Presset PST-sjef beklager: - Vi skal snu hver stein

PST-sjef Janne Kristiansen innrømmer at sikkerhetspolitiet kan ha gjort feil før terrorangrepene 22. juli. Nå ber hun nordmenn om hjelp til å bekjempe «soloterrorisme».

Janne Kristiansen, sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), dytter opp den pansrede døren til sitt kontor i toppetasjen hos PST i Nydalen i Oslo. Hun setter seg ved enden av bordet.

I flere år planla Anders Behring Breivik terrorangrepet 22. juli. Tre dager senere sa PST-sjefen at selv ikke Stasi-Tyskland ville fanget ham opp.

Deretter ble Kristiansen taus, før hun beklaget uttalelsene om Stasi-Tyskland – og ble taus igjen.

Ydmyk.

Først i går, nesten seks uker senere, åpnet hun for at PST kan ha gjort feil.

– Vi må være ydmyke for at vi kan ha gjort feil og at vi kan ha hatt feil prioriteringer.

– Opplever du det som en feil at dere ikke har greid å avdekke Anders Behring Breiviks planer om terror?

Det blir lenge stille på kontoret hennes. Før hun sier:

– Jeg tror vi må spørre oss hva vi kan lære av at dette gikk galt, både vi og andre. Som sikkerhetstjeneste skal vi lære av det. Vi gjør det vi det vi kan for å snu hver stein i denne saken. Vi skal ta dette på det dypeste alvor, og vi skal bruke alle ressurser som er nødvendig.

– Du uttalte tre dager etter terrorangrepet at det ville vært helt umulig å oppdage Anders Behring Breivik innenfor dagens lovverk. Mener du fortsatt det?

– Jeg oppfattet det slik da, ut fra hva vi hadde av informasjon. Hvis jeg ble oppfattet for sikker, er det godt mulig at jeg ordla meg feil. Men budskapet mitt var egentlig at han står ikke i våre registre.

–Er dette fortsatt bildet dere jobber ut fra?

–Det er vanskelig å si. Vi har ennå ikke konkludert. Det er dette som er hovedfokuset vårt å få avdekket nå.

–I samme intervju sa du at selv ikke Stasi-Tyskland ville fanget opp Behring Breivik?

–Og jeg har beklaget det, og den beklagelsen står seg. Jeg beklager dypt og inderlig det jeg sa. Det skal ikke bortforklares, det ble sagt. Det var ment som et bilde og jeg beklager det.

Sjekket.

– Hvordan vil du karakterisere den jobben dere gjorde forut for 22. juli?

–Spørsmålet er hva vi kunne oppnådd hvis vi gjorde noe utover det vi gjorde, og det er for tidlig å si, for det er jo det kommisjonen skal avgjøre. Vi fikk inn denne listen med navn fra Tollvesenet, i lys av at de hadde fått informasjon fra prosjektet Global Shield. Vi sjekket ut navnene, foretok en vurdering opp mot det vi hadde da og hva vi kunne gjøre med dette. Vi fattet en beslutning om at dette var det ikke noe å gjøre noe mer med.

– Hva vil det si at dere sjekket navnene?

– Vi har registre.

– Ja, sjekket dere for eksempel navnene opp mot våpenregistrene (Behring Breivik hadde flere lovlig eide våpen som han brukte på Utøya red anm.)?

–Vi sjekket opp mot våre registre.

– Men våpenregisteret?

–Det kan jeg ikke gå inn på. Vi gjorde de vurderinger som vi fant nødvendig da. Hvorvidt de er gode nok, det er det faktisk kommisjonen som må svare på, og det er dette vi skal lære av. Men dette er også noe vi tar med i vår egen evaluering, sier Kristiansen.

«Global Shield» er et internasjonalt samarbeid mellom toll— og politimyndigheter for å hindre import og eksport av kjemikalier som kan brukes til produksjon av eksplosiver. PST fikk ett navn fra tollvesenet, en person i Norge hadde bestilt varer fra et navngitt firma i Polen som blant annet selger kjemikalier.

– Ble denne ene personen avhørt?

– Det kan vi ikke gå inn på av personvernhensyn samt at det er gradert informasjon.

– Er han blitt avhørt etter 22. juli?

–Det er en del av sakens dokumenter i Oslo politidistrikt, så jeg kan ikke gå inn på det.

I samme korrespondanse fikk PST en navneliste med 41 navn på personer som 63 ganger hadde handlet fra samme firma. Anders Behring Breivik var en av de 41.

Internett.

Anders Behring Breivik hadde Facebook-konto og Twitter-konto, og ytret seg i tillegg med en rekke islamkritiske standpunkter på flere nettdebatter og nettsider. PST-sjefen benekter at fokuset mot disse høyreekstreme miljøene er bygget gradvis ned.

– Politisk ekstremisme er én ting, men den største utfordringen vi har nå er soloterrorisme. Soloterrorisme, soloterrorisme, soloterrorisme. Det er liksom mantra nå for tiden.

– Er det slik at dere i kampen mot soloterrorisme er mer avhengige av hjelp fra den vanlige nordmann?

– Ja, soloterrorisme går jo på å bevisstgjøre uten å få et angiversamfunn. Bevisstgjøre folk på tegn og symptomer.

Avgang.

– Har du før 22. juli fått noen signaler som tydet på at dette kunne skje i Norge?

– Den informasjonen vi har gitt dere er den informasjonen vi har om Anders Behring Breivik.

– Så det dere har er kun hans navn på den listen?

– Det navnet på den listen, ja.

– Har du noen gang vurdert å trekke deg etter 22. juli?

– Nei, som PST-sjef må jeg, som alle andre sjefer, stå igjennom dette som jeg er gjennom nå. Vi har store utfordringer. Å stå i denne situasjonen er min plikt som sjef. Samtidig ert jeg klart over at jeg som sjef må være åpen for å ta ansvar.

– Hva ligger i det?

– At det er Regjeringen som bestemmer når jeg skal gå.

–Har du vurdert å gå selv?

– Nei, jeg går ikke når det stormer. Når man står til rors, så er det viktig å stå der når det er vanskeligst. Så får man se når det stilner, sier hun.

PST har nå satt ned to evalueringsgrupper. En som skal finne ut om noe kunne vært gjort annerledes eller ble gjort feil før 22. juli, og en som skal se på hvordan PST håndterte tiden etter 22. juli.