Rockekongens oppgang og fall

21 år gamle Elvis har akkurat slått igjennom da han opptrer på TV 17. mars 1956. Her er han sammen med sine faste musikere Scotty Moore (gitar), Bill Black (bass) og DJ Fontana (trommer).
  1. januar 2015 ville Elvis Aron Presley fylt 80 år. Om noen hadde diktet opp livet hans, ville det nok blitt avfeid som totalt urealistisk. Her er det fordelt på 80 datoer.
Artikkelen er hentet fra siste utgave av Aftenpostens nye, månedlige historiemagasin.Du kan bestille abonnement til introduksjonspris ved å ringe 05041,eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 279.-eller APH11 for 11 utgaver til kr 449,-

8. januar 1935: Klokken fire om natten blir en gutt dødfødt i Tupelo, Mississippi, i en fattigslig brakke som er Presley-parets hjem. 35 minutter etter kommer det en gutt til. Hjertet hans banker. Lege William Robert Hunt (68) er den første i verden som ser Elvis Aron Presley. Den dødfødte tvillingbroren Jesse Garon blir lagt i en umerket grav. 25. mai 1938: Vernon Presley blir dømt til tre års fengsel for sjekksvindel. Dermed mister familien også huset, og Elvis og moren må flytte inn hos slektninger. Moren kompenserer skam og hardt slit med alkohol og piller. Gladys er alkoholiker da faren slipper ut av fengsel igjen 10. oktober 1940.

3. oktober 1945: Elvis synger offentlig for første gang i talentkonkurransen til en lokal radiostasjon. Tiåringen synger «Old Shep». Han vinner ikke, men får 5 dollar. I 1956 synger Elvis samme låt på sitt andre album.

8. januar 1946: Elvis får sin første gitar på 11-årsdagen. Moren tar ham med til Tupelo Hardware Store og bruker 6 dollar og 95 cent på gaven.

8. november 1948: Presley-familien flytter til Memphis. De neste årene suger Elvis til seg alle typer musikk som strømmer ut av radioen, jukeboxer, kirker og vinduer. Både svart blues og hvit country er svært tilstedeværende i Memphis, som også har kule klær å by en stadig mer stilbevisst ung mann. Høsten 1952 begynte han å skille seg ut med dristig hårsveis og kinnskjegg.

8. april 1953: Elvis står på scenen i Humes Auditorium i Memphis. Han er nummer 17 i rekken av elever som opptrer på dette årlige showet. Han synger «Till I Waltz Again With You» mens han akkompagnerer seg selv på gitar. «Det var forbløffende hvor populær jeg ble etter det,» forteller han senere.

En lørdag sommeren 1953: Elvis oppsøker Memphis Recording Service, der plateselskapet Sun holder til. Han betaler 3 dollar og 98 sent pluss moms for å spille inn to låter og få dem presset som plate. Den eneste som er til stede er sekretæren Marion Keisker. «Hvem ligner du?» spør hun. «Jeg ligner ingen,» sier Elvis. Han synger inn «My Happiness» og «That’s When My Heartaches Begin». Platen gir han til moren. Keisker blir imponert over denne unge balladesangeren og tipser sjefen Sam Philips.

Januar 1954: Elvis forelsker seg i gudfryktige Dixie Locke, som er 15 år. De møtes i en kirke der Elvis er med i en Bibel-ring. I løpet av våren blir de ringforlovet, men de vil vente til Dixie er litt eldre med å gifte seg. De er sammen til høsten året etter, da rock’n’roll-livet trekker Elvis vekk fra henne. Han har heretter flyktige forhold til et stort antall kvinner, ofte flere forhold samtidig. Kvinnen på bildet er ukjent.

20. april 1954: Elvis begynner å jobbe for Crown Electric Company som sjåfør og altmuligmann. Grunnen til at han sluttet i jobben han hadde, var at arbeidsgiveren forlangte at han måtte klippe håret. Han tar kveldskurs. Planen er å bli elektriker.

