Norge

Barn i voldelige hjem utvikler egne strategier mot volden

En ny bok dokumenterer hvordan barn som lever i voldelige hjem tar en aktiv rolle for å overleve, forebygge og takle volden i hverdagen.

Barn som lever med vold i hjemmet beskytter sine mødre som best de kan
  • Wenche Fuglehaug Fallsen
    Journalist

David (16) lever i et voldsvelde. Han har sett moren bli slått helseløs av stefaren. Sett henne bløende bli hentet av ambulanse og sendt på sykehus. David må hver dag finne måter å beskytte moren, og setter dermed sitt eget liv i fare. Han bruker sin egen spinkle kropp for å verne moren mot stefarens slag og spark.

David er én av 25 barn og ungdommer som i en ny bok forteller hvordan det er å leve med grov og livstruende vold over lang tid. Hvordan hverdagen deres preges av redsel, stress og mangel på nærvær og gode stunder.

— Barn som opplever vold i hjemmet er ikke bare ofre, men også handlende aktører. I en hverdag preget av vold, noen ganger også seksuelle overgrep og omsorgssvikt, utvikler barna strategier for å mestre livene sine, sier forsker Carolina Øverlien ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).

Carolina Øverlien har skrevet boken «Vold i hjemmet-barns strategier».

Hun har skrevet boken «Vold i hjemmet — barns strategier», som ble lansert onsdag.

Boken handler først og fremst om hva barna foretar seg før, under og etter voldsepisoder i sitt eget hjem.

Demper pappas aggresjon

— Hvilke strategier bruker barna?

— De forebygger volden ved å lokke pappa til å rette volden mot dem selv i stedet for mot mamma, de roer og demper pappas aggresjon og de later som at de er syke, så de kan være hjemme fra skolen og passe på mamma, forteller Carolina Øverlien.

Under voldsepisoden beskytter de mammas kropp med sin egen, ringer politiet eller søker hjelp hos naboen, og sørger for at yngre søsken skal slippe å se og høre. Når voldsepisoden er over, trøster de mamma og sine søsken og legger planer for hva de skal gjøre neste gang det skjer.

— På tross av langvarig og grov vold, opplever mange at de aldri får kontakt med barnevern eller politi. De opplever at hjelpeinstansene er til for de voksne, og derfor må de hjelpe seg selv, sier Carolina Øverlien.

Les også

Mangler fagfolk til å sjekke vold mot barn på kveldstid

Her er noen historier:

Sissel, 12 år:

... Men da tok han og stoppet bilen og kasta henne ut og kjørte sin vei. Hun fortalte at på motorveien hadde hun prøvd å rømme ut av bilen. Han hadde tatt henne og slått hodet hennes inn i bildøren, flere ganger. Hun hadde løpt sin vei, og han hadde dratt henne etter håret. Så hadde et gammelt par kjørt forbi, og så hadde han satt seg inn i bilen og kjørt sin vei. Det gamle paret hadde kjørt henne hjem. Så kom hun hjem etter hvert og jeg sov. Hun hadde gått rett opp på rommet, og han hadde blitt med, selvfølgelig. Han hadde tatt et tau, et sånt tjukt tau da, og tatt rundt halsen hennes og prøvd å kvele henne, i sengen, mens han hadde slått henne flere ganger....

Nazima, 11 år:

Jeg husker en gang, jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men jeg var litt mindre enn det jeg er nå, da kranglet de. Så var han sur og sånn sint, og så gikk han inn på kjøkkenet... Så satt mamma i stua og vi også. Og så holdt mamma en kopp, og så var han veldig sur. Så sa han til mamma, hvorfor har du ødelagt den (tekannen), men det var ikke henne, så han slengte den rett i bakken så den kom borti koppen, og så vet jeg ikke helt hvordan det skjedde, men den knuste eller brakk, og så ble hun skåret av den koppen. Så kom det blod på veggene, og så måtte han ta henne til legen, og da sa mamma at hun ville bli skilt....

Grace, 17 år:

Det var en natt, det var rundt 2 eller 3. Jeg sov, men så hørte jeg mamma skrike. Hun sa «slipp meg, rør meg ikke.» Da bare hoppet jeg ut av sengen og løp på kjøkkenet. Da så jeg at han hadde lagt armene rundt halsen hennes, og hun skrek og skrek. Så skrek jeg til ham: «Slipp henne, slipp henne» og han bare så på meg og gjorde ingenting. Han bare fortsatte, og mens mamma skrek og jeg skrek, så vekte vi lillesøsteren min. Da kom hun, og da hun så det, så begynte hun å skrike og falt sammen og visste ikke hva hun skulle gjøre, og da stoppet han...

«Passer på» mamma

Barna gjør mye for å hindre volden.

Grace forteller at hun ofte tar med seg folk hjem fordi da kranglet foreldrene mindre. Hun bruker også våkenhet for å forebygge vold.

— Jeg kan ikke sove før mamma legger seg. For hvis jeg legger meg, skjer det, men hvis jeg er våken, så vil det ikke være noe bråk....

Alle barna forteller at de legger mye energi i å «passe på mamma».

Flere av ungdommene beskriver hvordan de merker små forandringer i hjemmet. Isabell (18) forteller at hennes måte å roe ned en voldelig stefar var å snakke negativt om moren, samt å ta på seg skylden for alt.

Under selve voldsepisoden går barna imellom. David forteller om da stefaren kastet moren «fra vegg til vegg» og han står gråtende og ser på.

— Jeg turte ikke å gjøre noe... Jo, jeg turte å si: «Vær så snill, ikke drep henne....» Da slapp han taket rundt henne...

- Krig uten fluktveier

Barneombud Anne Lindboe har skrevet forordet i boken.

— De unges historier viser at de er så mye mer enn bare passive ofre for den volden de blir utsatt for. Dette er sterke, handlende barn og unge som aktivt forsøker å begrense den volden de selv og deres mødre utsettes for.

- Hva kan vi lære av barnas historier?

— Mye. Blant annet at vi aldri må unnlate å si ifra når vi ser et barn har det vondt. Dessverre er det fremdeles slik at tanken på å beskylde voksne omsorgspersoner for noe de ikke har gjort, er mye verre enn å risikere at et voldsutsatt barn ikke får den hjelpen det så inderlig trenger. Vi må slutte å tenke på dette som angiveri, sier Anne Lindboe.

Barnepyskolog Magne Raudalen sier dette:

— Disse barna blir ikke bare terrorisert av mannen i familien, de blir også sviktet og sveket av mammaer som vender tilbake og tilbake. Mange av barnas beretninger gir bare én assosiasjon, nemlig krig. Og det er krig, men det finnes ingen fluktveier.

Les også

  1. Mangler fagfolk til å ta imot voldsutsatte barn etter kontortid

  2. Departementet vil endre barneloven