SiD

Vi kan gjøre mer for mennesker før vi tilbyr aktiv dødshjelp

  • Maria Bonita Igland (21)
    Maria Bonita Igland (21)
    Psykologstudent ved UiO og medlem av Sosialistisk Ungdom

Maria Bonita Igland er kritisk til aktiv dødshjelp. Hvordan skal man da avgjøre hva som er «for mye» smerte? spør hun. Foto: Patrick Thomas / Shutterstock / NTB

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Mye er fortsatt uklart i debatten om aktiv dødshjelp.

De siste årene har flere stilt seg positive til aktiv dødshjelp. Jeg er glad mitt parti, Sosialistisk Venstreparti, ikke har tatt standpunkt.

Aktiv dødshjelp er en eksistensiell debatt. Dessverre preges den av at menneskeliv diskuteres, uten at gruppen det angår, har sluppet særlig mye til. Debatten domineres av mennesker som ikke lever med funksjonsnedsettelser, men som har veldig sterke meninger om hvordan det er å leve disse livene.

Fokus på menneskene

Jeg hørte nettopp historien om Torgeir Djønne Lian på NRK. Foreldrene forteller om hvordan sønnen valgte å benytte seg av aktiv dødshjelp. Det er hjerteskjærende.

Likevel er vi nødt til å spørre oss hvem som vil rammes hvis et slikt tilbud blir lovlig i Norge. Er samfunnet med på å påvirke en slik beslutning i større grad enn vi tror?

15 prosent av den norske befolkningen lever med en annen funksjonsevne enn hva som regnes som «funksjonsfrisk», i følge Norges Handikapforbund. Dette rommer alt fra bevegelseshemning og nedsatt syn eller hørsel til psykososiale nedsettelser.

I dag blir disse menneskene systematisk diskriminert. Konsekvensene er dårligere livskvalitet og et samfunn som gjennomgående ikke tilpasser seg det mangfoldet av funksjonsvarianter som finnes.

Hvem handler det om?

Det tyder på at de som snakker om den «verdige avslutningen» på livet, trolig ikke er de som i realiteten vil benytte seg av en slik ordning.

Det er uklart om de som er for, også mener at det skal gjelde psykiske lidelser. Videre ser det ut til at ja-siden i liten grad tenker over hvordan en slik lov kan føre til ytterligere diskriminering av en allerede sårbar gruppe.

De som tilbudet er aktuelt for, er overrepresentert på flere bekymringsfulle statistikker. En stor andel av dem står utenfor arbeidslivet. Mange har negative opplevelser med helsevesenet. Støtteordninger er blitt kuttet massivt under Solberg-regjeringen.

Maria Bonita Igland (21) i Sosialistisk Ungdom. Foto: Privat

Egne smerteterskler

Om det kun skal gjelde somatiske og nevrologiske lidelser, hvor alvorlig må tilstanden være? Det finnes flere parametere som måler alvorlighetsgrad, smerte er én av dem.

Nylig har International Association for the Study of Pain redefinert hvordan de ser på smerte. Nå tar man også høyde for at smerte er subjektivt. Det er positivt, men hvordan skal man da avgjøre hva som er «for mye» smerte?

Før man i det hele tatt kan telle dem, bør vi begynne å snakke om hvordan vi kan tilpasse samfunnet til folk med ulike funksjonsevner. Først da har man kanskje et utgangspunkt for å ta debatten om aktiv dødshjelp.


Sjekk ut hvordan du kan vinne 5000 kroner:

Les også

Konkurranse: Hva har gått bra i 2020?


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Aktiv dødshjelp
  2. Debatt

Relevante artikler

  1. SID

    Skal vi måtte velge mellom å dusje og være med venner?

  2. SID

    Jeg begynte å hate meg selv, slik som mobberne hatet på meg

  3. SID

    Jeg har dysleksi. Visste du at jeg blir nektet å jobbe frivillig?

  4. SID

    Er du mann og ønsker å være den du vil være? Da er du feminist.

  5. SID

    Tar vi ikke debatten med dem vi er sterkt uenige med, kan det gå riktig ille

  6. SID

    26 liv kunne vært spart i fjor hvis organsalg var tillatt