Nordpolen kan være isfri om 65 år

Forskere ved Nansen-senteret i Bergen har i nærmere 20 år fulgt klimaet på kloden med falkeblikk. Konklusjon: Det blir våtere, varmere og villere.

— I disse dager blir folk forvirret. De kan oppleve ni plussgrader en uke og tyve minusgrader den neste. Det er en stor utfordring for oss forskere å bli flinkere til å forutse og forutsi slike regionale forandringer i klimaet, sier professor og leder ved Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, professor Ola M. Johannessen.Han sitter avslappet i en designriktig stol i Nansen-senteret på Marineholmen med utsikt til flere av byens syv fjell.

60 forskere.

I bakgrunnen i resepsjonen skimter vi en modell av polarskuten "Fram". Interiøret i senteret bærer preg av polarforskeren Fridtjof Nansen og hans virke. En rask, liten spasertur unna ligger Universitetet i Bergen (UiB). Nansen-senteret er en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet UiB. Nærmere 60 forskere og studenter innen klima, havovervåking, modellering og simulering holder til i det to-etasjes bygget.- I dag vet vi nok til å forutsi at vi får et våtere, varmere og villere klima i fremtiden, men vi kan ikke si hvordan de globale endringene virker inn på det regionale klimaet. Det vil bli et sentralt forskningstema i årene fremover.

Høythengende pris.

For noen uker siden mottok professor Ola M. Johannessen Descartes-prisen. Det er første gang en norsk forsker har mottatt EUs prestisjetunge forskningspris. Den høytidelige seremonien skjedde i London, og professor Ola M. Johannessen fikk prisen sammen med dr. Leonid Bobylev ved Nansen-senteret i St. Petersburg og professor Lennart Bengtsson ved Max-Planck Instituttet for Meteorologi i Hamburg.Med den norske professoren som leder har de samarbeidet om prosjektet Klima og Miljøendringer i Arktis, CECA. Climate and Environmental Change in Artic integrerer en rekke studier av klima- og miljøendringer i arktiske strøk de siste ti årene.

Klimaendringer.

CECA-prosjektet har resultert i helt ny kunnskap om og forståelse av det arktiske klimasystemet og om hvordan dette systemet påvirker Europa, uttalte juryen som nominerte prosjektet.Klimaprosjektet har studert både de naturlige og menneskeskapte klimavariasjoner. Forskerne har blant annet påvist en kraftig oppvarming i de arktiske områdene fra 1920 til 1940. I perioden fra 1940 til 1960 falt imidlertid temperaturen igjen. Begge endringene skjedde uten noen påviselig påvirkning fra menneskelig aktivitet. - Derimot er den oppvarmingen vi nå opplever, også den særlig i Arktis, primært forårsaket av mennesker ved økende utslipp av klimagasser til atmosfæren, fremholder professoren.

Havisen kan forsvinne.

Forskningen viser også at havisen i arktiske områder har minsket med tre prosent pr. tiår de siste tredve årene, mens den tykkere flerårsisen har minsket med syv prosent pr. tiår.Nansen-senteret har både brukt satellitter og feltundersøkelser i Arktis for å samle inn dataene. Og det omfattende materialet er brukt til å lage klimamodeller og simuleringssystemer. - De viser at havisen ved en dobling av CO2-utslippene kan forsvinne helt om sommeren i Arktis ved slutten av dette århundre. Og at den vil reduseres med ca. 20 prosent om vinteren. Hele Barentshavet vil bli isfritt om vinteren.

Store konsekvenser.

Slike endringer vil også kunne påvirke havsirkulasjonen i våre områder, inkludert Golfstrømmen, som har stor påvirkning på klimaet i Europa og arktiske områder. Det vil få både negative og positive følger:- Økende stormer langs kysten vil ha stor negativ innvirkning på sjøtransport, kystfiske og kystbefolkningen. Et våtere, villere og varmere klima med mer nedbør kan føre til økende rasfare og flom i store deler av landet vårt, understreker professoren.Men han påpeker også positive følger: - Varmere klima vil kunne gi bedre vekstforhold og lavere fyringsutgifter. Isen i Barentshavet vil skyves nordover og østover på grunn av økende sørvestlige vinder og varmere vær. Dette vil utvide fiskeriområdene om vinteren og gjøre det enklere for gass- og oljeindustrien å operere vinterstid.

Russerne får pengene.

CECA-prisen på 200 000 euro, eller ca. 1,6 millioner kroner, skal brukes i Russland. - All forskning i CECA-prosjektet er et internasjonalt samarbeid, særlig med Russland. For russerne betyr det dessuten levebrød. Nansen-senteret har siden 1995 utdannet over 100 russiske forskere. Forskerne vi samarbeider med i Russland, gjør en fantastisk jobb, og de er en døråpner for oss i nordområdene, i Nordøstpassasjen og i Arktis.Neste år starter Det internasjonale polaråret, og da planlegger vi å utvide samarbeidet med dem ytterligere, sier professoren.

Internasjonalt polarår.

Ola M. Johannessen skal lede et stort EU-program som skal forske på hvilken rolle det arktiske klimaet har hatt, har og vil få i Europa. - En tverrfaglig gruppe forskere - fra geologer, havforskere, isforskere og klimaforskere - skal studere det som skjedde mange tusen år bakover, det som skjer nå og i fremtiden. Forskningsprosjektet skal vare i fire år: Satellitter, skip og bøyer skal samle inn data i to år, og forskere skal analysere og bearbeide dataene i to nye år, forteller professor Ola M. Johannessen.

Seilende laboratorium.

Om noen år går den energi- og idérike professoren og lederen for Nansen-senteret av med pensjon. I tillegg til sine mange forskningstokt i polare strøk har han alltid vært opptatt av seiling. - Jeg har derfor en stor drøm: Å bygge en stor seilbåt, 112 fot, som kan fungere som et seilende havlaboratorium. Jeg har allerede tegninger og en modell klar.Båten skal tjene som et seilende laboratorium som kan studere CO2-opptak i havet, marin produktivitet og marin forurensning. Alle forskningsresultatene kan sendes via satellitt til Norge eller andre land som trenger dem. Åtte forskere og en besetning på fire burde være passende, og de kan også arrangere seminarer og undervisning i forskjellige miljøtemaer i kyststater i den tredje verden.- Hvis det er noen som er villige til å bla opp ca. 100 millioner kroner, er det bare å ringe, humrer professoren, som er født og oppvokst i Drammen. Han var åtte år da han begynte sin arktiske karriere:- Da seilte jeg på et isflak på Drammenselven, uten redningsvest. Det ble husarrest i en uke!

Illustrasjonen viser temperatur for henholdsvis mars og september 2071 for den nordlige halvkule. De grå feltene i Arktis (mars) er

isdekke, og som illustrasjonen viser, er isen forsvunnet i september. Det vil fryse på senere igjen om vinteren, men smelte helt bort igjen påfølgende sommer. Illustrasjonen er basert på modellkjøringer fra Bergen Climate Model.