Moren etter EMD-dommen: – Nå kan jeg få ungen min tilbake
Norge krenket menneskerettighetene da en tre år gammel gutt ble adoptert bort til fosterforeldre, slår Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fast. Dommen vil få betydning for rettspraksis i Norge, fastslår juridisk ekspert.
Norske myndigheter har krenket menneskerettighetene til en mor og hennes barn i en tvangsadopsjonssak, ifølge en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) tirsdag. Det var Dagbladet som først omtalte saken.
– Det er ingen tvil om at denne saken gjør at man må se på saksbehandlingen knyttet til adopsjon til fosterforeldre i Norge, sier dekan Karl Harald Søvig ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
Moren fødte en guttebaby i september 2008. Tre år senere, 8. desember 2011, bestemte Fylkesnemnda at hun skulle fratas foreldreansvaret, og at fosterforeldrene skulle få lov til å adoptere ham. På det tidspunktet hadde den unge moren allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for.
I dag lever hun sammen med ektemann og deres to felles barn, en gutt og en jente. Eldstesønnen har hun ikke sett siden han var tre år gammel.
Moren: – Verdt alle årene med kamp
– Norge har brutt menneskerettighetene, og jeg får ungen min tilbake, sier moren jublende glad til Aftenposten.
– Etter alle disse årene med kamp har jeg vunnet. Det var verdt det, sier hun.
Gutten hennes blir snart 11 år. Hun sier at de to andre barna i familien er forberedt på å få en storebror.
– De vet at de har en bror som ble kidnappet av staten, sier hun.
– Du har ikke sett ham siden han ble adoptert?
– Nei. Men nå er myndighetene nødt til å forholde seg til dommen og sette i gang tilbakeføringsprosessen, de har ikke noe annet valg, sier hun.
Morens representant, tidligere advokat Marius Reikerås, sier dommen er fantastisk.
– Dette er historisk. Det betyr enormt mye for moren i denne saken, men også for tusenvis av andre i lignende situasjoner, sier Reikerås.
Han mener de norske dommene i saken nå er å betrakte som ugyldige.
– Hvordan vi skal håndtere reparasjonsprosessen i saken, gjenstår å se, sier han.
Regjeringsadvokaten: – Adopsjonsvedtaket oppheves ikke
Men regjeringsadvokat Fredrik Sejersted understreker at dommen ikke innebærer at adopsjonsvedtaket fra norske domstoler er opphevet, eller at barnet nå skal tilbakeføres til den biologiske moren.
– Dommen oversendes nå Europarådets ministerkomité, der det blir en dialog med norske myndigheter om hvordan dommen skal følges opp, både i denne konkrete saken og mer generelt, sier han.
– Vil du tilbakevise det moren og hennes representant sier om at dommen betyr at gutten nå skal tilbakeføres?
– Den rettslige virkningen av dommen fra EMD er at det er konstatert en krenkelse i 2012, og at biologisk mor er tilkjent en erstatning som vil bli utbetalt. Dommen innebærer ikke at det nasjonale adopsjonsvedtaket er satt til side. Det er erstatningen som skal kompensere for krenkelsen. I vurderingen av hva som skal skje videre, er det hensynet til hva som er barnets beste i dag som vil måtte være avgjørende, sier han.
Gutten har bodd hos fosterforeldre og senere adoptivforeldre fra han var tre uker gammel fordi det var tvil om morens evne til å ta vare på barnet.
– Tar dommen på største alvor
– Saker om adopsjon etter barnevernloven innebærer alltid vanskelige avveininger der hensynet til de biologiske foreldrene må veies opp mot hva som er det beste for barnet. Vi registrerer at et flertall i EMD mener at den begrunnelsen som norske domstoler ga i 2012, led av svakheter, og at dette utgjorde en krenkelse, sier Sejersted.
Han sier saker om adopsjon er viktige for dem som er berørt, og at de tar dommen fra EMD på største alvor. Dommen vil bli gjennomgått nøye i samråd med Barne- og familiedepartementet.
De har vært fosterforeldrene til Nora (7) siden hun var ett år. Deres største ønske er å få adoptere henne. Men retten sier nei.
Krenket av saksbehandlingen
Dekan Karl Søvig, som er ekspert på barnevern og menneskerettigheter, påpeker at flertallet på 13 av 17 dommere i EMD konstaterer krenkelse på grunn av en prosessuell feil: At saksbehandlingen ikke var tilstrekkelig i saken. Et stort mindretall på seks av 17 dommere mener krenkelsen gjelder selve avgjørelsen om adopsjon.
– Sånn sett er saksutfallet overraskende, de fleste regnet med at det store spørsmålet gjaldt om adopsjonen i seg selv utgjorde en krenkelse, sier han.
– Hva slags betydning vil dommen få for norsk praksis?
– Den vil få betydning for hvordan vi behandler saker om adopsjon i domstolene, sier Søvig.
– Særlig gir dommen grunnlag for diskusjoner om hvordan man skal sikre oppdaterte utredninger.
Han påpeker at denne dommen er den første der EMD har kommet frem til krenkelse på grunn av adopsjon som barnevernstiltak i Norge siden Johansen-dommen i 1996 (den såkalte «Adele-saken»).
– Vi vet at det nå er 26 saker som er såkalt kommunisert til Norge fra EMD. Det betyr at EMD synes disse sakene er så interessante at det er verdt å se nærmere på dem.
Det ligger dermed an til at vi får flere diskusjoner om praksis når det gjelder andre tvangstiltak på barnevernsfeltet, som omsorgsovertagelse, samvær og tilbakeføring av barn, i tillegg til adopsjon, sier Søvig.
