Lykkepromille på 0,5 er mest en drøm
Hadde det ikke vært fint om alkoholpromille på 0,5 innebar en slags universell idealtilstand?
Det er morsomt tenkt og reflekterer manges opplevelse av oppadgående rus. Det er alkoholens beste side. Vi blir ikke veldig beruset, men den lille sosiale angsten vi alle har, slipper taket.
Vi blir mer veltalende, mindre selvmonitorerende, slipper oss litt mer løs, sier morsommere ting og glemmer nåtidens trivialiteter. Kort sagt mer oss selv, slik vi ønsker å være.
Hadde livet vært sånn, så hadde det kanskje vært bedre.
Filmen Et glass til er en flott hyllest til denne drømmen. Det er godt å være på lett stigende rus, og 0,5 promille er ikke så galt anslått for de fleste.
Filmen har dessuten svært mange gode dybder, nyanser og nokså grundig forståelse også for medaljens bakside. Den er faktisk ganske god. Så god at den er sin Oscar verdig.
Et slags minihelvete på jord
Rent farmakologisk er verden langt kjedeligere. Det er noen problemer med det å si at vi er født med minus 0,5 i promille.
To ting er kanskje viktigst. Det ene er at alle disse gode tingene kommer på stigende rus. Det er når pilen peker oppover at de gode tingene kommer.
Når piler peker nedover, kan 0,5 i promille innebære fylleangst, bondeanger, hodepine, skjelvinger og alt det vi misliker ved alkoholen.
På synkende rus kommer bakfylla og hangover. Da kan selv skarve 0,5 i promille være et slags minihelvete på jord.
Men, kanskje kunne man ha skaffet seg en konstant 0,5 i promille. Det er selvsagt vanskelig å oppnå, men la oss si at man kunne det. Hvordan ville livet da være? Ville det vært lykkepromillen? Hadde det vært et bedre liv?
Dette er det andre farmakologiske poenget. Og det er akkurat like kjedelig. Livet ville vært overraskende vanlig. Man ville i liten grad merket noe.
Min bekjennelse: Jeg har et problem med alkohol
En ny normaltilstand
Hvorfor det? Kroppen søker stadig etter likevekt. Homeostase på latin.
Kroppen er en godt fungerende mekanisme som stort sett er i likevekt. Påfører vi noe utenfra, vil den forsøke å opprettholde denne balansen.
Hvis vi påfører den alkohol jevnlig, vil kroppen forsøke å motvirke det. Vi får toleranse for alkoholens virkninger. Kroppen setter inn så mange mottiltak den kan for å motvirke alkoholpåvirkningen. Og det er kroppen ganske god til.
Leveren begynner å fjerne alkoholen raskere, og hjernen omkalfatrer sine reseptorsystemer. Og etter hvert ville vi ikke merke at vi tilførte den alkohol.
En lykkepromille på 0,5 ville bli en ny normaltilstand som ikke ville innebære mer lykke enn vanlig.
Vi ville ikke fremstå som forskjellige fra andre som ikke inntok alkohol. Kjedelige er det rette ordet.
Sitter igjen med bivirkningene
En ny normaltilstand, hvor man ikke følte lykke ved lykkepromillen. Ingen forskjell fra før. Eller, jo, noe er forskjellig. Det er et crux her.
Vanligvis vil en promille på 0,5 (ved siden av de gode effektene nevnt over) gi noen dårlige effekter.
En halv promille vil gi nedsatte psykomotoriske evner. Vi får nedsatt oppmerksomhet, nedsatt innlæringsevne, nedsatt øye-hånd-koordinasjon og nedsatt evne til å bedømme situasjoner.
Kort sagt alle gode grunner for at vi ikke skal kjøre bil i den tilstanden. Derfor har også de fleste land i verden satt grensen for kjøring ved 0,5 i promille.
Hva da med toleranse? vil noen spørre. Her kommer den store urettferdigheten inn. Vi oppnår toleranse for mange av de gode effektene av alkohol, men ikke for disse negative effektene.
Det betyr at om du legger deg på en konstant promille på 0,5, vil du etter hvert miste alle gledene ved alkohol og bare sitte igjen med bivirkningene. Og det er jo dumt.
Mest en drøm
Så er det andre ting også, som at det å holde en promille på 0,5 hele tiden ville gjøre at du minst måtte drikke en enhet alkohol hver time, døgnet rundt (om natten også). Slik sett ville alkoholinntaket være langt over enhver grense som enhver helsemyndighet ville sette opp som sunt.
Sannsynligheten for at du ville få en av de mer enn 200 sykdommene som er forbundet med alkoholbruk, er stor.
Virkeligheten er med andre ord svært kjedelig sammenlignet med hva man kunne foreslå. Lykkepromille på 0,5 er med andre ord godt sagt, men mest en drøm.
