Norge

Færre og færre drap i Norge

I Oslo ledes etterforskningen i store voldssaker fra et kommandorom på Politihuset. Viktige spor henges opp på veggen som kan skimtes til venstre på bildet.
Politiinspektør Hanne Kristin Rohde ba om publikums hjelp etter drapet på en 23 år gammel mann på Høybråten i Oslo. Politiet løste saken i løpet av 12 dager. Les hele saken i A-magasinet, på papir eller på iPad.

Antallet drap i Norge har falt jevnt siden drapsraten var på topp på 80-tallet. Vi er snart nede på 60-tallets drapstall.

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Politiet startet på bar bakke, med funnet av en uidentifisert død mann. 12 dager senere har gjerningsmannen tilstått drapet. Les hele historien i A-magasinet eller på Ipad.

30 mennesker ble drept i Norge i fjor. Det er nesten halvparten så mange som i 1986, da 55 mennesker ble drept her i landet. Det til tross for at det er blitt 800.000 flere innbyggere i Norge.

Antallet drap per 100.000 innbyggere, den såkalte drapsraten, har sunket gradvis siden slutten av 80-tallet. I fjor var drapsraten nede i 0,6, et tall man må helt tilbake til slutten av 60-tallet for å finne maken til.

Sammenlignet med resten av verden lever vi i en Kardemommeby-virkelighet. Drapsraten ligger på 8,5 prosent av det FN har beregnet for verden som helhet. FN regner med at det utføres 466.000 drap i året, noe som gir en drapsrate på 6,9. Hadde drapsraten i Norge ligget på verdensgjennomsnittet, så hadde vi hatt 345 drap i året.

Den verste drapsraten finner man ifølge FN i Afrika og Amerika. Der ligger drapsraten på henholdsvis 17 og 15,4. Hadde Norge hatt like høy drapsrate som i Afrika, hadde vi hatt 850 drap i året.

Aller verst er det i Honduras, et land med 8,2 millioner innbyggere der de i 2011 hadde 7104 drap, ifølge FNs statistikk. Det gir en drapsrate på 86,6.

Drapsraten i Europa ligger langt nærmere det norske nivået, med en drapsrate på 3,5, men selv denne er altså nesten seks ganger så høy som i Norge.

Fredelig kultur

Voldsforskerne har flere forklaringer på at drapsraten ligger relativt lavt i Norge. Det handler først og fremst om at Norge ikke har en kultur for vold.

— Vi må helt tilbake til 1500-tallet for å finne høye drapstall i Norge, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen.

— Etter reformasjonen ble det et mål at alle skulle lære å lese og skrive og ta ansvar for sine egne handlinger.

Vi har et oversiktlig samfunn, der mange risikomomenter er fjernet. Norge, og særlig Oslo, har dessuten en veldig god akuttmedisin, som bidrar til at særlig mange knivstikkingsepisoder ikke ender opp som drap. Politiet har også vist seg å være svært effektive. Så godt som alle drap i Norge blir oppklart. Dermed får en drapsmann nesten aldri muligheten til å begå flere drap.

Bjørnebekk peker dessuten på at man i Norge har gode forebyggende programmer som tar sikte på å identifisere risikofamilier og hjelpe ungdommer som er i risikosonen for å begå vold senere i livet.

De lave drapstallene i Norge ville ha vært enda lavere uten innvandring. En del av drapene utføres av personer med innvandrerbakgrunn.

— Noen innvandrere har med seg traumer utenfra, sier Bjørnebekk.

Menn dreper kvinner. Mest urovekkende ved drapsstatistikken mener hun er den fortsatte tendensen til at menn tar livet av sine koner, samboere eller kjærester, ofte i forbindelse med at kvinnen vil ut av forholdet. Disse drapene utgjør en betydelig andel av drapene som utføres i Norge.

At drapstallene i Norge gikk opp på 70- og 80-tallet, for så å bli redusert igjen de siste to tiårene, samtidig som levestandarden har gått jevnt oppover, har forskerne egentlig ikke noen god forklaring på.

— Vi har ikke fått noen gode analyser på dette, men det har antagelig med transformering av kulturer å gjøre, sier Bjørnebekk.

Krevende saker i Oslo

Norges hovedstad har, kanskje ikke så overraskende, en langt høyere drapsrate enn resten av landet. Hvert år blir 8-10 mennesker drept i Oslo. Drapene skjer i forbindelse med byens kriminelle miljø, i forbindelse med rus og psykiatriske tilfeller og i forbindelse med nære relasjoner.

De siste årene har imidlertid flere saker vist seg å være vanskelige, fordi politiet i utgangspunktet står uten noen kjent gjerningsmann, opplyser Grete Metlid, påtaleansvarlig for volds- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politidistrikt.

- Saker med ukjent gjerningsperson er svært krevende. Det setter store krav til etterforskere og ledere – med tanke på intensitet, utholdenhet, kvalitet og kreativitet i etterforskningen, sier Metlid.

I forhold til kriminelle miljøer må politiet dessuten slite med lukkede og ukjente miljøer der en kriminell kodeks gjelder, noe som ofte innebærer at man ikke skal snakke med politiet.

Oslo politidistrikt må dessuten håndtere 15-20 drapsforsøk hvert år, der utfordringene ofte er de samme.

Politiet startet på bar bakke, med funnet av en uidentifisert død mann. 12 dager senere har gjerningsmannen tilstått drapet. Les hele historien i A-magasinet eller på Ipad.