Norge

Overprøver juryen oftere enn før

De ti jurymedlemmene mente moren (40) var skyldig i overgrep mot sine tre barn, men fagdommerne satte avgjørelsen til side. Det skjer oftere nå enn før.

I slutten av mai skal en overgrepssak opp for andre gang i Eidsivating lagmannsrett etter at fagdommerne satte silside juryens kjennelse i slutten av januar i år. De ti personene i juryen mente moren (40) var skyldig i grove seksuelle overgrep og vold mot sine tre sønner på 7, 8 og 17 år og at faren (30) var skyldig i overgrep mot de to yngste guttene. Han ble frikjent for overgrep mot den eldste sønnen. Kort tid senere ble avgjørelsen avvist av fagdommerne. Foto: Poppe, Cornelius

  • Kjetil Kolsrud
  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

Når fagdommerne i lagmannsretten tviler på at juryen har rett, skal de sette avgjørelsen til side. Advokater er kritiske til denne økningen. — Spørsmålet er om det er noen vits å sitte der i fire uker som jurymedlem, sier Gunhild Lærum.

Slutten av januar i Eidsivating lagmannsrett på Hamar: De ti personene i juryen mener moren (40) er skyldig i grove seksuelle overgrep og vold mot sine tre sønner på 7, 8 og 17 år.

Også faren (30) blir kjent skyldig i overgrep mot de to yngste guttene, men frikjent for overgrep mot mors eldste sønn.

Kort tid senere ble juryens kjennelse satt til side. De tre fagdommerne mente det er tvil.

— Vi mente det ikke var ført tilstrekkelige bevis for at de to tiltalte var skyldige, sier lagdommer Bernt Krogh.

Les også:

Les også

Hva bør politiet <i>ikke</i> gjøre?

— Noen vits?

Dermed må saken opp på nytt – denne gangen uten jury. I stedet skal en meddomsrett, med tre fagdommere og fire meddommere, bruke fire nye uker i mai og juni på en ny behandling av saken. Vitner må inn på ny.

— Dette er barn under offentlig omsorg. Fosterforeldrene utsettes for grillingen i retten gang på gang. De blir indirekte beskyldt for å lyve. Det blir en voldsom belastning alle veier, sier Gunhild Lærum, bistandsadvokat for de tre fornærmede barna i saken.

— Spørsmålet er om det er noen vits å sitte der i fire uker som jurymedlem, få en takk og en klapp for skulderen før kjennelsen settes til side av juristene. Det handler om å respektere hva folk står for, og et system, sier Lærum.

Les også:

Les også

- Beklagelig når noen fremsetter uriktige beskyldninger og fastholder det i retten

Økning

Mette Yvonne Larsen, forsvarer Foto: Jan T. Espedal

I 2009 avsa Høyesterett en dom som skjerpet kravene til en fellende jurykjennelse. Før "kunne" den settes til side om fagdommerne var i tvil. Nå "skal" den settes til side om fagdommerne var i tvil.Det regjeringsoppnevnte Juryutvalget skrev i 2011 at det på grunn av denne dommen var "naturlig å forvente" noen flere tilsidesatte kjennelser.

Mye tyder på at de har fått rett:

  • Juryutvalgets utredning fra 2011 viser at det i perioden 2005–2010 ble satt til side i snitt 10 juryavgjørelser i året.
  • Tall Aftenposten har innhentet for senere år viser at det i 2011 og 2012 ble satt til side henholdsvis 19 og 23 juryavgjørelser.
  • I 2013 ble 12 avgjørelser satt til side, men i fjor var det også en markant nedgang i antall behandlede lagrettesaker (280) fra de foregående årene (339 og 317).
    Borgarting, Norges største ankedomstol, har hittil i år hatt tre tilsidesettelser og 37 siden 2010. Eidsivating har så langt i år hatt to tilsidesettelser. Det er like mange som de tre siste årene tilsammen.

