Jan Tore Sanner:- Jeg valgte å stoppe prosjektet

Et nytt felles datasystem til regjeringskontorene skulle kostet over 600 millioner kroner. Da satt Jan Tore Sanner foten ned.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner stopper et prestisjefylt dataprosjekt som Stoltenberg-regjeringen satt i gang. Nytt datasystem i Regjeringen skulle koste 600 millioner kroner. Da fikk statsråden nok.
  • Per Anders Johansen

- Jeg har valgt å stoppe prosjektet fordi det var for stor usikkerhet knyttet til løsningen, sier kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Konsulentene fra Metier avslørte at kostnadene var 40 prosent høyere enn Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon DSS trodde.

Les også:

Les også

Styrer Norge med e-post som svikter

— Ifølge Metier som kvalitetssikret prosjektet, er det for stor usikkerhet om prosjektet blir vellykket, sier Sanner til Aftenposten.

- Ifølgekonsulentrapporten er det flere alvorlige svakheter med dagens system. Er statsråden fornøyd med dagens datasystem?

— Dagens IKT-løsning for de 11 departementene på felles plattform har et moderniseringsbehov, svarer statsråden på e-post.

- Treghet og dårlig responstid

Store deler av Regjeringen har et dataproblem: 11 av statsrådene rundt bordet har datasystem som er åtte år gammelt, og betegnes som "utdatert", "ustabilt" og "usikkert".

Statsråden bekrefter at han er kjenner til at det har vært dataproblemer i regjeringskontorene.— Departementet er kjent med at det har vært treghet og dårlig responstid i løsningene på felles IKT-plattform for de 11 departementene, spesielt i 2013, sier Sanner. Han mener likevel det var nødvendig å stoppe prosjektet "Ny IKT-løsning for departementene og Statsministerens kontor".

— Dette prosjektet ville kostet over 600 millioner kroner. Da må vi være sikre på at prosjektet gir de gevinstene vi ønsker slik at vi får på plass brukervennlige og sikre løsninger som gir effektiv samhandling i departementsfellesskapet, sier Sanner.

Metier-konsulentene som ga nådestøtet til prosjektet kostet 2,6 millioner kroner å leie inn.

— Frem mot nytt regjeringskvartal vil vi jobbe videre med en ny IKT-løsning for departementsfellesskapet, sier Sanner.

DSS: - Et betydelig behov for modernisering

— Det har vært en del utfordringer med treghet, sier DSS-direktør Kjell-Arne Knutsen, som drifter datasystemene til 11 departementer.

Hans forgjenger gikk av i 2010 etter flere avsløringer i Aftenposten om dårlig datasikkerhet i regjeringskontorene.

Siden 2012 har DSS brukt 38 millioner kroner på å utvikle et nytt felles IKT-system som Solberg-regjeringen skrinlegger.

- Dere har investert mye ressurser og arbeid i dette prosjektet. Hvilken kommentar har du til dere ikke skal gå videre med dette?

— DSS har ingen kommentarer til dette, svarer Knutsen i en e-post til Aftenposten.

- Ifølge konsulentrapporten som ligger til grunn for beslutningen, er det flere alvorlige svakheter med dagens system som driftes av DSS. Er du fornøyd med hvordan dagens datasystem fungerer?

— Vi anser at det er et betydelig behov for modernisering og videreutvikling av dagens IKT-løsninger. Det var også grunnlaget for utvikling av prosjektforslaget.

- Negative brukeropplevelser

DSS innrømmer at det har vært problemer, men mener status for høsten 2014 er at departementene "pr. tiden har en akseptabel driftssituasjon".

- DSS legger vekt på å sikre at dagens system fungerer så optimalt som mulig, og gjør løpende forbedringer for å opprettholde en akseptabel driftssituasjon, sier Knutsen.

— DSS har de siste årene hatt betydelig innsats for å få på plass god integrasjon mellom eksisterende systemer, frem mot at en fornyelse av løsningen kan etableres. et har vært utfordrende med ulike systemer og teknologi som i perioder har skapt negative brukeropplevelser.

-Høsten 2014 er status at mange problemer med eksisterende systemer er håndtert slik at vi per tiden har en akseptabel driftssituasjon, svarer Knutsen på epost gjennom sin informasjonsmedarbeider Margot Vagdal.

- Presserende å finne en ny løsning for de 11 departementene

Det er usikkert når et nytt regjeringskvartal kan stå ferdig.

Det er Stortinget som gjør det endelige vedtaket om å sette i gang byggingen ved å bevilge penger.

"Departementet anslår at Stortinget kan behandle saken i 2019. Hvis byggestart skjer i 2020, vil Regjeringskvartalet kunne stå ferdig ca. 2023-2025", skriver Kommunal- og moderninseringsdepartementet på side hjemmesider.

I så fall kan det norske regjeringsapparatet bli nødt til å jobbe med seks ulike datasystemer i ti år til.

Les også:

Tips oss