SV snur: Sier ja til privatomsorg

SVs parlamentariske leder tar et kraftig oppgjør med partiets skepsis til ideelle stiftelser. –De er nøkkelen til en bedre velferdsstat, sier Bård Vegar Solhjell.

–Blå Kors har betydd alt for meg. De fikk meg til å slutte å spille.

Etter at faren døde i 2006, spilte Kåre Mæhlum (42) bort hele arven på 600000 kroner. 20000 kunne bli borte på en dag. Samtidig raknet helsen. Livet ble levd fra sengen og foran spilleautomatene. Så fikk han hjelp på Blå Kors, av den ideelle stiftelsens program for spilleavhengige. Et par sprekker til tross erklærer han stolt at han nå er kvitt spilletrangen.

Snuoperasjon.

Slike som Kåres hjelpere har man i SV ikke stolt helt på.

«Det sivile samfunnet må ikke brukes ideologisk, til å rettferdiggjøre at det offentlige fraskriver seg ansvaret for grunnleggende velferd», slår partiets prinsipp-program fast og fortsetter: «Velferdsstaten er et felles offentlig ansvar».

I fjor vedtok SVs landsmøte å forby private skoler, også ikke-kommersielle skoler som Steinerskolen og Montessori-skoler.

Nå tar partiets nestleder Bård Vegar Solhjell til ordet for det stikk motsatte; at private, ideelle aktører i langt større grad skal levere velferdstjenester.

— Jeg vil ha et linjeskifte til en bevisst satsing på ideell privat sektor. Vi trenger betydelig mer, ikke mindre, ideell velferd. Flere aktører som leverer velferdstjenester, er nøkkelen til en mer mangfoldig og tilpasningsdyktig velferdsstat, sier Solhjell, som vil stille strengere krav til de kommersielle aktørene (se egen sak).

Helen Bjørnøy, tidligere SV-statsråd og nå nestleder i Frivillighet Norge, legger til:

— Venstresiden må tåle å kritisere velferdsstaten og se dens begrensninger. Mange av de ideelle, private aktørene drev med velferdstjenester lenge før velferdsstaten ble oppfunnet, sier Bjørnøy.

Ideelle taper

Den frivillige sektoren utgjør en stadig mindre del av det norske velferdstilbudet. De siste ti år har de frivilliges andel på undervisning og helse- og sosialområdet sunket fra 9,2 til 8,1 prosent. Det viser tall fra Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor.

- På hvilke områder vil du ha mer ideell velferd, Solhjell?

— Rusområdet, tilbud for ungdom som trenger et annet tilbud enn skole og integreringsområdet. Jeg er heller ikke redd for å slippe den ideelle velferden mer til også på helseområdet og i eldreomsorgen, sier Solhjell.

Nye regler.

SV-eren tar til ordet for nye tiltak som skal lette livet for ideelle organisasjoner:

I en dom fra EØS-organet ESA fikk den norske stat i juni klarsignal for å holde egne anbudsrunder for ideelle organisasjoner på barnevern. Det samme bør innføres på andre velferdsområder, mener Solhjell.

- Hvorfor kan ikke det offentlige levere all velferd, slik SV tradisjonelt har ønsket?

— Jeg har de siste årene sett mange eksempler på at organisasjoner som Blå Kors, leverer tilbud som er bedre enn det offentlige, ikke minst innen forebygging og fordi de er raskere til å fange opp utviklingstrekk og nye behov, sier Solhjell.

Kjapt ute.

Det kjenner direktøren for Blå Kors Øst seg igjen i.

— Vi var først ute midt på 1990-tallet, med å gi et tilbud til spilleavhengige, sier Magnar Lie. Han vil at Blå Kors får ta større del i Velferds-Norge, for eksempel ved å skaffe boliger til rusmisbrukere og sikre skolegang til skoletrøtt innvandrerungdom.

- Men vi hemmes sterkt av at det offentlige har veldig kort horisont. Vi kan ikke satse titalls millioner på nye bygg og ansatte når vi kan miste anbudet om bare et år eller to, sier Lie. Forsker på frivillig sektor Karl Henrik Sivesind bekrefter at Lie har grunn til å være frustrert.

— Norge er blant de landene i Europa som generelt opererer med kortest anbudsfrister. Det er en viktig grunn til at den frivillige velferden har en så liten plass i Norge, sier Sivesind.

For Kåre Mæhlum har hjelpen vart så lenge at han nå hjelper andre.

— En gang i uken har jeg ansvar for bowling for dem som trenger trenger å treffe andre og mestre hverdagen sin, sier han stolt.