Stakkars Arktis - det koker i nord!

Boligprisene i Kirkenes og Murmansk stiger i takt med temperaturen som smelter isen i Arktis. Oljetransporten eksploderer, atomberget vokser, tjuvfiskerne tømmer havet. Stakkars, kalde Arktis.

For dem som må ha trodd noe annet: Arktis, eller "Nordområdene" som det kalles på politisk-norsk, er veldig mye mer enn et spørsmål om hvor Regjeringen Stoltenberg vil åpne for oljeboring.Det koker i nord. Olje og dollartegn lyser i blikket fra bygder i Finnmark til de utallige Stalin— og Krusjtsjov-leilighetene i Murmansk. Bare på forventningen om at oljealderen er på vei nordover, øker prisene på nesten alt. Optimismen er nesten ekstrem, selv om det fortsatt er minst fem til syv år før Kirkenes eller Murmansk får se en eneste oljedråpe fra Barentshavet.

Ny arktisk gulf.

Men bak dette ønsket om å pumpe opp penger, forsyningssikkerhet, arbeidsplasser og velstand, dukker det opp stadig nye tegn på at mye er riv ruskende galt i nord, bevis for at Arktis er enda mer sårbart enn vi har trodd.Det bor bare 3,5 millioner mennesker totalt nord for polarsirkelen - disse sitter på en ny persisk gulf av fossile brensler, sies det. Isen på Kongsfjorden ved forskningsbyen Ny-Ålesund på Spitsbergen var borte da vi var der midt i april, mens snøen lå tung på Semsvannet i Asker. Det var knapt snø i Longyearbyen. Tilfeldigheter, mener enkelte. Det endelige beviset på at vi tukler noe aldeles ufattelig med naturen, mener de fleste seriøse forskerne.

Smelter.

Temperaturen i Arktis var i fjor mellom 2,5 og 3,4 grader høyere enn snittet fra 1951 til 1980.- Temperaturen i Arktis har økt dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet, sier direktør Pål Presterud ved CICERO - senter for klimaforskning. Det er snart plenklippetid utenfor Svanhovd Miljøsenter midt i mai!Mellom 10 og 12 prosent av havisens utbredelse er borte. Istykkelsen i Arktis er redusert med 15-20 prosent fra 1978 til i dag. Spesielt de fire siste årene har det vært svært mye mindre is enn vanlig. Seks ganger Norges areal av Arktis er smeltet bort! - Fortsetter isen å forsvinne i samme tempo som de siste fem år, er det ikke sommeris igjen om femti år, sier Presterud. - Klimamodellene, som har stemt perfekt til nå, viser at vi kan vente to-tre ganger så rask oppvarming i Arktis som det globale snittet, sier han.

Sykkel over Grønland?

Om få år kan den store spenningen bli hvilken djerv polfarer som blir førstemann til å ro til Nordpolen eller sykle over Grønland. Og dette er ikke hysteriske skremsler.Isbjørnen i Hudson Bay sliter med å skaffe mat når isen er borte, reproduksjonen har gått kraftig ned. Isbjørnen på Svalbard sliter med langtransporterte miljøgifter.Kilden til klimaendringene er brenning av kull, olje og gass. Klimarapportene skremmer ikke oljeoptimistene: - Olje- og gassutvinning i Barentshavet vil ha enorm betydning for den økonomiske utviklingen i regionen. Vi vil forlange at alle selskaper som deltar, må registrere seg her, noe som vil sikre oss skatteinntekter, sier Sergej M. Leus, leder for industri- og transportplanlegging i Murmansk fylke.

Tror på gullalder.

Han garanterer at all petroleumsvirksomhet i Barentshavet skal skje med de strengeste miljøkrav. Vi blir ikke overbevist, for si det pent, når vi litt senere inspiserer rustholkene som utgjør byens oljevernberedskap. Fylket samarbeider allerede tett med Statoil og Hydro for å få hjelp til hvordan lokalt næringsliv skal blomstre i oljealderen. Statoil-rådgiver Tor Ivar W. Pedersen legger ut for nordiske og russiske journalister om forhåpningene: - Bare med det som til nå er funnet på Stockmanfeltet, er det klart at Barentshavet vil bli et av verdens viktigste olje- og gassområder. Det vil bli en pålitelig energikilde for Europa og USA, sier han. Pedersen forteller også om utfordringer med lange avstander, is, mørke og ny teknologi som må utvikles, og at Statoil har mange års erfaring med samarbeid og kompromiss med fiskerne - en erfaring de nå tar med seg nordover.

Boring på polen?

En forsiktig start på oljealderen er i gang allerede: Omlasting av olje fra Sibir skjer både i Murmansk, Kirkenes og andre fjorder i nord. Noen titalls laster har gått ut i vinter. Det vil snart være mange hundre i året, og alle kjører de utenfor norskekysten på vei til markedene.Når isen smelter enda mer rundt Nordpolen, vil nye områder bli tilgjengelig for olje- og gassboring, og ikke minst for økt skipstrafikk. Det er mange dager å spare fra Europa til USAs vestkyst ved å kjøre nord for Canada i stedet for gjennom Panamakanalen. Mange synes nok egentlig det er helt greit at polisen smelter.Når det skjer, blir Svalbard virkelig porten til Polhavet, med verdens nordligste vannklosett. Ikke minst derfor har diplomatiet om statusen til øygruppen, og ikke minst havområdene rundt, tiltatt kraftig. - Det havet er norsk, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. - Nei, svarer nesten alle andre land. - Joda, sier Støre.Her blir det mye bråk.