Les også:

Les også

- Jeg så et justismord under oppseiling

— Tøffere

Flere aktører mener noe er forandret. Gunhild Lærum, fast forsvarer for Nedre Romerike tingrett og Eidsivating lagmannsrett, mener det er en tøffere overprøving nå enn tidligere.

— Det reiser spørsmålet om juryordningen har noen hensikt og om eliten, juristene vil ha den, sier hun.

Leder av Forsvarergruppen av 1977, advokat Frode Sulland, forteller at han har fått samme tilbakemelding fra sine medlemmer.

— Det oppleves som at dette skjer mer enn før, og vi ser med bekymring på en slik utvikling. Det illustrerer fagdommernes villighet til å sette sitt eget skjønn over legfolkenes. Det er et argument for å opprettholde en ordning der fagdommerne ikke har innflytelse eller deltagelse i juryens drøftelser og stemmegivning, sier Sulland.

Forsvarer Mette Yvonne Larsen sier det virker som om dommerne prøver å bli kvitt hele juryordningen.

— Jeg opplever uten tvil at fagdommerne oftere enn før overprøver juryens kjennelse, sier Larsen. To av hennes tre siste jurysaker er blitt satt til side. Det ene var en drapssak, den andre var en sedelighetssak.


— Ordningen bør fjernes så fort som mulig

Statsadvokat i Oslo Håvard Skallerud Foto: Solum, Stian Lysberg

De tre siste sakene statsadvokat i Oslo Håvard Skallerud har ført for lagretten, har endt med at fagdommerne har satt til side juryens kjennelse.Det ene var en drapssak og de to andre narkotikasaker. Statsadvokaten kaller juryordningen en «dårlig ordning».

— For det første begrunner ikke juryen sin avgjørelse. Det gjør at man ikke har noen garanti for at juryen har basert sin avgjørelse på en saklig vurdering av de spørsmål som saken reiser eller at de utelukker irrelevante ting. Det er også umulig å etterprøve de vurderinger som juryen har foretatt, sier Skallerud.

- Åpenbare svakheter

Han mener dette er åpenbare svakheter ved ordningen, svakheter Høyesterett har forsøkt å kompensere på i saker som de har hatt til behandling.

— Det de har gjort for å bøte på disse svakhetene er å to ting: De har pålagt dommerne begrunnelsesplikter i dommen og de har innskjerpet fagdommerens plikt til sette juryens ja-kjennelse til side, sier Skallerud.

Han mener resultatet er blitt at man nå har en hybrid mellom en tradisjonell juryordning og en meddomsrett, der både fagdommere og lekdommere sitter.

— Nå har vi en dårlig mellomting som drar med seg negative sider fra begge ordningene, sier han.

- Ny personlig belastning

Han mener dette reiser to sentrale spørsmål:

— Man kan med god grunn stille spørsmål om hvem som egentlig bestemmer i jurysaker når man har så vid adgang til tilsidesettelser. I tillegg gir disse tilsidesettelsene unødvendige ekstraomkostninger, både i penger i form av en ny runde i lagmannsretten og en ny personlig belastning for fornærmede.

— Men fagdommernes adgang til tilsidesettelser må man ha i begge retninger når juryen ikke begrunner sin avgjørelse. Juryordningen bør derfor fjernes så fort som mulig og erstattes med en meddomsrett, sier Skallerud.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Hva har skjedd og hva skjer videre i Eirik Jensen-saken?

  2. KOMMENTAR

    Etter min oppfatning burde fagdommerne ha respektert og godtatt juryens kjennelse etter at den samvittighetsfullt har vurdert bevisene i seks døgn.

  3. NORGE

    Juryene skal fjernes fra norske rettssaler etter nyttår

  4. NORGE

    Juryordningen avvikles - slik blir den nye rettshverdagen

  5. NORGE

    – Uforståelig for meg

  6. NORGE

    Jensen anker beslutningen om å sette juryens kjennelse til side