Fjellet gror igjen
Gjengroingen av Norge fortsetter, og tregrensen flyttes flere hundre meter opp i høyden. Snaufjell blir historie med stigende temperaturer.
En togtur over fjellområdene Dovre eller Hardangervidda kan i fremtiden foregå i tett kratt og småskog.I en fersk rapport fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) er ulike forskerfunn om effekten av klimaendringer sammenholdt. Konklusjonene er et klart varsko om store endringer i norsk natur de neste hundre årene.* Temperaturen vil i snitt øke med opptil
4 grader.* Økt nedbør — særlig på Vestlandet.* 98 prosent av breene smelter mens en tredjedel av brearealet forsvinner.* Østlandet rammes av sterk tørke.* Tregrensen vil klatre oppover og gjengroingen vil øke.* Lemen forsvinner, og det rammer fugl og den utryddingstruede fjellreven.* Villreinen vil få dårligere levekår,
stammene trues.* Flått og flaggermus brer seg over større deler av landet.I tillegg vil nye og ukjente dyrearter og vekster få bedre livsvilkår i den norske naturen i perioden frem til år 2100. Vekstsesongen for planter vil øke, og vi kan vente tidligere kjønnsmodning hos dyr. I enkelte områder vil nedbøren øke med 20 prosent. Havnivået kan stige med opptil en halv meter.
Forsiktige anslag.
Direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning sier at konklusjonen i rapporten er forsiktige. - Forskerne overdramatiserer ikke, men dette bekrefter tidligere teorier, sier Solli. - Vi ser allerede at krattskogen brer seg over hele landet. Med høyere temperaturer vil den vokse i områder som ligger høyere. I områder på over 1000 meter hvor det er godt jordsmonn, kan snaufjellet bli erstattet med skog.Hun mener det fortsatt er svært mange som tror at klimaendringene bare betyr mer sommer og varme. - Det er grunn til å frykte summen av alle disse endringene, sier Sollie.
Mulig kollaps.
Hun tror usikkerheten rundt hvordan nye klimaforhold takles, er det vanskeligste. - Enkelte forhold kan vi bare ha en forestilling om. Breene bidrar i dag til stabilisering av klima og temperatur. Vi vet faktisk ikke hvordan det slår ut når breene smelter. Høyere temperatur på fjellet vil for eksempel gi gjenising av beitet for villreinen. Dette kan føre til kollaps for villreinstammen, som allerede nå er truet av vei- og hytteutbygging, sier Sollie.Utvikling av myr- og sumpområder skaper også usikkerhet. Flåtten vil spre seg til større deler av landet, og nye arter kan komme inn.- Nye sykdommer kan komme sammen med ukjente arter. Det nye er at dette kan skje raskt. Hvem tenkte på fugleinfluensa for et par år siden? Vi må være forberedt på raske omstillinger, sier Sollie.
