Sendte bekymringsmelding om IT-prosjekt direkte til utenriksministeren

Tillitsvalgte advarte Anniken Huitfeldt (Ap) mot det kostbare IT-prosjektet.

Aftenposten har denne uken fortalt om det store prosjektet «Felles IKT». Prosjektet har pågått i over et tiår.

Det er motstand mot prosjektet i departementer som skal bli en del av det nye datasystemet. I fjor kom det ekstra til syne i Utenriksdepartementet (UD).

14. desember 2021 mottok utenriksminister Anniken Huitfeldt et brev med tittelen «Bekymringsmelding – felles IKT i departementene».

Meldingen kom fra de tillitsvalgte i fagforeningene Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Akademikerne i UD.

«Programmet er svært kostbart og det stor risiko for at det ikke vil være i stand til å levere tilfredsstillende IKT-løsninger», skrev de.

UD opplyser til Aftenposten at Huitfeldt tok bekymringen opp med både kommunalministeren og forsvarsministeren. I tillegg havnet bekymringene på regjeringens bord.

Dette advarte de om

De tillitsvalgte advarte blant annet om følgende punkter:

• De mente en ny løsning ville være teknisk dårligere og dyrere. De mente dagens system var godt, billigere og enklere å videreføre.
• De mente fagekspertise ikke blir lyttet til, og man risikerer en løsning som ikke er egnet for UD.
• Det er Forsvarsdepartementet som skal levere løsningen, men de tillitsvalgte mente det var galt at kun FD kunne levere en god løsning. De fryktet den ville bli så tungvint at brukere ville gå utenom løsningen for å gjøre jobben sin.

De tillitsvalgte anmodet regjeringen om å gå bort fra det man planla å lage: Et nytt datasystem for både gradert- og ugradert informasjon, der data lagres i en privat sky.

Sier flere ansatte har sluttet

– Vi forstår ikke behovet for den voldsomme bruken av eksterne konsulenter og er bekymret over planer om å privatisere deler av utvikling og drift, sier Turi Bundlie Bakke.

Hun er i dag tillitsvalgt for NTL i Utenriksdepartementet.

– Departementenes IKT-organisasjoner er fullt ut i stand til å levere ugraderte og lavgraderte IKT-tjenester i tråd med brukernes behov.

Bakke påstår at IKT-ansatte i UD har sluttet som følge av at prosjektet har trukket ut i tid.

– Vi opplever stor uro og usikkerhet i organisasjonen. Mange dyktige medarbeidere har sluttet som en følge av dette. Det er krevende for de ansatte som har stått i omstilling i mange år.

– NTL har anmodet regjeringen om å gå bort fra beslutningen om Forsvarsdepartementets tonivåløsning og privat sky i et brev til utenriksministeren. Står dere fortsatt for denne anmodningen?

– Vi har tillit til at våre fagfolk på IKT kan levere sikre løsninger i tråd med utenrikstjenestens behov. Vi ber om at beslutninger om teknisk løsning gjøres av fagfolk, ikke politisk ledelse, sier Bakke.

Mer gjenbruk av systemer

Ifølge UD bestemte regjeringen etter bekymringsmeldingen at programmet Felles IKT skulle «skje i nær dialog med de ansattes organisasjoner».

Departementet skriver til Aftenposten at de vil ta i bruk statlige fellesløsninger så langt disse dekker utenrikstjenestens behov. UD skriver også at ledelsen har jobbet for gjenbruk av dagens systemer for å få det til.

«Vi har også vært opptatt av forutsigbarhet og jobbsikkerhet for de ansatte, basert på en god dialog og ansattinvolvering. Programmet er nå i en god prosess for å forberede etableringen av et forvaltningsorgan for Felles IKT som kan møte utenrikstjenestens behov», skriver UDs kommunikasjonsavdeling.

– Stolte miljøer

Det er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Forsvarsdepartementet (FD) som har ansvaret for prosjektet Felles IKT.

Ekspedisjonssjef Jan Olav Pettersen i KDD og departementsråd Frede Hermansen i FD erkjenner at det har vært krevende å forankre endringene i departementene. De sier også at IT-miljøene sto i et vanvittig trykk under pandemien. Samtidig sier de at omstilling skaper usikkerhet.

– Dette er fire IT-miljøer som har vært stolte. De har gjort en god jobb og levert gode og sikre plattformer. Og de har gjort det på forskjellig vis, sier Pettersen i KDD.

– Det har vært reelle faglige uenigheter.

De mener imidlertid det er tatt grep for å involvere berørte i større grad det siste året. De sier dialogen er en helt annen nå. De mener også det er en tydeligere styring av prosjektet nå, der man tar ansvar både for dagens løsninger og utvikling av nye.

– En av mine hypoteser for hvorfor det ikke har gått så bra før, handler om eierskap. IT-miljøene vil gjøre jobben sin og gi gode tjenester til de brukerne de har. Da må man ha ansvarlige for begge områder, som tar eierskap og gir beskjed om hvordan man skal prioritere begge deler, sier Hermansen.