26. juni 1954: Marion Keisker ringer Elvis og spør om han kan komme til Sun studio. «Jeg var der før hun hadde lagt på», forteller han senere. I timevis sliter han med å tilfredsstille Sam Phillips. Han liker stemmen til Elvis, men er usikker på hva gutten kunne brukes til. Økten fører ikke til noe.

afp000795850-KoFwjna3ui.jpg

5. juli 1954: Det er mandag, klokken 19, og Elvis, gitarist Scotty Moore og bassist Bill Black møter opp i Sun Studio. De tre er blitt koblet av Sam. Det er 38 varmegrader inne i studio, som er på størrelse med en garasje. Sam Phillips står bak miksepulten. Etter noen timer er han i ferd med å resignere. Elvis har gjort et utall forsøk på Leon Paynes country-hit «I Love You Because», og Phillips bestemmer seg for å ta en pause for å finne ut om dette i det hele tatt har noen hensikt. Han er opptatt med å redigere tapene. Plutselig griper Elvis gitaren. Han hopper rundt og synger en gammel blueslåt. Bill Black flirer, setter fra seg colaflaska og blir med på leken. Han er ingen raffinert bassist, men vet hvordan han banker rytmen ut av de grove strengene. Gitarist Scotty Moore kaster seg på. Phillips retter brått opp ryggen og snur seg. – Hva er det dere gjør, spør han. – Vi aner ikke, er svaret fra gulvet. – Vel, gjør det igjen! Elvis drar i gang med rytmegitaren og på under to minutter er låten tatt opp. Da de tre får høre resultatet etterpå, rister de på hodet: «Gode Gud, de kommer til å jage oss ut av byen.» Det er Arthur Big Boy Crudups «That ' s All Right» fra 1946 Elvis har sunget. 8. juli 1954: Dewey Phillips har et populært radioshow i Memphis. Natt til denne torsdagen drikker han whiskey med Sam Phillips, som spiller «That’s All right» for ham. Neste dag ringer han Phillips og insisterer på å spille låten i kveldens show. Phillips presser en plate til ham. Låten har knapt tonet ut før telefonen gløder. Det er umiddelbart et massivt lytterkrav om at låten skal spilles igjen. Og igjen. Og igjen. Dewey får tak Elvis, som snart gjør sitt første intervju. Han er så nervøs at han skjelver over hele kroppen.

19. juli 1954: 15-årige Eldene Beard blir den første i verden som kjøper en Elvis-plate. Hun er på plass rett etter at Charles Records i Main Street i Memphis åpner den morgenen «That’s All Right» slippes lokalt i Memphis-området. Elvis jobber videre for Crown Electric Company, mens han, Moore og Black spiller rundt på små klubber. Etterspørselen vokser, og snart tjener Elvis nok til å bli artist på heltid.

afp000795839-ehJ3g5tPIV.jpg

31. oktober 1954: Elvis opptrer sammen med blant andre sanggruppen The Jordanaires i Ellis Auditorium i Memphis. Han blir begeistret for dem, og beundringen er gjensidig. Han sier til kvartetten at han håper at de en gang kan synge på plate med ham. Da han får platekontrakt med RCA i 1956, henter han dem inn. The Jordinaires synger på nesten alle hans innspillinger frem til 1972. 15. januar 1955: Elvis møter Tom Parker, som kaller seg oberst – colonel. Et par uker tidligere har Elvis inngått kontrakt med Bob Neal som manager. Det neste året spiser Parker seg inn på Neals enemerker og imponerer Elvis med sin solide bransjekontakt. Gladys Presley misliker ham, og Sam Phillips kan ikke fordra ham, men Parker klarer i løpet av et år å bli manager for den unge rockeren. Han er markedsføringsgeni, rå forretningsmann og gjennomført kynisk. Det er varen Elvis Presley som interesserer ham. Han selger buttons både med «I love Elvis Presley» og «I hate Elvis Presley». Hvorfor la noen andre ta hat-markedet?

21. november 1955: RCA-mannen Steve Sholes, stasjonert i Nashville, satser stort og kjøper Elvis over til sitt selskap for den da uhørte sum av 35.000 dollar etter harde forhandlinger med Tom Parker. Sholes blir snart svært nervøs. Mange bransjefolk mener Elvis er en boble, og sjefene i New York forlanger rask uttelling på pengene.

27. januar 1956: «Heartbreak Hotel» slippes. Sholes blir ikke mindre nervøs av at Elvis vil satse på denne låten som første nye single på RCA. Elvis spilte inn låten sin første dag i et RCA-studio, 10. januar. New York-sjefene er uhyre skeptiske til denne triste, rare sangen om en mann som sleper seg nedover «lonely street». Sholes får beskjed om å la være å utgi den. RCA har jo kjøpt Elvis fordi han representerte villskap og den nye tid. Men Sholes føler at de må smi mens jernet er varmt og gir den ut. Der de tilårskomne herrene hører en sutrende sang om kjærlighetssorg, hører ungdommen noe helt annet. De hører at den unge stemmen lokker og lider på samme tid. De hører den eggende klangen i klagen. De gjenkjenner umiddelbart den uimotståelige kombinasjonen av kulhet og sårbarhet. Snart drømmer alle jenter i landet om å få følge Elvis ned den ensomme gaten til Heartbreak hotel – og trøste ham der. Låten fyker til førsteplass på hitlisten og blir der i syv uker. Elvis blir megastjerne og «Heartbreak Hotel» blir en av rockehistoriens største klassikere.

