Verden

Hvem vinner kampen om Nordpolen?

Danmark krever en bit av Nordpolen som Russland og Canada alt har gjort krav på. Hvis ikke FN kan avgjøre tvisten, må landene gjøre opp seg imellom.

  • Reidun J. Samuelsen
    Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Nye, isfrie sjøveier, uante forskningsmuligheter, tilgang til verdifulle ressurser som olje, gass, mineraler og fisk: Arktis kan bli et skattkammer når isen trekker seg tilbake.

Norge, Russland, Canada, Danmark (via Grønland) og USA (via Alaska) utgjør de fem statene som kan fremme krav om havbunnen under polområdet.

Hva som skjuler seg der, er det ingen som vet. Forskere har sagt at området kan være rikt på energikilder som olje og gass, eller totalt verdiløst.

Kampen om en Arktis skjøt fart da The US Geological Survey for noen år siden hevdet at området inneholder 30 prosent av verdens uoppdagede gassressurser, og 15 prosent av de uoppdagede oljeressursene. Når det gjelder selve polhavet, vil dette være internasjonalt farvann den dagen isen smelter.

20 ganger så stort som Danmark

Like før jul meldte Danmark inn et krav til FNs kontinentalkommisjon på 895.000 kvadratkilometer havbunn i Arktis. Området går helt opp til Nordpolen, og er 20 ganger så stort som Danmark. Det danske kravet overlapper områder som Canada og Russland alt har gjort krav på, og som dekker den undersjøiske fjellryggen Lomonosov som går under selve nordpolpunktet.

Det blir opp til FN å avgjøre tvistespørsmålet etter at de tre landene har levert inn sine krav.

Eksperter mener Danmarks krav kan påvirke den ellers så fredelige atmosfæren i Arktis, men dette avviser danskene.

Det kan ta mange år, og man risikerer at FN-kommisjonen ikke klarer å konkludere. I så fall må landene gjøre opp seg imellom. Det kan bli en vanskelig politisk nøtt i dagens opphetede situasjon, der Russland ikke går av veien for å ta seg til rette i Europa.

President Vladimir Putin har bygget opp det militære nærværet i Arktis kraftig, og denne uken holdt den russiske nordflåten en større militærøvelse i Nordishavet. 38.000 russiske soldater og annet forsvarspersonell, 56 marinefartøy samt mange fly og helikoptre, viste seg frem like ved norskegrensen.

Les mer om militærøvelsen :

Les også

Russland hasteinnkaller 40.000 til militærøvelse i nordområdene

Den kinesiske Snødragen

På Arktis-konferansen i Tromsø nylig deltok representanter fra 37 land. Bare Kina hadde en stor delegasjon på 25 mennesker, pluss 15 kinesiske journalister. Det er lenge siden Arktis var et område som først og fremst interesserte de fem land som har grenser mot polhavet.

I 2013 fikk de asiatiske landene Kina, India, Japan, Sør-Korea og Singapore observatørstatus i Arktisk Råd. Kineserne har det samme fokus på den nordlige som på den sørlige halvkule, de vil ha tilgang til naturressurser der det er mulig. En av direktørene i det statlige oljeselskapet, Sun Xiansheng, var blant dem som holdt foredrag under Tromsø-konferansen. Der sa han blant annet at Kina var "forberedt på å bistå" i arbeidet med å finne olje og gass i Arktis.

Den kinesiske isbryteren Snødragen har vært på flere ekspedisjoner til området, og Kina er en sterk bidragsyter i det arktiske forskningsmiljøet. Det er også Japan og Sør-Korea. Selv India sender årlig to, tre forskningsekspedisjoner til Arktis.

Isfrie sjøveier til Asia

For Sør-Korea er tanken på isfrie sjøveier mellom Europa og Asia særlig forlokkende, forteller en sørkoreansk diplomat til Aftenposten. Anslag viser at skip fra Nord-Europa kan spare inn rundt 40 prosent av tiden og 20 prosent av drivstoffet på å velge Nordøstpassasjen til Asia fremfor Suezkanalen. Foreløpig krever seiling gjennom Nordøstpassasjen ofte eskorte av Russiske atomisbrytere, noe Russland tar seg godt betalt for. Men isen smelter, og mye tyder på at det kan bli isfrie sjøveier gjennom Arktis store deler av året.

