Søkte asyl i Norge og syv andre land

Norske utlendingsmyndigheter sjekket 4350 fingeravtrykk til asylsøkere. I tre av fire saker viste det segat asylsøkerne hadde søkt andre land - eller med andre navn og identiteter.

Hos Politiets utlendingsenhet i Christian Kroghs gate i Oslotar politiet fingeravtrykk av alle asylsøkere som kommer til Norge.

Dersom asylsøkeren har usikker identitet, kan politiet ogUtlendingsdirektoratet (UDI) sjekke fingeravtrykkene mot EU-databasen Eurodac,som brukes til å identifisere asylsøkere og avgjøre hvilket land som skalbehandles deres asylsøknader.

Resultatet fra kontrollene i første halvår 2013 eroverraskende:

• I 3252 av 4350 tilfeller som UDI og politiet sjekket, dukketde samme fingeravtrykkene opp i databasene til politiet i andre europeiskeland.
• 2649 treff gjaldt personer som hadde søkt asyl, mens 603treff gjaldt personer som var tatt for ulovlig opphold og ulovliggrensepassering.
  Tallene tyder på at langt flere asylsøkere enn det somtidligere er kjent, egentlig burde fått saken behandlet i et annet land ennNorge.

Søkte i syv land

Fingeravtrykket til en asylsøker gir ofte treff i flereland. UDI understreker derfor at tallene ikke viser hvor mange personer somfaktisk er blitt identifisert.

- En person kan ha søkt flere ganger og dermed ha fleretreff. Det fører til flere registreringer enn det er personer, sier avdelingsdirektørTone Loge Tveter I UDI.

29 av asylsøkerne som ble sjekket, hadde søkt i syvulike land før de kom til Norge.

- Hva gjør UDI med dette?

- Dette er konsekvensen av Schengen, av å ha et område utengrensekontroll. Selv om en person ikke har lov til det, kan vedkommendeteoretisk bevege seg fritt i dette området, sier Tveter.

Hun viser tilDublin-reglene, som regulerer hvilke Schengen-land som har ansvaret for åbehandle asylsøknaden.

- En asylsøker har rett til å få vurdert sin søknad i ett landén gang.

Flest nigerianere

Les også

Ingen vet hvem denne mannen egentlig er. Da politiet pågrep ham i Oslo i forrige uke, måtte de slippe ham rett ut på gaten igjen, tre år etter at han ble utvist fra Norge.

Aftenposten skrev lørdag om den omfattendenarkotikaomsetningen i Oslo, som i stor grad skjer i regi av vestafrikanere.På listen over asylsøkere som har vært på asylshopping rundti Europa før de søkte asyl i Norge, kommer nigerianere på første plass.

I første halvår sendte norske myndigheter tilsammen 270anmodninger til europeiske land om ta imot nigerianere fra Norge.

Et klart flertall hadde da vært pågrepet, mistenkt fornarkotikasalg.

Problemet for politiet er at mange av dem er tilbake i løpetav kort tid og blir pågrepet på nytt.

Fingeravtrykkundersøkelsene ga klart flest treff i Italiamed hele 964 saker.

På andreplass kommer Sverige.

I tillegg dukket det opp 298 treff i Norges egetasylregister. Det betyr at asylsøkerne allerede hadde søkt om asyl i Norge, ognå søkte på nytt — ofte med en helt ny identitet.

- Vår største utfordring

- Vår største utfordring er fortsatt knyttet tilidentitetsfastsettelse. Alle som søker beskyttelse plikter å samarbeide for åavklare identiteten sin, men det er kun en av ti som har med seg pass ellerandre gyldige ID-dokumenter. Vi skal da finne ut hvem de er og hvilkennasjonalitet de har, sier sjefen for Politiets utlendingsenhet, Kristin OttesenKvigne.

- Vi bør avklare det så tidlig som mulig, gjerne før sakenbehandles av UDI. Det har betydning for deres vurdering av søkerensasylgrunnlag. Vi trenger også deres identitet for å kunne uttransporterepersonen hvis han eller hun får endelig avslag.

Må bruke store ressurser på enkeltsaker

Politiets utlendingsenhet har prøvd å kartlegge hvor mye tidvi bruker på ID-sakene.- Det viser at noen av sakene kan ta veldig lang tid. Vi haren del personer med endelig avslag og ulovlig opphold som vi må bruke megetstore ressurser på å oppklare identiteten til. Det er veldig stor forskjellmellom de vanskelige og enkle sakene.

- I saker hvor det ikke finnes noe som helst dokumentasjon,og hvor personen kommer fra land uten noen registre, sier det seg selv at deter en enorm utfordring, sier Kristin Ottesen Kvigne.

Ressursbruken

ID-problemene, samt den store økningen i antallet sakerasylsøknader, er blant årsakene til at asylbyråkratiet er den delen avoffentlig sektor som vokser mest.

En fersk undersøkelse fra SSB viser at utgiftene til UDI ogUNE økt fra 1,5 til 3,7 milliarder kroner fra 2006 til 2012.

Det meste er knyttet til lønn (770 millioner kroner),asylmottak (1520 millioner kroner) og økonomiske ytelser til beboerne (460millioner kroner).