28. januar 1956: Elvis debuterer på TV fra CBS Studio på Manhattan. Programmet «Stage show» har lave seertall i utgangspunktet, og Elvis får dem ikke til å øke. Hendelsen blir knapt nevnt i pressen.

23. februar 1956 : Elvis kollapser for første gang og blir brakt til sykehus. Legen sier at han jobber like mye i løpet av 20 minutter på scenen som en vanlig arbeider gjør i løpet av åtte timer. Elvis turnerer konstant, ofte med to konserter samme dag – innimellom TV-opptredener, plateinnspillinger, pressekonferanser, radiointervjuer og filmopptak. På scenen er han elektrisk (til tross for at musikken er nær akustisk). Flere ganger ender det med at han må rømme og at publikum går amok. Programmet er like tett frem til han reiser til Tyskland to år senere. Tom Parker kjører klienten sin hardt.

23. mars 1956: «Elvis Presley», det første albumet, gis ut. Det fyker til topps på Billboard-listen og blir RCAs mest inntektsbringende album så langt i selskapets historie. Det ikoniske coverbildet er tatt på en konsert i Tampa, Florida, 31. juli 1955. Designet er siden kopiert en rekke ganger, blant annet av The Clash, k.d.lang og DumDum Boys.

sp04ab32-1031160.jpg

21. april 1956: Etter å ha holdt to konserter i Houston, Texas, går Elvis, Scotty og Bill på Club El Dorado for å se den afroamerikanske bluesartisten Lowell Fulson. De blir invitert opp på scenen og spiller noen låter med ham. Det var ingen selvsagt ting å gjøre for hvite artister i de segregerte sørstatene. Elvis sier gjentatte ganger at han ikke har gjort annet enn å kopiere sine svarte forbilder. I 1960 gjør Elvis sin versjon av Fulsons «Reconsider Baby». 17. august 1956: Elvis ankommer Hollywood for å spille inn sin første av 31 spillefilmer, «Love Me Tender». Det han ikke vet, er at Parker har avtale med filmprodusentene om at filmene ikke må være «kvalitetsfilmer». Parker ser på filmene som innbringende platelansering, og lite mer enn det. «Love me tender» blir lunket mottatt av kritikerne, men er en umiddelbar kassasuksess. Akkurat slik Parker hadde forutsett.

18. oktober 1956: Elvis havner i basketak med en bensinstasjonseier i Memphis. Bilen hans blir omringet av fans. Eieren av stasjonen, Edd Hooper, ber Elvis fjerne seg fordi han hindrer andre kunder å komme til pumpene. Elvis mener det er umulig uten å kjøre på fansen. Ordvekslingen blir hissig og ender snart i håndgemeng. Hooper klasker til Elvis, som slår tilbake. Eieren rekker å trekke kniv før politiet stopper det hele. Elvis blir senere frifunnet for «trusler og vold», men hendelsen blir en nasjonal skandale.

4. desember 1956: Elvis stikker innom Sun studio. Der treffer han Carl Perkins, som er stor stjerne på grunn av megahiten «Blue Suede Shoes», og en ung pianospiller som akkurat har sluppet sin første single på Sun Records, Jerry Lee Lewis. De tre begynner å spille og synge for moro skyld. Litt senere dukker Johnny Cash opp. Studiotekniker Jack Clement tenker: «Jeg kommer til å bli fordømt om jeg ikke tar opp dette» og trykket på opptaksknappen. De fire, som senere går under betegnelsen Million Dollar Quartet, rekker å synge hele eller deler av omtrent 40 låter denne ettermiddagen.

afp000795834-PMo6ACbZQp.jpg

25. mars 1957: Elvis kjøper en eiendom som ligger litt utenfor Memphis, Graceland. Huset, som har 23 rom over tre etasjer, inkludert kjelleren, er bygget i 1940. Her blir han boende resten av livet. Det er også Priscilla Presleys hjem i ti år. Elvis gir hvert rom på Graceland et sterkt særpreg, med The Jungle Room som det mest karakteristiske. Graceland blir åpnet for publikum i 1982 og besøkes nå av 600.000 mennesker hvert år.

«Jailhouse Rock» blir liggende syv uker på toppen av den amerikanske hitlisten.

