Forlegger svarer på kritisk kronikk: Bøker om norske diplomater kan være vesentlige brikker

At bøker om utenrikspolitikk og tålmodige byråkrater får mye oppmerksomhet og selger i stort monn, skjer altfor sjelden.

«Hvor er de kritiske spørsmålene til norske diplomaters fremstilling av seg selv?» spør Ada Nissen, Sunniva Engh og Hilde Henriksen Waage i en kronikk i Aftenposten. Kritikken er først og fremst rettet mot norske journalister og anmeldere.

I den forbindelse trekker de frem Henrik Thunes sterkt kritikerroste bok «Strengt fortrolig. Norges hemmelige forsøk på å stanse krigen i Libya» og fremstiller den på en måte som ikke utmerker seg ved å være nevneverdig treffende.

Presis og troverdig

Ifølge kronikkforfatterne er Thunes bok et godt eksempel på en bok hvor vi ikke kan vite om det som står, faktisk stemmer, blant annet fordi mennesker har en tendens til å huske feil. Poeng nummer to er ifølge forfatterne at boken er et eksempel på at fredsdiplomati «egner seg kanskje som underholdning, men det er ikke underholdning». Dernest at fredsmegling tydeligvis selger, enten det er som bok, film eller teater.

Har kronikkforfatterne lest ferdig Thunes bok? Det aller siste kapittelet heter «Kilder og takk». Der åpner han med å redegjøre for hvordan han har jobbet med å gjengi fortidige hendelser så presist og riktig som mulig – nettopp fordi minner ikke er til å stole på.

Alle replikker og dialoger som er brukt i boken, er skrevet ned enten i sanntid eller umiddelbart etter at samtalene forløp i 2011. I så måte er altså presisjonen og troverdigheten av replikker og scener betydelig høyere enn i bøker hvor aktører er blitt intervjuet i ettertid. Thune har også, som han viser til, sittet på skriftlig arkiv og notater som ikke er å finne i Utenriksdepartementets arkiver.

Å kalle boken «underholdning» fordi den har en litterær stil og, med rette, har fått svært gode anmeldelser er unødig sleivete. Er det noe som preger Thunes bok, er det snarere sorg over et forsøk på å skape fred som var svært nær ved å lykkes, og konsekvensene det fikk for Libya som land og befolkningen der.

Målbærer viktig innsikt

Som forlegger kan jeg berolige forskerne i deres bekymring over at «fredsmegling selger», altså at utgivelser som dette drives av kommersielle hensyn. Til det er det altfor sjelden at bøker om utenrikspolitikk og tålmodige byråkrater får mye oppmerksomhet og selger i stort monn.

Dette er utgivelser som først og fremst er motivert av at de målbærer viktig kunnskap og innsikt, samtidig som de er en vesentlig brikke i å dokumentere samtidshistorien.

Bøker som dette er altså ikke en erstatning for forskning på feltet. De er en utvidelse av perspektiver og tilførsel av ny kunnskap til et bredere publikum enn til dem som tilsynelatende vet det meste.