En tåkefyrste vinner ikke valg
Regjeringspartiene kan ikke vinne frem med vingleanklagene mot Ap uten at det er et snev av sannhet i dem.
Vingler Arbeiderpartiet, eller er Høyre— og Frp-strategene bare fantasifulle og ondskapsfulle?
Her kan du lese nyhetssaken:
Høyre og Frps plan: Skal stemple Ap som vingle-parti og Støre som tåkefyrste
Da Jonas Gahr Støre overtok som partileder sommeren 2014, var Ap et nylig avgått regjeringsparti. I åtte år hadde de regjert, levd i kompromisser, forsvart gode og dårlige beslutninger, og dyrket partidisiplinen.
Det blir ikke mye politikkutvikling av den slags. Det blir tilsvarende mye ufri partiprogramgulping, med andre ord et enhetlig budskap.
Utlufting i Ap
Dermed var det ikke overraskende da Jonas Gahr Støre åpnet vinduer og dører, og oppfordret partiet til debatt og utfordring av kjente standpunkter. Det er en sunn aktivitet for et parti i opposisjon.
Ulempen er at partiet vil fremstå litt for fragmentert, og litt for mangfoldig, en god stund. Det blir veldig lett for politiske motstandere å peke på at «partiet», hvem de nå er i denne sammenhengen, mente det ene i fjor, og noe annet i år.
Legg til en partileder som dyrker nyansene og tvilen, og ikke utmerker seg med frekke spissformuleringer, og vi får et rom som ligger åpent for karakteristikker som «vinglete» og «tåkefyrste».
«Borgerlig kaos»
Det bruker strategene i regjeringspartiene for det det er verdt. Selvsagt.
Og, som de sier: Det er ikke bare strategi og taktikk. Det bygger på observasjon også.
Akkurat som det faste politiske uttrykket «borgerlig kaos» gjorde det. Derfor er det all grunn til å trekke på smilebåndet når Trond Giske lar seg opprøre av vinglestrategien til partistrategene i regjeringspartiene; «vinglig i Ap» er ikke mindre presist enn «borgerlig kaos».
Både Ap og Høyre kan gi gode forklaringer på at karakteristikkene dukker opp, men de fungerer jo ikke uten at de bygger på et snev av sannhet.
"Bestemor på anbud" punkterte nærmest debatten om konkurranseutsetting i eldreomsorgen. Det var ikke en helt presis beskrivelse, for å si det mildt, men det var sant nok til å fungere i debatter.
«For lite, for sent»
Valgkampene blir lengre og lengre, og er godt i gang. 2017 er målet, og det jobbes hardt for å etablere bilder i hodet hos oss velgere.
Vi kommer til å høre «Arbeiderpartiet vingler» mange ganger.
Vi kommer til å høre «for lite, for sent» om Regjeringens politikk mot arbeidsledighet like mange ganger.
Og vi kommer til å ta det med oss inn i valglokalet når vi er i tvil.
Da kan det være akkurat slike formuleringene som vipper oss, like det eller ikke.
Det er derfor de finnes.