24. september 1957: Singlen «Jailhouse Rock» slippes og blir liggende syv uker på toppen av den amerikanske hitlisten denne våren. Det er hans sjette listetopp i hjemlandet på halvannet år, ved siden av en lang rekke mindre hits. Også i Europa elsker ungdom Elvis, men for mange voksne er han fortsatt selve symbolet på alt som er ustyrlig og syndig. Elvis er nå den største plate‧artisten i verden. 24. mars 1958: Elvis blir innskrevet i hæren og får tjenestenummer 53 310 761. Han blir stasjonert i Fort Hood i Texas frem til 1. oktober da han blir sendt til de amerikanske styrkene i Tyskland.

10. juni 1958: Eneste gang Elvis går i studio i løpet av militærtjenesten. Tom Parker og RCA trenger noen låter for å holde karrieren gående til han er tilbake. I løpet av et par dager spiller han inn «A Big Hunk O’ Love», «I Need Your Love Tonight», «(Now And Then There’s A) Fool Such As I» og «I Got Stung», som alle blir store hiter det kommende året.

2. juli 1958: Elvis har première på sin fjerde spillefilm, som av mange blir regnet som hans beste, «King Creole».

14. august 1958: Gladys Presley dør på sykehus 46 år gammel, etter et kort sykeleie. Til tross for alkoholisme og dårlig helse har hun vært en klippe i hans liv. Elvis er knust. Han kysser henne i kisten og sier: «Mamma, jeg ville gitt fra meg alle pengene jeg eier og gått tilbake til å grave grøfter, om jeg bare kunne få deg tilbake.»

Januar 1959 : En sersjant introduserer Elvis for oppkvikkende piller under en manøver i Grafenwöhr. De gir ham masse energi. Han blir svært begeistret og er overbevist om at de er harmløse. Pillene holder vekten nede og søvnen unna. Elvis er snart storforbruker av amfetamin.

13. september 1959 : 14-årige Priscilla Beaulieu blir invitert til Elvis’ hus i Wiesbaden i Tyskland av en kollega av hennes far, som er kaptein i det amerikanske forsvaret. Etter at de er blitt presentert for hverandre, spør Elvis hvilken klasse hun går i. «Nienede», svarer Priscilla. Elvis begynner å le: «Du er jo bare et barn.» Det er imidlertid klart for de andre i rommet at det oppstår en spesiell kontakt mellom de to.

afp000795855-1mBUHSy6ab.jpg
  1. mars 1960: Elvis forlater Vest-Tyskland. Han står snart på amerikansk jord for første gang på 17 måneder og dimitteres den 5. mars. Tom Parker (bak ham på bildet) har sørget for å holde navnet hans glohett mens han er borte, og han blir møtt av horder av entusiastiske fans. Elvis forlater aldri USA igjen. 20. mars 1960: Først gang i studio på nesten to år. Han spiller blant annet inn «Stuck on You» som snart topper USA-listene. Elvis er definitivt tilbake.

26. mars 1960: Innspilling av Frank Sinatras TV-show, omdøpt til «Welcome Home, Elvis». Tre år tidligere sa Sinatra dette om Elvis og musikken hans til det franske magasinet Western World: «Det er den mest brutale, stygge, degenererte og ondskapsfulle uttrykksform det har vært min misfornøyelse å høre». Det er noe av grunnen til at manager Parker forlanger skyhøy betaling for at Elvis skal gjøre sitt comeback i akkurat dette TV-showet. Honoraret Elvis får er 125.000 dollar, mer enn han betalte for Graceland. Det er for åtte minutter på skjermen. Programmet blir sett av 41 prosent av den amerikanske befolkning da det blir vist 12. mai.

8. april 1960: Albumet «Elvis Is Back» utgis. Det består av rykende ferske innspillinger med en heltent Elvis, som er ute etter å utfordre stemmen. Han henter ut alt han har lært av svarte og hvite rhythm’n’blues-, gospel-, blues-, country— og croonerhelter og legger sin søkende sjel til. Et av hans aller beste album.

18. august 1960: Première på filmen «G.I. Blues», der Elvis spiller soldat. For første gang er Elvis misfornøyd både med filmmanus og musikk. Elvis synes låtene som er kjøpt inn stort sett er dvaske. «G.I. Blues» er det første albumet til Elvis som ikke holder høy kunstnerisk standard. Mange skal følge. Parker har funnet ut at det er langt mer å tjene på kinofilmer og tilhørende album, enn å holde konserter. Kvaliteten er ikke så nøye. Folk vil ha Elvis uansett. Han har rett: «G.I. Blues» blir liggende hele 111 uker på albumlistene i USA. Under filminnspillingen møter han de skandinaviske prinsessene (f.v.) Margrethe, Astrid og Margareta.

