Tvangspensjonert vil på jobb

Brit Djupvik Semner er en av stadig flere som kjemper for å stå i jobben, også etter at hun ble 67 år i november i fjor.

Norske seniorer gjør opprør mot 67-årsgrensen i arbeidslivet.

— Jeg er tvangspensjonert, sier Semner.

Semners kamp er bare ett eksempel på at presset mot den interne aldersgrensen på 67 år i utallige private bedrifter i Norge øker.

Den tidligere advokaten kjemper mot selveste Norsk Industri, som er en av de største bransjeorganisasjonene i NHO.

Semner får nå indirekte støtte fra Statens seniorråd, som er et rådgivende organ for myndighetene. Den tidligere toppolitikeren Wenche Frogn Sellæg leder rådet, der flertallet nå ber om at adgangen til å operere med en aldersgrense på 67 år fjernes.

Nullsumspill

— Eldre tar ikke arbeidsplasser fra de unge. Arbeidsmarkedet er ikke et nullsumspill. Vi lever lengre enn før med god helse og arbeidsplassen gir tilhørighet og er for mange en viktig sosial arena. Derfor bør eldre som ønsker det få lov til å jobbe lengre, sier Sellæg.

67 årsgrensen har vært utbredt, særlig i privat sektor, og knyttet til den alminnelige pensjonsalder før pensjonsreformen kom i 2011. Nå ønsker både Statens seniorråd og mange andre at denne aldersgrensen fjernes. Det holder med den generelle grensen på 70 år i arbeidsmiljøloven, mener de.

Norsk Industri anser Semners fratredelse som en personalsak og vil ikke kommentere den.

Brev til Solberg

Wenche Frogn Sellæg mener at de bedriftsinterne aldersgrensene har utspilt sin rolle. Den 77 år gamle tidligere stortingsrepresentanten fra Høyre har sendt et brev på vegne av Statens seniorråd til Regjeringen og statsminister Erna Solberg.

— Det er meningsløst å vedta en pensjonsreform som har til hensikt å få flere til å stå lenger i arbeid, og samtidig opprettholde aldersgrenser som forhindrer nettopp dette. Alle aldersgrenser som ikke er begrunnet med hensyn til helse og sikkerhet, bør derfor følge arbeidsmiljølovens hovedregel på 70 år, sier Frogn Sellæg.

Semner vil gjerne jobbe til hun er 70 år. Hun er frisk - og forteller dessuten den samme historien som mange kvinner i hennes generasjon: De var ute av arbeidslivet i mange år mens barna var små, uten noen form for kompensasjon. Resultatet er en langt lavere pensjon enn mange mannlige kolleger. Semners pensjon utgjør bare 53 prosent av hennes sluttlønn med en pensjon fra 67 år.

Norsk Industri er en av landets mest profilerte bransjeorganisasjoner, ikke minst gjennom de såkalte frontfag-oppgjørene med Fellesforbundet. Også LO har tidligere støttet opp om blant annet aldersgrensen på 67 år.

Semner har fått støtte fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, som nylig fant at Norsk Industri brøt forbudet mot både alders- og kjønnsdiskriminering da arbeidsgiveren nektet Semner å jobbe ut over 67 år. Norsk Industri har anket til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Deretter kan det være duket for flere runder for domstolene.

Også lederen for Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud, mener at debatten om aldersgrensene presser seg frem.

— Eldrebølgen innebærer at vi får mange flere eldre arbeidstagere i årene frem mot 2025-2030. Det krever at vi tar debatten om hvor lenge folk i praksis skal få jobbe. Jeg tror at tiden er moden for å diskutere også 67 årsgrensen, mener Østerud.

Vrient

Debatten kan være vanskelig, mener Østerud.

— Mange arbeidstagere har i dag en slags psykologisk aldersgrense på 67 år. Ingen vil frata noen denne muligheten. Pensjonsreformen gir samtidig mange arbeidstagere adgang til å forlate yrkeslivet enda tidligere, fra 62 år. Men hva med dem som vil holde på lenger? Individuelle løsninger er viktigere for flere enn før, sier Østerud.

Semners advokat Erik Råd Herlofsen i Advokatfirmaet Ræder er også ekspert på arbeidslivets juss. Han forteller at han stadig får henvendelser fra arbeidstagere i 60-årene som ønsker å stå i jobben til de blir 70 år.

— Folk er friskere enn før. Pensjonsreformen legger opp til en fleksibilitet som åpenbart fører til at flere arbeidstagere etter hvert tenker litt annerledes. Det er kanskje ikke et bredt opprør mot 67 årsgrensen, men i hvert fall et press mot aldersgrensen, mener Herlofsen.

Det tar tid og ressurser å stå på sitt overfor store arbeidsgivere. Brit Semner er avventende.

— Vi tar et skritt ad gangen, sier Semner.

Endrede holdninger

Norske arbeidstagere er blitt langt mer skeptiske til generelle aldersgrenser i arbeidslivet enn tilfellet var på midten av 1980-tallet.

Det sier forsker Per Erik Solem ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

I Norsk seniorpolitisk barometer 2013 kom denne holdningsendringen til uttrykk. Bare 25 prosent svarte ja på spørsmålet om det bør være en øvre aldersgrense for hvor lenge en arbeidstager skal ha rett til å fortsette i yrkeslivet. Hele 49 prosent svarte nei på spørsmålet.

Bare 19 prosent av de ansatte i privat sektor mener det bør være en øvre aldersgrense, mens andelen er hele 36 prosent i statlig 29 prosent i kommunal sektor.

Andelen som mener det bør være en øvre aldersgrense er høyest blant spurte i alderen 50–59 år og lavest blant de yngste.

Endring

— Vi ser en klar endring over tid, sier forsker Solem.

— Og hva er din forklaring?

— Våre verdier har forandret seg i de siste tiårene, også i forhold til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå i 1985, da en øvre aldersgrense fikk langt mer positiv støtte i befolkningen enn i dag. Den gang sa 59 prosent ja til en aldersgrense, mens 26 prosent var motstandere, sier Solem.

Tidligere skulle alle behandles likt. Nå er individenes interesser kommet i forgrunnen. Folk lever dessuten lenger og har bedre helse enn før. En øvre aldersgrense kan i økende grad fremstå som et problem for friske mennesker som gjerne vil stå i jobben så lenge som mulig, mener Nova-forsker Solem, som har jobbet med Seniorpolitisk barometer i flere år.

— Den offentlige debatten de senere årene kan også ha påvirket oss. Myndighetene har vært opptatt av å formidle budskapet om at folk bør stå lenger i jobb enn før, og mange ønsker å ta den oppfordringen. Øvre aldersgrenser sender det motsatte budskapet, mener Solem.