Japan har på tidligere konferanser lagt frem kart over havveiene som viser at avstanden fra havnebyen Yokohama til Rotterdam er på 6500 nautiske mil over polområdet, mens lengden på dagens rute er 11.200 nautiske mil.

U tfordringene står i kø når flere stater vil eie en bit av Arktis, viser en oversikt over de fem polstatenes politikk:

Norge

Norge fikk i 2009 FN-godkjent et krav som gjorde vår kontinentalsokkel i nord over 250.000 kvadratkilometer større. Vi har ikke krevd områder ved selve Nordpolen.

Danmark

Danmark krever en bit av nordpolen, basert på forlengelsen av kontinentalsokkelen som Grønland befinner seg på. Den delen av havbunnen som danskene gjør krav på er grundig undersøkt gjennom flere år. Tekniske og vitenskapelige bevis er lagt ved kravet som nå skal behandles i FNs kontintentalsokkelkommisjon. Ifølge danske medier har landet brukt rundt 330 millioner danske kroner på prosessen.

– Det er uvanlig at man får mulighet til å endre sine grenser og gjøre vårt land og riksfellesskap større, uttalte utenriksminister Martin Lidegaard da kravet ble kjent like før jul.

Lidegaard tror at det særlig er Nordpolen flere land vil gjøre krav på, ikke fordi det nødvendigvis er så mange naturressurser akkurat der, men fordi det vil ha symbolsk betydning.

Russland

I 2007 plantet russerne et flagg på havbunnen under Nordpolen

Russland fikk sitt landkrav i retur fra Kontinentalsokkelkommisjonen for noen år siden. FN mente at kravet ikke var godt nok dokumentert, og ba russerne ta nye prøver fra området under Nordpolen som både Danmark og Canada vil eie en bit av. Russernes nye søknad skulle leveres denne måneden, men nylig ble det kjent at arbeidet er forsinket med ett år. Samtidig trapper landet opp den militære aktiviteten i nordområdene. Forrige uke uttalte forsvarsminister Sergej Sjoigu ifølge Sputnik at Russland ikke kan utelukke bruk av militærmakt for å beskytte landets interesser i Arktis.

Canada

Canadisk patruljering på Ellesmere Island.

Canada har presentert sine krav for FN-kommisjonen, basert på geologiske målinger, om hvor langt landets kontinentalsokkel bør strekke seg i nord. Kravet er en betydelig utvidelse av territorialgrensen, og inkluderer Nordpolen — som Canada mener ligger på deres kontinentalsokkel. I likhet med Danmark og Russland kreves eierskap til den undersjøiske fjellkjeden Lomonosov som ligger som en tarm mellom Russland og Canada – mellom Ellesmere Island, som i dag er Canadas nordligste landområde, og den østsibirske kysten.Det er selve polpunktet, og det utenriksministeren omtaler som «det ressursrike havet rundt» som er målet.

USA

USAs interesse for Arktis øker. Utenriksminister John Kerry er personlig involvert i amerikanernes nye pol-politikk, og neste måned overtar USA formannskapet i Arktisk Råd. USA deler Norges agenda for området, hva gjelder beskyttelse av miljø og ressurser.

Samtidig har også USA en sikkerhetspolitisk agenda: hvis polisen smelter, og åpner opp sjøveier fra Asia, er landet mer sårbare for angrep mot Alaska.

USAs spesialutsending til Arktis, admiral Robert Papp, sa nylig at USA også vurderer å fremme krav om å eie en bit av polhavsbunnen. Amerikanerne har i flere år foretatt målinger i området.

Les også

  1. Norges forsvarsminister til CNN: - Etter Ukraina blir forholdet til Russland aldri det samme

  2. - Det kan fort bli en situasjon hvor Norge blir satt under press på Svalbard