22. november 1961: Filmen «Blue Hawaii» har première, det endelige skrittet over i familieunderholdningen. Platen fra filmen blir liggende på 1. plass på salgslisten i 20 uker og er Elvis’ mestselgende album. Parkers oppskrift er foreløpig en entydig suksess – kommersielt. Filmen inneholder kjempehiten «Can’t Help Falling In Love».

17. juni 1962: Priscilla Beaulieu er blitt 17 år og kommer fra Tyskland på besøk til Elvis i California. Det er to år siden de så hverandre sist. I mellomtiden har Elvis hatt flere intense forhold, spesielt til skuespiller og artist Anita Wood. Priscilla blir to uker. Da hun kommer tilbake i julen, denne gangen til Graceland, gir Elvis henne to piller så hun skal slappe av. Hun våkner ikke på to dager. I mars 1963 flytter hun inn, selv om det er kjedelig fordi Elvis er i Hollywood mye av tiden. Det blir ikke bedre av at hun leser om hans romanser der – spesielt med motspiller Ann-Margret.

6. mai 1964: Première på «Kissin’ Cousins», Elvis’ tiende film etter at han kom hjem fra Tyskland. Han er så flau over filmen at han enkelte ganger under innspillingen nekter å komme ut av garderoben. Han har det ikke bedre i platestudio. «Hva skal vi gjøre med skitt som dette?» spør han medvokalist Gordon Stoker (lengst til venstre). Albumet inneholder ingen hits og knapt en minneverdig låt. Den uken det slippes innehar The Beatles de fem øverste plassene på den amerikanske hitlisten.

8. januar 1965: Elvis fyller 30 år. Ti år tidligere drømte han om å leve av musikk og kanskje en gang kunne få spille inn en film i Hollywood. Nå husket han nesten ikke filmene fra hverandre, og musikken han synger er ofte likegyldig for ham. Men penger har han nok av. Honoraret er én million dollar for hver film. Han har ikke hatt en nr. 1-hit siden «Good Luck Charm» i 1961, og hans siste single som solgte én million eksemplarer, var «Return to Sender» i 1962. The Beatles og annen ny musikk har tatt over på radioen. Han kompenserer frustrasjonen med piller og kvasireligiøse grublerier. Elvis kan være våken 36 timer i strekk.

The Beatles
  1. august 1965: Elvis møter The Beatles i et leid herskapshus i Bel Air, Los Angeles. De blir der noen timer, men Elvis synes etter hvert selskapet er kjedelig og vurderer å legge seg. The Beatles er så beklemte i møtet med sitt store ungdomsidol at de bare sitter og måper. Bortsett fra John Lennon, som er frekk og snakker om Elvis’ nedturer. Elvis nærmest hater Lennon resten av livet. Han mener han er en fiende av USA. 26. mai 1966: Under innspillingen av sitt andre religiøse album, «How Great Thou Art», synger Elvis inn en hudløs versjon av Bob Dylans «Tomorrow Is A Long Time». Dylan sier senere at Elvis’ coverversjon var den han «satte høyest». Innspillingen blir utgitt som bonuslåt på soundtrack‧platen «Spinout» samme år.

27. februar 1967: Elvis utgir sitt andre religiøse album. Det forrige «His Hand In Mine» har solgt jevnt og godt siden utgivelsen i 1960. Også denne gangen høres det at dette er musikk som er viktig for Elvis. Han er allerede nominert ti ganger til Grammy-priser uten å ha fått noen. Nå får rockekongen sitt første trofé – for årets beste religiøse plate. Han skal få ytterligere to Grammyer, i 1972 og 1974, også det for gospelinnspillinger.

Elvis og Priscilla gifteseg i 1967 og fikk datteren Lisa Marie Presley.

1. mai 1967: Elvis og Priscilla gifter seg på Aladdin Hotel i Las Vegas med familie og venner til stede. De drar på fem dagers bryllupstur til Palm Springs. 1. februar 1968: På dagen ni måneder etter bryllupsnatten blir Lisa Marie Presley født.

7. mars 1968: En tøff låt som «A Little Less Conversation» når bare 69. plass på hitlisten I USA. Folk lar seg i stadig mindre grad lure til filmene. Albumene selger dårlig. Elvis er ute. Hvilket potensial som ligger i «A Little Less Conversation» blir klart i 2003 da Junkie XLs remix blir en topphit i mer enn ti land.

