Covid-19 avslørte hvor sårbar verdenshandelen er.

Russlands Ukraina-krig ga energikrise og nye forsyningslinjer.

USA og Kina snakker knapt sammen lenger. Men likevel:

Verden handler mer enn før. Er globaliseringens undergang avlyst?

Det korte svaret er nei. Globaliseringen er døende, det ser bare ikke helt slik ut ennå, skal vi tro ekspertene. Og det betyr at det særlig er én ting vi alle må venne oss til.

I flere år har økonomer og analytikere fortalt oss at globaliseringen er på hell.

• Pandemien ble en vekker, ikke minst for vestlige land. De fikk erfare at sikre og billige forsyningslinjer ikke lenger var så sikre.
• Spådommene om globaliseringens fall fikk ben å gå på med Russlands storinvasjon av Ukraina i fjor.
• Samtidig skjøt handelskrigen mellom USA og Kina ny fart.
• Og med Biden-administrasjonens Inflation Reduction ActInflation Reduction ActAmerikansk pakke med lover. 369 milliarder dollar gis til subsidier og skattelettelser til industribygging. Målet er å fremme grønn teknologi, men det gis sterke fortrinn til produkter laget i USA. bygger USA nye handelsmurer – mot så vel Kina som Europa.

Rekordhandel med Kina

Men pilene for handelen mellom Vesten og Kina peker fortsatt bare én vei: Oppover.

Tallene for 2023 er ennå usikre, men EU og Norge satte rekord i import fra Kina i 2022. USAs import fra Kina var på 536,3 milliarder dollar. Det er det nest høyeste noen gang. Og eksporten er rekordhøy.

Tall fra FN i juni viste også opptur for handel mellom verdens land i vinter.

Hvorfor skjer dette?

Én av dem som har spådd globaliseringens undergang og store endringer i verdenshandelen, er professor Kåre Dahl Martinsen. Han arbeider ved Forsvarets høgskole. I boken «Økonomisk krigføring» beskriver han en økonomisk krig vi forlengst er midt oppe i. Og Kina og Russlands ønske om en ny verdensorden.

Han påpeker overfor Aftenposten at import og eksport ikke er det samme som globalisering. Selv om internasjonal handel øker, er innholdet endret, mener han. Og veksttakten er ikke den samme som før pandemien.

Kåre Dahl Martinsen

Professor og forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole.

Heller kjøpe av sine venner

– Diskusjonen om hvorvidt globaliseringen er stoppet opp eller ikke, avhenger av hva du ser på. Det er ikke lenger slik at med handel er det en uhindret utveksling av ideer og løsninger – og det er jo egentlig kjernen i globaliseringen. Dermed er rammebetingelsene for internasjonal handel endret.

Professoren sier til Aftenposten at landene ikke lenger er opptatt av å redusere handelshindringer mest mulig. Nå er det motsatte tilfellet.

Han trekker frem begreper som «fragmenteringfragmenteringOrganisering av produksjon i flere stadier, ofte delt mellom leverandører i forskjellige land.» og «friend shoringfriend shoringStyrke handel og forsyningslinjer med «vennligsinnede» land for å redusere risiko.».

– Jeg vil kalle det en ny form for blokkdeling der kritiske råvarer og produkter kun utveksles mellom likesinnede land. Eller ihvertfall land som i det minste ikke deler motstanderens politiske idealer, understreker han.

– En ujevn prosess

Den amerikanske professoren Steven A. Altman arbeider med globalisering ved New York University. Han forklarer noe av tregheten i utviklingen slik:

– Selv i en periode med store endringer er det viktig å innse hvor mye kontinuitet det fortsatt er.

Han tror ikke på det han kaller «myten» om en verden der økonomisk effektivitet alene styrer mønstrene for internasjonale handelsstrømmer.

– Globalisering har alltid vært en ujevn prosess. Konflikter og ulikheter land imellom har lagt en betydelig demper på internasjonale strømmer, skrev han i Harvard Business Review i fjor.

Altman minnet om at selv før de siste årenes kriser var det bare ca. 20 prosent av den globale produksjonen som endte opp i et annet land enn der den stammet fra.

– Ikke gjort over natten

At det tar tid å endre forsyningslinjene, påpeker også sjefen for KPMGKPMGGlobalt revisjons- og rådgivningsselskap, som også driver innenfor områder som skatter, avgifter og forretningsjus. Er etablert i 143 land, inkludert Norge. i Norge, Rune Skjelvan, overfor Aftenposten.

Han deler også mange av Dahl Martinsens vurderinger. KPMG drøftet i en rapport fremlagt i januar flere faktorer rundt «Globaliseringens fall» og andre uromomenter som preger internasjonale markeder.

– Selskaper er opptatt av å være robuste leverandører. Mange vil nok innrømme at de har vært for naive frem til nå og satset for mye på usikre leverandører og verdikjeder, mener han.

– Det tar tid fra man oppdager utfordringene, og til man faktisk kan endre produksjonssteder, distribusjon og mye annet. Og slikt kan man ikke skru om over natten.

Overbevist om hvilken vei det går

Skjelvan påpeker samtidig at handelen innen regioner (som EU og Amerika) er en stor del av den globale handelen. Og det er ikke gitt at denne andelen går ned.

– Men mellom regionene tror jeg og mange andre at den globale handelen vil bli redusert.

– Så du er ikke i tvil om at globaliseringen er på tilbakegang og vil bli erstattet av noe annet?

– Nei, det er jeg ikke i tvil om. Du har rett i at det ennå ikke er noe i tallene som bekrefter en slik utvikling. Men det går kanskje ikke så fort som man tror og kan slå med styrke på et annet tidspunkt enn forventet.

Endringen vi alle kommer til å merke

– Hvis det går den veien – hva er de viktigste konsekvensene for Norge, Vesten og ikke minst forbrukerne?

– En viktig driver for globalisering har vært at kostnadene skal ned, og det er ingen tvil om at det har fremmet innovasjon. Det er derfor logisk å tro at kostnadene faktisk vil øke hvis man ikke har en utstrakt global handel. Jeg tror det vil være den viktigste konsekvensen.

– Så folk må venne seg til at kostnadsnivået for varer og tjenester vil permanent bli høyt?

– Ja. Iallfall for fysiske varer. Når det gjelder tjenester, er jeg ikke like sikker.

Rune Skjelvan

Administrerende direktør i KPMG Norge.

Og renten følger etter

– Hva med renten?

– Vi har vel sett at rentenivået biter seg fast på et høyt nivå når vi ikke får ned kostnadene. Så en enkel økonomisk analyse tilsier at hvis vi får ytterligere kostnadsvekst på grunn av svekket globalisering, så vil det sørge for at rentene holder seg høye også, sier Skjelvan.