Norge

Rekordfå drap første halvår

Vi må tilbake til 60-tallet for å finne like få drap i et halvår.

Et av drapene som skjedde første halvår i år skjedde i dette parkeringshuset på Grønland i Oslo.
  • Arild Færaas

Det viser tall Aftenposten har hentet ut fra databasen til Statistisk sentralbyrå (SSB) og Dødsårsaksregisteret hos Folkehelseinstituttet.

Ifølge Dødsårsaksregisteret var det ni personer som ble drept første halvår i både 1971 og 1975. Det laveste tallet for andre halvår er tretten personer som er blitt drept. Det har skjedd flere år, senest i 2007.

Vi har ikke funnet tall for enkeltår fra før 1969, men historisk statistikk viser at i perioden 1936 til 1940 og etter krigen til og med 60-tallet, lå drapstallene hvert år i snitt på mellom 10 og 20 personer.

De desidert høyeste drapstallene var naturlig nok under andre verdenskrig hvor årssnittet var over 300 rapporterte drap.

LES OGSÅ:

Les også

Historisk vedtak om å fjerne foreldelse for alvorlige forbrytelser

Generell nedgang

I 2013 ble 45 personer drept og i 2011 ble over 110 mennesker drept — (de fleste av terroristen Anders Behring Breivik 22. juli).

Men ellers har det de siste 10 årene vært i snitt en god del færre drap enn det var på de 25 foregående årene.

Mens det på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var flere år med mer enn 50 personer som ble drept, har medianen (det midterste tallet i en serie) de siste 10 årene vært rundt 30 drapsofre. Tar man med befolkningsøkningen Norge har hatt de siste tiårene, er nedgangen reelt enda større.

Forsker Ragnhild Bjørnebekk.

Volds— og drapsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier at det er en generell trend i verden at drapstallene går nedover.- I tillegg er akuttmedisinen blitt mye bedre. Vi klarer blant annet å redde ganske mange fra knivstikkinger som vi ikke klarte før.

- Velferdsstaten bidrar

Norge ligger sammenlignet med de fleste andre land veldig lavt på drapsstatistikken.

— Vi har en lite voldelig tradisjon, en god utvikling av velferdssystemet, små forskjeller mellom folk, og gode oppvekstvilkår og skoler. Dette er på et samfunnsnivå og bidrar til lave drapstall, sier forskeren.

Hun tror også at forebyggende tiltak som ble satt i gang på 90-tallet i Norge har påvirket.

— Spesielt familietreningsprogrammer som er rettet mot risikofamilier. Men det nok noen man ikke har nådd frem til, særlig dem som kommer fra andre land, sier hun og viser til at personer med utenlandsk bakgrunn er overrepresentert som både gjerningsperson og offer de siste årene.

LES OGSÅ:

Les også

Drapsalarm på Færøyene for første gang siden 80-tallet

Lavest på begynnelsen av 50-tallet

Av statistikken vi har funnet som strekker seg tilbake til 1870-tallet var drapssnittet lavest i perioden 1951 til 1955. Bare 11 personer ble i snitt drept hvert år da.

— Er det realistisk at vi nå i våre dager kan se et år med så få drap igjen?

— Det er helt realistisk. Men da er vi avhengig av å ha et høyt utdanningsnivå, at velferdssamfunnet blir opprettholdt og at flyktninger som kommer med traumer får hjelp. Også voldsskildringer i medier og på internett kan være avgjørende, fordi noen kan lære måter å utøve vold og drap.

Bjørnebekk forteller at vi må helt tilbake til 1600-tallet for å finne drapstall som er på nivå med de landene som har høye drapstall i dag.

— Da var det på nivå med det Sør-Afrika har i dag. Men etter reformasjonen da folk lærte å lese og skrive gikk tallene langsomt tilbake.

Forskeren viser likevel til at selv om det til nå i år har vært få drap, betyr ikke det at året samlet sett vil bli et år med få drap.

— Drap kommer ofte i klumper, så det vet vi ikke ennå. Forskning fra USA viser også at etter at det har vært drap som har fått veldig mye omtale går drapsfrekvensen opp de følgende månedene før den går ned igjen. Det kalles utløsereffekten.

Teksten fortsetter videre under grafikken

PS! Dødsårsaksregisteret vi har fått tilgang til kan inneholde feil, fordi det baserer seg på hva legen rapporterer på dødsmeldingen, og det blir ikke gjort endringer hvis det senere viser seg å være noe annet enn drap. På samme måte gjelder det dødsfall som er registrert som noe annet enn drap, men senere viser seg å være det.


Oversikt over registrerte drap i Norge til nå i 2014:

Så langt i år er åtte personer drept her i landet. I 2013 var det 42 drapssaker med 45 ofre, ifølge statistikk fra Kripos som kun omfatter forsettlig og overlagt drap.

  • 21. januar: Vibeche Sofie Falck Larsen (48) blir funnet død i Nidelva i Trondheim etter å ha vært savnet siden 16. januar. Politiet fant samme dag blodspor i leiligheten der hun sist ble observert, og 17. januar ble et samboerpar på 34 og 37 år siktet for drap eller medvirkning til drap.
  • 28. januar: En mann i 70-årene blir funnet drept i Langesund i Telemark. En kvinne i 40-årene er pågrepet og siktet for drapet.
  • 2. mars: En treåring dør på Helgelandssykehuset i Rana etter å ha blitt hentet i ambulanse etter at en venn av familien tok kontakt. Foreldrene er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge.
  • 19. mars: En kvinne blir funnet død i en bolig på Gamlegrendåsen på Kongsberg. En mann, som også var i huset, ble behandlet for kullosforgiftning. Mannen er siktet for forsettlig drap på kvinnen.
  • 6. mai: Den savnede 36 år gamle tobarnsmoren Agnes Elisabeth Müller blir funnet død i en bylt som blir hentet opp fra 70 meters dyp utenfor Dørvika i Lysefjorden i Forsand kommune i Rogaland. Ektemannen tilstår at han drepte henne og siktes for forsettlig drap.
  • 23. mai: En to år gammel jente blir funnet drept da politiet rykker ut på melding om et masseslagsmål på Ellingsrud i Oslo. Jentas far blir pågrepet og siktet for drapet. Jentas mor og mormor samt hennes onkel og en annen person med relasjon til familien, blir sendt til sykehus med skader.
  • 17. juni: En 44-årig norsk-vietnamesisk mann blir funnet drept i et parkeringshus under Grønland Torg i Oslo. En kvinne og tre menn er siktet i saken.
  • 28. juni: En mann i 40-årene blir skutt og drept i en bolig i Enggata i Fredrikstad. En 46 år gammel mann er siktet etter at han meldte seg til politiet.
    NTBs løpende tall kan avvike noe fra årsstatistikken til Kripos. Dette fordi enkelte drap ikke vil passe inn i Kripos' definisjon av drap ved årsslutt. Kripos teller i sin årsstatistikk kun overlagte og forsettlige drap, det vil si drap som omfattes av straffeloven § 233. Det betyr at legemsbeskadigelse med døden til følge (straffeloven §229) ikke telles med.

Les også

  1. Laveste drapstall i New York siden 1963

  2. Åtte drept i hovedstaden i år - minst to gjerningsmenn på frifot

  3. Amnesty: Kraftig økning i antall henrettelser