27. juni 1968: Opptakene til showet «Elvis» gjøres unna på fire dager. Det skal sendes i julen og blir hans første TV-opptreden siden 1960. Colonel Parker vil ha et juleshow med tilhørende lansering av juleplate. Elvis syntes ideen stinker, men aksepterer den. Programansvarlig Steve Binder får ham til å forandre mening. Han forteller at det ligger enorme muligheter i showet – forutsatt at han tar sjanser og gjør «det ingen andre enn Elvis kan gjøre». – Hva synes du om det, spør Binder – Det gjør meg livredd! svarer Elvis. Men han tenner på tanken om å ta tilbake tronen fra de hippe hippie-rockerne som anser ham som en museumsgjenstand. Som avslutningssang skriver Walter Earl Brown en låt sterkt inspirert av Elvis’ reaksjon på Martin Luther King-drapet i Memphis ti uker tidligere. «Dette er ikke en Elvis-sang!» tordner Parker, men Elvis trosser ham igjen og synger med en overbevisende kraft som får tårene til å trille på kordamene. Showet blir en gigantsuksess da det blir sendt 3. desember.

Showet «Elvis» ble Elvis' første TV-opptreden siden 1960.

21. januar 1969: Elvis spiller inn «In the Ghetto», til tross for at Tom Parker er kraftig imot denne sosiale kommentaren av en låt. Men Elvis føler sterkt for sangen og treffer tidsånden for første gang siden 1950-tallet. Låten blir en stor hit og klassiker. Juni 1969: Etter en uendelig rekke uinteressante filmalbum, kommer «From Elvis in Memphis», et filmfritt album som beviser at Elvis er tilbake på toppen. Han har fått en ny råhet og sårhet i stemmen. Kritikerne overøser ham med hurraord. Her er han i studio med produsent Chips Moman.

31. juli 1969: Elvis holder første konsert på The International Hotel i Las Vegas. I løpet av de neste to månedene har han 57 konserter der. Han har et potent band, stort orkester og to korgrupper. Selv er han i toppslag. Et utsultet publikum jubler over å ha rockens konge tilbake på scenen. Frem til desember i 1976 holder han flere hundre konserter på hotellet. Han er revitalisert for 1970-tallet, og musikken er en sørstatsmiks av rock’n’roll, soul, country, blues og pop. Frem til han dør skal Elvis holde omtrent 1000 konserter.

1. november 1969: Elvis’ versjon av «Suspicious Minds» (utgitt med låtskriveren Mark James året før) når toppen av hitlistene og er en vokal maktdemon‧strasjon. Det blir Elvis’ siste nummer 1-hit i USA.

10. november 1969: Première på Elvis’ 31. og siste spillefilm, «Change of Habit». Endelig er han fri fra Hollywood.

27. februar 1970: Elvis har de to første av seks konserter på tre dager i Houston, Texas. Han spiller for 207.494 mennesker.

Elvis begynner å bruke jumpsuits i 1970 og får stadig nye og mer prangende laget. Her er han på Hawaii-konserten i 1973.

14. september 1970: Elvis drar på turné til ni amerikanske byer. Det er første gang han turnerer siden 1957. Han er i storslag og trekker fulle hus. De neste årene skal han legge ut på en rekke turneer i USA. Men Tom Parker avviser alle tilbud fra utlandet. Sannsynligvis fordi han er illegal innvandrer fra Nederland og ikke har amerikansk pass. Det hindrer Parker i å reise med og ha full kontroll over Elvis. 21. desember 1970 : Elvis besøker president Richard Nixon i Det hvite hus. Det er et spontant innfall, og han får innpass fordi presidenten regner det som god PR å bli fotografert sammen med Elvis. Selv om han selv er storforbruker av tvilsomme medikamenter, vil Elvis at presidenten skal gjøre ham til agent for justisdepartementets narkotikaavdeling. Han snakker med Nixon om alt han mener utgjør en fare mot USA: kommunisme, The Beatles, narkotika og hippier.

9. juni 1972: Elvis har sin første av fire utsolgte konserter i New York. John Lennon, Bob Dylan, David Bowie og George Harrison er i salen. Albumet «Elvis as Recorded at Madison Square Garden» er i butikkene én uke senere.

26. juli 1972: Priscilla og Lisa Marie har flyttet fra Elvis og nå formaliseres separasjonen. Elvis har allerede ny kjæreste, Linda Thompson. Når han ikke er sammen med henne, får han hentet inn andre kvinner. Elvis har angst og paranoia og tør ikke være alene. Hans av og på-kjæreste Sheila Ryan sier det senere slik: «Sex var uviktig. I begynnelsen var det klining, men sakte utviklet du deg til å bli hans mor.»

1. august 1972: Singlen «Burning Love» slippes. Elvis har gitt ut en lang rekke singler som ikke har nådd topp 30 og trenger sårt en solid hit igjen. Det er produsent Fenton Jarvis som et halvt år tidligere mener «Burning Love» har potensial. Men Elvis liker ikke låten noe særlig. Han er mest opptatt av å spille inn skilsmisse‧balladene «Always on My Mind» og «Seperate Ways». Han brøyter raskt gjennom «Burning Love» for å slippe mer mas fra Jarvis. Det blir Elvis’ siste store hit i USA.

