Debatt

De yngste skolebarna trenger mer lek

  • Hilde Dehnes Hogsnes, Høgskolen i Sørøst-Norge

Barnehagens vektlegging på lek, vennskap og samarbeid bør videreføres i skolen hvis vi vil hindre frafall i videregående skole. For de yngste barna blir det sentralt å ivareta en lekende tilnærming, skriver Hilde Dehnes Hogsnes Foto: Rolf Øhman

Min forskning viser at når barna forsøker å ta i bruk sine tidligere erfaringer i klasserommet, klarer ikke skolene å ivareta initiativene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På Aftenposten.no ligger dokumentaren Fra barn til borger . Dokumentaren, som følger Max og Sofia gjennom deres første år i skolen, reiser noen sentrale spørsmål. Et spørsmål handler om politiske føringer og ressurser, et annet om synet på barn og barndom i møte med utdanningssystemet. De aller fleste barn i Norge har erfaringer fra utdanningssystemet før de begynner på skolen.

Hilde Dehnes Hogsnes, førsteamanuensis Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap, Høgskolen i Sørøst-Norge Foto: Privat

De har erfaringer fra barnehage. Disse er ervervet gjennom lek, omsorg og samhandling. Leken er helt sentral for barn, og i barnehagen skal leken vektlegges. Til tross for at barnehage og skole har ulike mandat, er det forventet at barn skal erfare sammenheng i overgangen. Leken er viktig for barns erfaring av sammenheng.

Lek i skolen

Da Stortinget i 1997 vedtok å senke alder for skolestart fra 7 til 6 år, var intensjonen at leken skulle videreføres i skolen. Under parolen «det beste fra barnehage og skole» skulle 6-åringene få «en myk overgang» som bygde på barns tidligere erfaringer. Professor Peder Haug påpeker at parolen «det beste fra barnehage og skole» var politisk retorikk uten faglig forankring. I dag skal barnehagene forberede barna på en skole som i stor grad forventes å vektlegge tradisjonell undervisning fra skolestart. «Tidlig innsats» skal forhindre frafall i videregående skole. Tidlig innsats forstås blant annet som mer opplæring og mer kartlegging av små barns grunnleggende ferdigheter.

Filmen Fra barn til borger kan du se på NRK1. 23. august kl 22.30, og her:

Ingen klatrestativer

Dokumentaren Fra barn til borger søker et annet perspektiv: barnas. I henhold til FNs barnekonvensjon har barn rett til å uttale seg i alle forhold som berører dem i samfunnet, også ved skolestart. Derfor gjennomførte jeg i 2014 et feltarbeid med barn fra tre barnehager som skulle begynne på tre ulike skoler. Barna tok blant annet bilder av det de ble opptatte av underveis, og bildene dannet utgangspunkt for samtaler om barnas forventninger til og erfaringer med skolestart. Noe av det barna tok mest bilder av var de store klatrestativene. De fungerte som sosiale møtesteder i både barnehage og skole. Studien viser hvordan leken og samhandlingen bidrar til trygghet og vennskap ved skolestart.

Studien viser hvordan leken og samhandlingen bidrar til trygghet og vennskap ved skolestart.

I filmen om Max og Sofia finner jeg ingen klatrestativer eller annet lekemateriell i skolegården. Barna leker med det de finner, som tomme ølbokser i en asfaltert skolegård.

Les om Max og Sofia i A-magasinet:

Les også

Max og Sofia gir råd til årets 1.klassinger: - Det viktigste er å prøve så godt man kan

Må tilpasse seg

Norge og Island er eneste land i Norden der barna begynner i 1. klasse det året barn fyller 6 år. I Danmark går 6-åringene i børnehaveklasse, i Sverige i förskoleklass. Leken står fortsatt sentralt. I Norge stilles det større krav til at barna tilpasser seg en tradisjonell undervisningssituasjon. Min forskning viser at når barna forsøker å ta i bruk sine tidligere erfaringer i klasserommet klarer ikke skolene å ivareta initiativene. Når barna finner bøker de har erfaringer med fra barnehagen, snakker sammen og tar initiativ til lek rundt bøkenes innhold, får de beskjed om å være stille og lese hver for seg. I barnehagene har barna deltatt i bokprosjekter der lek, samhandling og dialog har stått sentralt.

I barnehagene har barna deltatt i bokprosjekter der lek, samhandling og dialog har stått sentralt.

Sosialt og kulturelt relevant for deres liv

Barn har rett til å møte et innhold i skolen som er sosialt og kulturelt relevant for deres liv, og skole – og barnehagelærere må samarbeide om overgangen med dette for øye. Filmen om Max og Sofia viser hvordan barn helt ned i femårsalderen forventes å tilpasse seg et system der de ikke får samhandle og hjelpe hverandre. De skal sitte stille og følge lærernes instrukser. Når barna testes for ferdigheter, er spørsmålene de får helt løsrevet fra deres sosiale sammenheng. Man kan spørre seg om barna i det hele tatt forstår meningen med dem når de vrir seg på stolene og gjesper, mens lærer tar tiden ved hjelp av mobilen. Testene bidrar neppe til lærelyst.

Når barna testes for ferdigheter, er spørsmålene de får helt løsrevet fra deres sosiale sammenheng.

Barns erfaringer ved skolestart er avgjørende for deres videre læring i skolen, og en god skolestart kan ikke sees isolert fra barns sosiale og kulturelle liv utenfor skolen. Regjeringen vurderer nå å legge føringer for et mer forpliktende samarbeid mellom barnehage og skole. Om dette bidrar til at barn kan få bruke sine tidligere erfaringer fra lek og aktiviteter ved skolestart, er det et godt tiltak. Hvis vi vil hindre frafall i videregående skole, må skolen kunne ivareta barnas interesser og lærelyst. For de yngste barna blir det sentralt å ivareta en lekende tilnærming. Det handler om å anerkjenne barn og barndom, og det handler om å ha tilstrekkelig med tid, lærere og lekemateriell.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. En hyllest til alle barnehagelærere | Ingvild K. Vederhus

  2. Det er skolestart - hold ut! | Elin Saga

  3. Slik bygger de fremtidens digitale Osloskole

Les mer om

  1. Skolestart
  2. Barnehage
  3. Skole