Permafrosten smelter

Et gigantisk område i Russland er i ferd med å bli forvandlet til et gjørmehull. Årsaken er global oppvarming.

Området forskere nå er alvorlig bekymret for, ligger i Vest-Sibir og er omtrent like stort som Frankrike og Tyskland til sammen.

Det arktiske området har hittil hatt permafrost i bakken, men er nå i ferd med å bli forvandlet til et gigantisk gjørmehull med grunne innsjøer i sommerhalvåret, ifølge russiske forskere.

Noen av innsjøene er flere kilometer lange.

— Dette er et økologisk jordskred som ikke er mulig å stoppe, og som er forårsaket av global oppvarming, sier forsker Sergei Kirpotin ved Tomsk-universitetet i Russland til vitenskapsmagasinet New Scientist.

— Smeltingen har først og fremst skjedd i løpet av de siste årene, mener han.

Tre grader varmere

Lignende problemer er rapportert fra Øst-Sibir, men det er i Vest-Sibir at situasjonen er verst. Ifølge New Scientist har Vest-Sibir de siste 40 årene hatt en temperaturøkning på tre grader celsius. Ifølge Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, har resten av verden hatt en gjennomsnittlig temperaturøkning på drøyt 0,6 grader i løpet av de siste 100 årene.

— Det er de polare områdene som har hatt den kraftigste oppvarmingen. Det som har skjedd i Sibir, er ganske dramatisk, sier Hygen til Aftenposten.no.

Metangass frigjøres

Smeltingen medfører ikke bare store problemer for dem som bor i de russisk-arktiske områdene, men gir også klimaforskerne store bekymringer. I permafrosten er det lagret enorme mengder med metan. Som klimagass er metan over 20 ganger kraftigere enn CO2, ifølge Hygen.

Ifølge forsker Larry Smith ved the University of California kan hele 70 milliarder tonn med metan ligger lagret i permafrosten i Vest-Sibir. Dette er en fjerdel av all metangass som er lagret under bakkenivå i verden.

— Drivhuseffekten kan bli betydelig forsterket hvis all denne gassen frigjøres. Dette kan få alvorlige konsekvenser uten at jeg kan si konkret hvor alvorlige, sier Hans Olav Hygen.

Larry Smiths kollega Karen Frey hevder overfor New Scientist at metangassen vil nå atmosfæren på to måter:

1. I områder som tørker ut på grunn av varme, vil metangassen oksidere og stige opp som CO2.

2. I områder som forblir våte, vil metangassen nå atmosfæren uforandret. Det er denne situasjonen forskerne frykter mest siden den "hissige" metangassen vil kunne gi merkbart kraftigere drivhuseffekt.

Bakterier tiner opp

Den enorme tundraen i Sibir ble til for rundt 11.000 år siden, mot slutten av den siste store istiden. Organisk materiale ble brutt ned i myrområdene, der det igjen ble dannet metangass. Denne gassen ble etter hvert konsentrert i permafrosten, som noen steder går hele 400 meter ned i bakken.

— I tillegg produseres det fortsatt en del metan under isen, sier Hygen, som i tillegg frykter økt metanproduksjonen i selve myrområdene etter hvert som det blir varmere i Sibir.

— Metan dannes når bakterier bryter ned organisk materiale. Disse bakteriene har hittil ligget i dvale på grunn av kulden i permafrosten og vil nå kunne tine opp og bli aktivisert, sier han.