Norge

Norske lærere føler de ikke klarer å motivere elevene

Norske lærere føler de mestrer undervisningen dårligere enn lærere i andre land gjør. Norge er også blant dem som gir lærerne minst faglig påfyll.

Norske lærere har mindre tro på egne evner enn lærerne i de fleste andre OECD-land. Dette er et illustrasjonsfoto.
  • Jørgen Svarstad

Det går frem av lærerundersøkelsen TALIS, der ungdomskolærere i 32 OECD-land (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) deltar.

Norske ungdomsskolelærere nesten helt på bunn når de selv vurderer hvor godt de mestrer undervisningen og klarer å engasjere elevene.

— Det er ikke bevis for at lærerne er dårlige. Men hvis de ikke har tiltro til det de holder på med, kan man lure litt. Det er grunn til å sette litt utropstegn ved at de vurderer egen evne til å mestre dette såpass svakt, sier en av forskerne bak rapporten, Per Olaf Aamodt ved forskningsinstituttet NIFU.

Forskere: - Urovekkende

Spørsmål som i hvilken grad lærerne klarer å gi alternative forklaringer når elevene er forvirret og om de klarer å stille elevene gode spørsmål, ble brukt som mål på mestring av undervisningen. Bare lærne i fire andre land vurderte egne evner lavere enn de norske.

Når det gjelder evnen til å engasjere elevene, kommer Norge enda dårligere ut. Bare Tsjekkia og Japan har lavere skåre, mens Danmark havner helt i toppen.

De norske forskerne kaller resultatene urovekkende.

— Hvis du selv sier at du er en dårlig journalist, kan det være at du er det også. Dette handler om trygghet i lærerrollen, og tyder på en slags usikkerhet om de faktisk gjør dette riktig, sier Aamodt.

Som mål på evne til å engasjere, ble lærerne bedt om å vurdere i hvilken grad de klarer å få elevene til å tro de kan lykkes med skolearbeidet, hjelpe dem å verdsette læring, til å tenke kritisk og motivere de med svak interesse for skolearbeidet.

Danmark på topp

Norske lærere sier de spesielt sliter med å motivere umotiverte elever.

Bare 39 prosent av ungdomsskolelærerne sier de klarer dette i stor eller ganske stor grad, mens snittet i de andre landene er på 71 prosent.

I Danmark mener åtte av ti lærere at de klarer dette. Vanskeligst synes norske lærerne det er å skape motivasjon i samfunnsfag, mens det er lettest i norsk og RLE (Religion, livssyn og etikk).

Les også:

Les også

SSB: 23.000 for få lærere i 2020

Nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal synes det er vanskelig å forklare svarene, men synes noen burde grave dypere i det.

-At andelen elever med særskilte opplæringsbehov er høyere i Norge enn andre land, kan være en forklaring, sier han.

Han synes det er interessant at også Finland, som gjør det bra på internasjonale tester, skårer lavt på undervisningsmestring i denne undersøkelsen.

Forskerne legger imidlertid inn et forbehold. Kanskje kan økt selvinnsikt hos lærerne være med å forklare de dårlige resultatene. Siden 2008 har det vært flere nasjonale satsinger som kan ha gitt norske lærere et mer realistisk syn på hva de kan oppnå i klasserommet.

— Viser tallene at norske lærere er dårlige?

-Nei, overhodet ikke. Man kan heller snu på det og si de er kritiske til egen praksis, at de ikke føler at de suverene, sier Handal.

Norske lærere får lite faglig påfyll

Etter- og videreutdanning av lærere er en Regjeringens store skolesatsinger.

Også her kommer Norge dårlig ut.

Les også:

Les også

Over halvparten av mat og helse-lærerne mangler fordypning

Riktignok hadde ni av ti lærere deltatt i en eller annen aktivitet for kompetanseutvikling det siste året.

Men når det gjelder antall dager brukt på å få faglig påfyll, havner Norge på siste plass, sammen med Belgia og England.

Norske lærere hadde brukt 12 dager på kompetanseutvikling.

Brasilianske lærere har til sammenligning brukt 69 dager til dette, men disse har også kortere grunnutdanning enn norske. Over halvparten av norske lærere sier de har behov for mer påfyll.

— Det er ingen grunn til å slå seg på brystet og si at vi er gode på dette, tvert imot er vi ganske dårlige, sier Aamodt.

De vanligste hindringene var at vanskeligheter med å skaffe vikar og at aktiviteten kolliderer med lærernes arbeidsplan.

Tallene ble riktignok hentet inn for halvannet år siden, altså før Solberg-regjeringen tiltrådte.

— Det er all mulig grunn til å gjennomføre denne satsingen på etter- og videreutdanning. Det var heller ikke den nåværende kunnskapsminister fant opp det. Mange lærere har deltatt i et eller annet, men målt i antall dager er det ikke så imponerende. Veldig korte og fragmentariske ting er ikke nødvendigvis dårlig, men det er en sammenheng mellom hvor mange dager man deltar og hva man får ut av det, sier Aamodt.

-Dette er et av punktene myndighetene nå virkelig har grepet fatt i, og jeg regner med at dette vil bedre seg over tid, sier nestleder Handal i Utdanningsforbundet.

Flinkere til å sjekke lekser

Andre ting som er verdt å merke seg i undersøkelsen er blant annet at:

  • Resultatene tyder på at norske lærere er blitt klart flinkere til å sjekke og gjennomgå elevenes lekser de siste fem årene. Ved forrige TALIS-undersøkelse i 2008 fikk det mye oppmerksomhet at norske lærere, sammenlignet med lærere i andre land, i liten grad gjorde dette. Nå sier 72 prosent av lærerne at de sjekker elevenes lekser eller arbeidsbøker ofte eller i hver time. Snittet for alle landene er 78 prosent.
  • Norske elever er kanskje bedre enn sitt rykte. Det har vært flere mediesaker om bråk, uro og forsentkomming i skolen. Men målt ut fra hvor mye tid lærerne må bruke i klasserommet til å holde ro og orden, kommer ikke Norge dårlig ut. Vi er også omtrent midt på treet når det gjelder forsentkomming og ugyldig fravær. Mer alvorlige ting som juks, hærverk, vold, trusler og tyveri skjer i liten grad i norsk skole.
  • Norske lærere er de som bruker klart minst tid på undervise. De har 15, 8 ukentlige undervisningstimer, nesten halvparten av brasilianske lærere. Når det gjelder samlet arbeidstid, ligger Norge omtrent på snittet, med 40,5 timer. Dette er likevel tre timer mindre enn det lærernes arbeidstidsavtale sier de skal jobbe.
  • Norge er ett av de landene der lærerne i størst grad rapporter om at det er en kultur for støtte og samarbeid. Det var som kjent uenighet om lærernes arbeidstid som førte til norsk lærerstreik i høst. Kommunene (KS) ville at lærerne skulle tilbringe mer tid på skolen. Ett av deres argumenter var at det ville gjøre det lettere å få til samarbeid mellom lærerne
  • Norge er blant landene med flest lærere pr. elev. Som Aftenposten tidligere har skrevet, ønsker Utdanningsforbundet og KrF en norm for lærertetthet.

Les også

  1. Fem myter om lærere

  2. Vil tvinge lærerne til å videreutdanne seg

  3. Forskere: Lærerne jobber for lite Lærerne: Tror ikke på undersøkelsen

  4. Fritt for ikke å bli lærer