14. januar 1973: Verdens første direkte satellittsending for TV sendes fra Honolulu under tittelen «Elvis: Aloha form Hawaii – Via Satellite». Det vises i omtrent 40 land og sees av 1,5 milliarder mennesker. Elvis opptrer i en hvit jumpsuit med paljetter og den amerikanske ørnen på ryggen. Albumet fra konserten slår ut Pink Floyds «Dark Side of the Moon» fra førsteplassen på salgslisten. Det er første gang han topper albumlisten i USA siden 1965.

Dolly Parton

Juni 1974: Dolly Parton topper countrylisten med «I Will Always Love You». Elvis liker sangen svært godt og vil spille den inn. Parton blir veldig glad – helt til Parker forteller at det er standard prosedyre at låtskriverne gir fra seg halvparten av rettighetsinntekten når Elvis gjør sin innspilling. Parton nekter, slik mange andre også gjør. Det er grunnen til at Elvis sliter med halvgodt låtmateriale. Parton er glad for avgjørelsen da Whitney Houstons versjon i 1992 blir en av tidenes mestselgende singler. 28. mars 1975: Barbra Streisand kommer til Elvis-garderoben etter en konsert i Las Vegas og foreslår at han skal være hennes motspiller i filmen «A Star Is Born». Elvis er svært begeistret. Endelig kan han spille i en ordentlig film. Tilbudet blir formalisert en uke etter, men Tom Parker forlanger det dobbelte av foreslått honorar. Det ender med at Kris Kristofferson får rollen. Filmen blir en prisbelønnet megasuksess. Albumet med musikken selges i 15 millioner eksemplarer.

17. april 1975: Elvis kjøper et Convair 880 jetfly og døper det «Lisa Marie». Det bygges om så det har konferanserom, stor dobbeltseng og bad med gullfliser.

27. juli 1975: Elvis kjøper 13 cadillacer til venner. Mens han står i bilbutikken legger han merke til en afroamerikansk dame som står utenfor og beundrer limousinen han har stående der. Han går ut. «Liker du den?» spør han. Minnie Person, som damen heter, rekker ikke å svare før han fortsetter: «Jeg kjøper en til deg.» Hun får en Cadillac Eldorado. Til sammen koster de 14 bilene 140.000 dollar. Elvis gir bort et utall biler i løpet av karrieren.

20. august 1975: Elvis føler seg dårlig og vil avlyse i Las Vegas. Parker tvinger ham på scenen. Dagen etter blir han fraktet til Memphis og innlagt på sykehus. Han er overvektig, har fettlever, kroniske tarmproblemer og altfor høyt kolesterolinnhold i blodet. Men det største problemet er nok at han er deprimert. Elvis er blitt mer og mer irrasjonell i oppførselen. Hans personlige lege, Dr. Nick, har lenge fôret ham med det som trengs av piller for å holde konsertprogrammet til Colonel Tom Parker gående. Elvis blir på sykehuset til 5. september.

20. januar 1976: Nyhetsankeret Don Kinney forteller i TV-programmet «Denver Today» at Elvis har vært i byen og kjøpt en rekke cadillacer til venner. Han avslutter med en fleip: «Mr. Presley, jeg ønsker meg ikke en stor Cadillac. Jeg foretrekker en av de små og sporty». Noen minutter senere ringer Elvis og forteller at han kan hente den han ønsker hos forhandleren.

3. februar 1976: Elvis tilkaller ungdomsvennene og livvaktene Sonny og Red West for å diskutere drap på narkotikaselgere i Memphis. Elvis mener han har perfekt alibi nå som han skal spille inn plate. Han har mistet kontakten med virkeligheten.

Februar 1976: Elvis orker ikke lenger å stille i platestudio, så Parker og RCA blir enige om å rigge et opptaksstudio hjemme på Graceland. De trenger nye låter å selge. I løpet av noen dager spiller han inn det som blir albumet «From Elvis Presley Boulevard, Memphis, Tennessee» og mye til «Moody Blue», som kommer året etter. Han synger fortsatt med stor overbevisning. Sannsynligvis er det bare foran mikrofonen han virkelig lever.

17. mars 1976: Elvis legger ut på nok en turné. Han holder 100 konserter bare i 1976. Innimellom er formen elendig. Til slutt gjelder det bare å få ham utpå scenen og holde ham oppe den timen konserten tar. På det verste kan han knapt snakke, langt mindre gå. Andre ganger synger han gnistrende til tross for at han er oppsvulmet, blek og stiv.

