser og sterke, virtuelle overganger, «broer», mellom de ulike virkelighetene. Fra de hedenske vikingskipene gjennom kristningen til stavkirken fra Gol, gjennom reformasjonen via Folkemuseets frodige kirkeinteriører fra barokken frem mot sekulariseringen og de nye religionene i vår egen samtid.

Slik kan man også følge dagliglivet på kryss og tvers i historien, fra ildstedet i vikingtidens stolpehus og Raulandstua fra 1200-tallet til mikrobølgeovnen i den pakistanske 2000-tallsleiligheten. Det store området kan bli et sted for opplevelse, undring og kunnskap, der utstillinger, virtuelle opplevelser og autentiske bygningsmiljøer skaper et mylder av aktiviteter og nye oppdagelser for de besøkende på deres vei på kryss og tvers i historien.

Ikke en sammenslåing

Vi snakker ikke om en sammenslåing av de to museene. Kulturhistorisk museum er og forblir trygt forankret som en del av Universitetet i Oslo, mens Norsk Folkemuseum består som en selvstendig stiftelse. Derimot vil et formidlingssamarbeid skape et museumsanlegg av internasjonale dimensjoner, en sammenheng mellom de ikoniske vikingskipene og stavkirken.

Kulturhistorisk museum forvalter den største delen av norsk kirkekunst fra middelalderen. Utvalgte gjenstander fra disse samlingene vil sammen med virtuelle installasjoner kunne bygge broen mellom Vikingskipshuset og Folkemuseet, mellom vikingtid og middelalder. Det eksistensielle skillet i religionsbruddet mellom vikingtid og middelalder kan formidles med moderne og spennende virtuelle virkemidler som gjør opplevelsen levende og nær.

En tunnel

Tanken er ikke ny: I Århus i Danmark bygges det for tiden en tunnel under St. Clemens torv for å skape en virtuell opplevelse av vikingtiden. Tunnelen under bakken skal vise publikum vikingenes Aros og livet de levde. Tilsvarende kan en overgang mellom Folkemuseet og Vikingskipshuset, fra vikingenes verden til middelalderens tidlige kristendom konkretisert i stavkirken på Folkemuseet, gi publikum en fantastisk opplevelse.

Å kunne spasere i en virtuell verden mellom museene og oppleve vikingtidssamfunnet som en levende organisme med vikingskip for fulle seil, lukt, lys, lyd og begravelsesseremonier og inn gjennom kristningen av Norge, kan være en spennende erfaring; gudehov rives, avbildninger av Tor og Odin brennes og mennesker tvangskristnes før man trer inn i stavkirkens halvmørke og unike arkitektur. Det kan gi en magisk museumsopplevelse av en annen verden i annen tid.

På uteområdet vil publikum kunne fortsette vandringen mellom vikingtidsgården, middelalderhusene og gårdsanleggene, i vandringen opp mot vår egen tid.

Oslos mest besøkte museer?

Et slikt samarbeid mellom Folkemuseet og Vikingskipshuset (Kulturhistorisk museum) skaper grunnlag for dypere forståelse og helhetlig innlevelse i fortiden for publikum, uten å måtte oppføre mastodontiske bygg. Det gir grunnlag for å utvikle et samarbeid mellom institusjonene på bredere basis; felles billettsalg, markedsføring, vareutvalg i museumsbutikkene og felles utnyttelse av den faglige kompetansen i begge museer og felles planlagte utstillingsprogrammer og publikumsarrangementer.

Samarbeidet vil løfte museene og gjøre dem til Oslos mest besøkte attraksjoner, samtidig som driften blir mer lønnsom. Dette vil gavne begge museer, men først og fremst publikum.

Den foreslåtte delingen mellom Tullinløkka og Bygdøy vil også være nøkkelen til skånsomme utbygginger begge steder. Arealbehovet på Bygdøy reduseres i forhold til tidligere tanker om å legge hele Kulturhistorisk museum der. Det blir ikke noe nytt «mastodontmuseum», men en vel tilpasset utbygging som lar Arnebergs hus spille hovedrollen i et nytt vikingtidsmuseum

Historisk museum

Når flere av gjenstandene fra vikingtid samlokaliseres med vikingskipene, frigjøres også større utstillingsarealer på Tullinløkka, både til de etnografiske samlingene og til middelalderutstillingene. Kulturhistorisk museum erkjenner – som det har vært påpekt – at middelalderen nå bør tilgodeses med større og mer moderne utstillinger, slik de rike samlingene fortjener.

På Tullinløkka vil interiørene i Bulls kjente jugendstilbygg bli trukket frem fra glemselen når nyere lettvegger og himlinger fjernes og de vakre detaljene fra forrige århundreskifte avdekkes og tilbakeføres. Et underjordisk tilbygg langs Christian Augusts gate vil sikre behovet for tidsmessige utstillingslokaler, uten at det påvirker et planlagt parkanlegg mellom Kulturhistorisk museum og Nasjonalgalleriets bygning.

Tiden er inne til å handle

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har signalisert tydelig at det haster med å sikre vikingskipene. Hennes klare stillingtagen og universitetsstyrets tydelige beslutning om et nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy i sammenheng med Vikingskipshuset, har skapt grunnlag for en løsning som sikrer Historisk museums (Kulturhistorisk museums) fremtidige forankring på universitetsområdet i sentrum. Det er nå nødvendig å skape moderne og ekspansive utstillinger fundert på det store arbeidet som er nedlagt av generasjonene før oss. Ikke minst gjelder dette de viktige arkitekturverdiene de gamle bygningene representerer.

En slik gjennomgripende vitalisering av de gamle museene vil skape nye, viktige attraksjoner i hovedstaden og bli til glede både for byens egne innbyggere og for tilreisende.