Fisker tomt?

Oljesøl er en stor potensiell trussel mot miljøet, men det er ikke Statoil med venner som er den umiddelbart største trusselen mot verdens største gjenværende torskestamme. Akkurat nå befinner det seg cirka 320 russiske trålere i Barentshavet. Mange av dem fisker på Russlands kvote, men veldig mange av dem bare fisker - små fisk og store fisk.Lena Amalie Hamnes i Nettverket Kysten til Kamp nøler ikke et sekund med å si at havet er fullt av sjørøvere og pirater.- Det blir tatt opp ufattelige mengder fisk som ikke blir regnet med. Den samlede norsk/russiske kvoten er på 470 000 tonn. Kystvakten mener det i tillegg fiskes 137 000 tonn ulovlig med en førstehåndsverdi på to milliarder kroner. Penger russere flest aldri ser noe til. EU har det virkelige ansvaret. Ingen regler forbyr landing av "svart fisk", sier hun.

Idioter!

Men knapt en sild av alle disse ufattelige tonnene havner altså i Murmansk og på russiske spisebord. Fangstene lastes om til store fabrikkskip på havet som så forsyner EU og Kina. Mikhael Zub er direktør og deleier av Murmansk Fiskekombinat - det som i sovjettiden var verdens største fiskeforedlingsbedrift - totalt 73 000 kvadratmeter fabrikk. Det er stille på den enorme fabrikken nå. Ikke èn fisk har kommet siden siste norske last med litt lodde. Rekefabrikken har stått stille i ti år.Bare syv prosent av kapasiteten ble utnyttet i fjor, da de kun fikk fisk fra norske trålere.Mikhael Zub er, til russer å være, en fritalende mann. Han har skrevet brev til Putin og forlangt at det ryddes opp: - Vi er jo et land av idioter som importerer reker til 50 rubler kiloen i stedet for å la oss selge russiske reker til 18 rubler.

Mafiaen styrer.

70 prosent av den russiske trålerflåten er uten russisk flagg, like fullt fisker de russiske kvoter. Zub nøler ikke med å slå fast at fisken fiskes, og selges av en tøff og skitten fiskemafia. - Det er klart det er mafiaen som driver dette, og myndighetene gjør lite. Jeg stoler på Putin, men resten av systemet virker ikke. Vårt anslag er at det fra Murmansk-området fiskes fisk for minst én milliard dollar. Men skatteinntektene for fylket er på kun 1,5 milliarder rubler. Er det rart Russland sliter? spør Mikhael Zub.

Radioaktiv kalott.

Om ikke klimatrussel og overfiske er nok, så lever Barentshavet og Nordkalotten med en konstant atomtrussel. Sovjetunionen etterlot seg en ekstrem arv som ble avslørt i årene etter at jernteppet falt: Store mengder høyaktivt avfall, et gammelt og usikkert atomkraftverk, noen hundre atomdrevne fyrlykter, flere titalls kontaminerte sivile fartøyer og en drøss atomubåter. For å nevne litt. Etter iherdig innsats de siste årene er avfallsområdene gjerdet inn og sikret, stadig flere fyrlykter får solcellepaneler og Norge og andre land har spleiset på å hugge opp atomubåter. Men kraftverket ruller og går, og noen endelig løsning på hva som skal skje med atomavfallet i Andrevabukten eller i lagringsskipet "Lepse" på havnen i Murmansk, har fortsatt ingen noe svar på.- Vi er optimister. Vi håper å finne en løsning for "Lepse" om ikke lenge. Vi håper man nå får til et langtidslager for atomavfall på land i Saydabukten. Hvis ikke er eksempelvis jobben med å hugge opp ubåtene bare halvgjort, sier Sergej Tzjavoronkin, leder ved Bellonas Murmansk-kontor.Boris Martinof er pressesjef ved Nerpaverftet, som har hugget opp de tre ubåtene Norge har finansiert: - Reaktorene ligger nå i hvert fall trygt. Vi har kapasitet til å hugge opp også de 60 sivile fartøyene med avfall, men det blir dyrt, sier han.

Koster milliarder.

Det er ikke tvil om at vestlige land fortsatt har nok å bruke pengene til på Kola: Bare i Andrevabukten finnes 22 000 enheter med brukt atombrensel, fra blant annet 100 ubåter, 9000 tonn annet fast atomavfall og enorme mengder radioaktivt forurenset grunn rundt anlegget. Bare for å nevne litt.Siden 1994 har Norge brukt totalt 1,3 milliarder kroner til ulikt atomsikkerhetsarbeid. Per Einar Fiskebeck hos fylkesmannen i Finnmark er særdeles populær i Murmansk. Han har styrt mye av Norges bistand: - Det er snakk om milliarder, ikke millioner for å rydde ferdig, sier han tørt.Etter disse fragmenter av inntrykk fra reiser i nord i det siste - hvis noen skulle være i tvil - alt er for tiden ikke "helt på stell" der i det kalde, stadig varmere nord.