30. april 1976 : Etter å ha holdt konsert i Memphis på sin «Born to Run»-turné får Bruce Springsteen med seg bandkompis Little Steven til Graceland. Det er langt på natt. De ser det er lys i vinduene, og Springsteen klatrer over muren og løper til inngangsdøren. Der blir han stoppet av en vakt. Springsteen forklarer at han også er kjent rockestjerne, han har akkurat vært på førstesidene av både Newsweek og Time. Vakten lar seg ikke imponere og eskorterer ham ut på fortauet.

12. juli 1976: Ungdomsvennene Sonny og Red West får sparken etter å ha vært hos Elvis siden før gjennombruddet for over 20 år siden. De har begynt å opponere mot livsstilen og pilleforbruket hans. De mener han må på avrusning. Elvis overøser venner med biler, hus og smykker til avsindige summer. Men i praksis setter han ikke vennskap høyere enn at han overlater til faren å sparke dem. David Helberg får også fyken.

19. november 1976: Elvis møter 21 år gamle Ginger Allen, som blir hans kjæreste til hun finner ham død ni måneder senere.

Jerry Lee Lewis
  1. november 1976: En full Jerry Lee Lewis stopper i bilen utenfor Graceland. Han er aggressiv, hyler og truer — og han er bevæpnet med en ladd revolver. «Ring Elvis og fortell at The Killer er her for å treffe ham,» skriker han til vakten, som ringer politiet først. «Når politiet kommer, så be dem låse inn ræva hans og kaste nøkkelen,» sier Elvis da han får beskjed om hva som skjer. Lewis blir arrestert. 12. desember 1976 : Elvis holder sin aller siste Las Vegas-konsert. Han er bare en blek skygge av den vitale rock’n’rolleren som inntok byen syv år tidligere. En av de siste kveldene i suiten på hotellet skriver han følgende på en lapp: «Jeg føler meg så ensom innimellom. (…) Jeg ville elsket å kunne få sove. (…) Hjelp meg, Gud!»

8. februar 1977: Elvis holder årets første konsert i Hollywood. Det er åpenbart at han både er fysisk og mentalt syk. Selv Colonel Parker må innrømme det: «Min artist er ute av kontroll.» Og hva gjør han med det? Legger opp en ny turné.

1. april 1977: Elvis må igjen avlyse og blir liggende på sykehus i Memphis i fire dager.

Mai 1977: Boken «Elvis: What happened?» kommer ut. Den er skrevet av Steve Duleavy og er basert på det Red og Sonny West og David Helber har fortalt om livet på innsiden. Boken skildrer en alvorlig syk mann, og det fortelles om sex- og narkotikaforbruket hans. De tidligere vennene hevder boken gis ut for å «få Elvis til å innse realitetene og gjøre noe med hans destruktive livsstil før det er for sent.» Elvis blir rasende.

28. mai 1977: Bruce Springsteen er på Elvis-konsert i Philadelphia. Han skriver låten «Fire» og bestemmer seg for å tilby den til forbildet. I august sender han den på en demokassett til Elvis, men rockekongen dør før han får den.

26. juni 1977: Elvis holder sin siste konsert i Indianapolis. Han er oppsvulmet og ser åpenbart syk ut. Men han synger fortsatt imponerende. Uken etter slippes hans siste album, «Moody Blue».

16. august 1977: Elvis blir funnet død på badet på Graceland av kjæresten Ginger Allen ved totiden på ettermiddagen. Hjertet orket ikke mer dop og dysfunksjonelt liv. Han skulle lagt ut på ny turné dagen etter og hadde fått skrevet ut nye pillebokser for å holde ut den. Joe Esposito, som har vært med Elvis siden 1960, ringer Colonel Tom Parker og forteller den triste nyheten. Parker er stille litt før han sier: «Dette forandrer ingenting.» Og Parker fikk rett. Nesten. For Elvis ' død forandret faktisk noe: Han ble enda lettere å selge. Den første uken etter hans død blir det solgt åtte millioner Elvis-album.

Kilder: Peter Guralnick: Last Train to Memphis (1994)Peter Guralnick: Careless Love (1999)Patricia Jobe Pierce: The Ultimate Elvis (1994)Paul Lichter: The Boy Who Dared to Rock: The Definitive Elvis (1978)Clinton Hevlin: «E-Street Shuffle: The Glody Days of Bruce Springsteen & The E Street Band (2013)Mojo 101 (april 2002)Elvis.com, History.army.mil, Graceland.com, Elviscadillacs.tripod.comOldies.about.com

Les også:

Les også

Warhols Elvis-maleri solgt for 557 millioner kroner

Les også: