Oslo

Oslos mektige bygningsdirektør mener minstestørrelsen på toromsleiligheter bør økes fra 35 til 42 kvadratmeter.

– Vi skulle ønske at kvaliteten på nye boliganlegg noen ganger var bedre, sier Ellen de Vibe.

I fjor godkjente Plan- og bygningsetaten (PBE), som etatsdirektør Ellen de Vibe leder, 6000 nye boliger. Foto: Ingar Storfjell

  • Edel Bakkemoen
    Edel Bakkemoen
    Journalist

For små, trange og mørke. For dårlig kvalitet.

Ikke plass til barneseng på soverommet. Kjøkken uten vindu defineres som «gangsone» for å få bygget godkjent.

Det er status for kvaliteten på flere nye boliganlegg i Oslo, slik Aftenposten har vist i en serie artikler.

  • Les denne saken for å se hvordan nye anlegg bygges for dårlig: – Grensen bør være nådd for hvor små, mørke og klønete nye leiligheter kan være

Nå medgir direktøren for Plan- og bygningsetaten i Oslo, Ellen de Vibe, at det ikke alltid bygges godt nok:

– I fjor godkjente vi over 6000 nye boliger. Det er det høyeste tall på ti år. Noen ganger skulle vi ønske at kvaliteten var bedre, sier de Vibe.

– Vi har begrenset mulighet

– Hvorfor blir det da godkjent av Plan- og bygningsetaten?

– Noen ganger tar vi flere runder med søker før vi godkjenner planene. Plan- og bygningsloven har en bestemmelse om at det skal være «en forsvarlig planløsning». En lovtolkning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sier at planløsningen «skal håndtere innemiljø, lysforhold og brukbarhet», men stiller ikke krav til møblerbarhet, sier direktøren.

Det vil si at utbyggere kan lage romløsninger som er så små at sofaen nærmest må kjøpes etter mål, og som ikke gjør det mulig å variere møbleringen av rommene.

– Departementet sier også at kommunen ikke skal legge for streng tolkning til grunn. Lovgiver har altså begrenset vår mulighet for å gripe inn i saker, mener direktøren.

Fasade mot bakgård og togbane i boliganlegg fra 2014 i Gamlebyen. Foto: Rolf Øhman

Mener minstestørrelsen er for liten

I debatten som har fulgt etter Aftenpostens artikler om boligkvalitet, er det flere som tar til orde for å øke minstestørrelsen på nye leiligheter.

– Mens vi kan ha studentboliger ned til 19 kvadratmeter, er 35 kvadratmeter minstestørrelsen for ordinære boliger i Oslo. Det siste er på grensen for hva man kan putte et soverom inn i, sier Ellen de Vibe.

– Mener du det er for lite?

– En toromsleilighet bør være på minst 42 kvadratmeter.

– Hva synes du om kritikernes ønske om større takhøyde som standard?

– Vi ser også at stor takhøyde gir en annen romlighet og alternative innredningsmuligheter. Til heftet «Kompaktboliger. Policy for kvalitet i små boliger» fra 2015 hadde vi i Plan og bygningsetaten – i samarbeid med Aspelin Ramm og SiO – laget en rekke forslag. De ble ikke fulgt opp i departementet da de reviderte Teknisk forskrift. Der ble snarere kvaliteten på småboligene redusert.

– Utrolig viktig å bruke gode arkitekter

– Hva skjer i et tiårsperspektiv?

– Om ti år burde hvert område ha en variasjon i størrelse og standard, og nok boliger, slik at folk kan trives i sitt boligområde over tid. Det fordrer også gode utearealer. Vi må unngå mikroboligghettoer og midlertidige boligbrakker av dårlig kvalitet. Det bor familier i slike brakker her i byen nå.

– I Oslo er minstestørrelsen for ordinære boliger 35 kvadratmeter. Det er på grensen for hva man kan putte et soverom inn i. En leilighet bør være minst 42 kvadratmeter for at dette skal kunne løses godt, sier etatsdirektør Ellen de Vibe. Foto: Ingar Storfjell

– Det finnes eksempler på at kjøkkenkroken ligger så langt unna vindu at utbygger kaller den for «gangsone» – og får byggetillatelse. Er dette en praksis du vil fortsette?

– Dette lyder ikke som en god praksis. Det forsterker poenget med å bruke gode arkitekter, for oftest vil det ikke være vanskelig å få noe dagslys inn i kjøkkenet.

Eksempel på ensidig østvendt leilighet med kjøkkenkrok som får dagslys gjennom soveromsdøren. Foto: selvaagbolig.no

Departementet ønsker ikke strengere krav

Statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er uenig i at kvaliteten på små boliger er blitt redusert.

– Bortsett fra lempninger i krav til oppbevaringsplass, er kvalitetskravene mye de samme som før, sier han.

– Det er heller ikke slik at Teknisk forskrift alene avgjør en boligs kvalitet. Boliger selges på det åpne marked. Boligkjøperne etterspør de kvalitetene de mener er viktige. Byggenæringen må tilby det kjøperne vil ha, sier Chaffey.

Han viser til at nye boliger leveres med gulvvarme på badet – ikke som følge av krav, men fordi kjøpere forventer og vil ha dette.

– Jeg tror ikke at en standardisert statlig boligløsning gir de beste boligene, sier statssekretæren.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Boligpolitikk
  3. Oslo
  4. Byplanlegging
  5. Bolig

Relevante artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Eksperter forskrekket over nye boligbygg: – Grensen bør være nådd for hvor små, mørke og klønete nye leiligheter kan være

  2. OSLO
    Publisert:

    Løren: Her har utbygger kalt kjøkken uten vindu «gangsone» for å få bygget godkjent

  3. KULTUR
    Publisert:

    Rivetillatelse gitt for Y-blokken

  4. KULTUR
    Publisert:

    Vedtak om riving av Y-blokken blir stående

  5. OSLO
    Publisert:

    Her fant arkitekten en perfekt leilighet

  6. OSLO
    Publisert:

    Sivilombudsmannen sier nei til stoppe rivingen av Y-blokken