Aleppo-seier gir Iran økt innflytelse i Midtøsten

Med hjelp av sjiamuslimske militser har Iran sikret seg innflytelse helt fra Afghanistan til Middelhavet.

Da desperate opprørere i oktober forsøkte å bryte ut av det beleirede Øst-Aleppo, sendte de lastebiler fullpakket med eksplosiver mot fienden.

De syriske soldatene rømte da selvmordsbombernes lastebiler, som hadde hjemmelaget pansring, kom rullende mot dem. Men skarpskyttere fra den libanesiske Hizbollah-militsen holdt stillingen og sprengte lastebilene før de rakk å nå sine mål.

En Hizbollah-kriger som ødela en av selvmordslastebilene ved å treffe den fra en avstand på 200 meter, ble drept av trykkbølgen fra eksplosjonen, skriver Reuters.

– Hizbollah bestemte seg for å stoppe selvmordsbomberne uansett hvor mange martyrer de ville miste, sier en høyerestående tjenestemann i den Assad-vennlige alliansen.

– Dette viser Irans styrke

Historien er talende for den avgjørende rollen som de sjiamuslimske militsene har spilt for å opprettholde Assad-regimet i Syria. Samtidig har de fremmet Teherans innflytelse.

– Aleppo ble frigjort takket være en koalisjon mellom Iran, Syria, Russland og Libanons Hizbollah, sa Seyed Yahya Rahim-Safavi, militær rådgiver for Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei, ifølge The Guardian.

Han fulgte opp med å si at seieren har vist Irans styrke, noe den nye amerikanske presidenten burde merke seg.

Iran har ved å sikre Assad-regimets eksistens skaffet seg innflytelse i et sjiamuslimsk belte fra Afghanistan i øst til Middelhavet i vest, skriver Reuters.

– Det varierer i de ulike landene hvor stor innflytelse Iran har, men det store bildet er at Iran har stor innflytelse, sier forsker Tine Gade ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til Aftenposten.

I Financial Times skriver utenriksredaktøren David Gardner at Aleppos fall fremfor alt er «en seier for Iran».

• Evakueringen fra Aleppo er i gang: Evakuerer sårede.
• Syria-krigen topper nyhetene i Russland. Men vinklingen er helt annerledes enn i Norge.

Bevisst satsing fra Iran siden 2012

Russernes bomber fra luften, etter at de trådte inn i konflikten i september 2015, har trolig hatt mest å si for at krigslykken har snudd til president Assads fordel. Men de iranskstøttede militsene har også hatt avgjørende betydning.

Etter som kampen om Aleppo handlet mer om gatekamper, fikk disse militsene en avgjørende rolle, skriver The Guardian.

Så tidlig som i 2012 begynte Iran å bevæpne, lære opp og betale tusenvis av krigere fra Afghanistan og Pakistan og Hizbollah-medlemmer fra Libanon, for å slåss på vegne av Assad-regimet, opplyser diplomater og analytikere til Reuters.

Disse militsene har vært under oppsyn av offiserer fra den iranske revolusjonsgarden, noen av dem med erfaring helt tilbake fra Iran-Irak-krigen på 80-tallet. Disse militsene klarte mange ganger å hindre fremgang for den syriske opposisjonen, skriver Reuters.

I slaget om Aleppo var syriske spesialsoldater - den såkalte Tiger-styrken, som er overøst med russisk utstyr - og de sjiamuslimske militsene langt fremme. En iraksk sjiamilits ble av FN anklaget for å ha vært delaktige da Assad-vennlige styrker skal ha gått fra hus til hus og avrettet 82 mennesker, inkludert kvinner og barn.

– Sjiamilitsenes rolle har generelt vært å holde frontlinjene etter at Hizbollah eller Tiger-styrken hadde rykket frem, sier Rolf Holmboe, en tidligere dansk diplomat i Syria og nå forsker ved Canadian Global Affairs Institute, til Reuters.

• Bykrigen i Syria: I utkanten av Aleppo møter hjelpeorganisasjoner kalde, sultne barn som er helt alene.

Iranernes superstjerne på slagmarken

Den fremste og mest kjente militære lederen for disse militsene er Qassem Soleimani, lederen for revolusjonsgardens al-Quds-styrke. Det er enheten i revolusjonsgarden som har ansvar for utenlandske operasjoner. Gjentatte ganger er han blitt fotografert ved frontlinjene i Syria og Irak.

Tilstedeværelsen på slagmarken i Syria har stått i skarp kontrast til linjen til Saudi-Arabia og andre Gulfland, som har nøyd seg med å sende penger og våpen.

– Saudiene har utstyr, men de har egentlig ikke erfaring. De sendte utstyr. De sendte penger. Det er det de trodde ville være nok, men det var det ikke, sier en vestlig diplomat i Midtøsten til Reuters.

– Det er en ting som Iran gjorde som ikke de på den andre siden ikke gjorde, de investerte kapital på bakken.

– Sunni-islamismen er fragmentert og ikke-statlig. Den går imot statsmakten, og den svekker statsmakten i sunnidominerte stater, som for eksempel Saudi-Arabia og Tyrkia. Sjia-islamismen på sin side er motsatt; den er en del av det iranske statsapparatet og styrker den iranske staten, sier Tine Gade.

– Iran tøffere enn Russland

Da slaget om Aleppo nærmet seg slutten, forhandlet Tyrkia frem en avtale med russerne om at opprørerne og deres familier skulle få fritt leide ut av det opprørskontrollerte Aleppo.

Iran satte en stopper for avtalen fordi de ville ha fritt leide for sjiamuslimer som befinner seg i to landsbyer som er omringet av opprørere i Idlib-provinsen vest for Aleppo.

Iran og de syriske myndighetene vil ikke kompromisse på slagmarken eller ved forhandlingsbordet, mens russerne kan tenke seg å gå over i en rolle som fredsforhandler, skriver The Guardian.

– Afghanske flyktninger slåss for Iran

Ifølge The Guardian opplyser Hizbollah-tjenestemenn i Beirut at minst 1600 av deres krigere er blitt drept i Syria. De skriver også at gravplassene i Najaf i Irak er blitt fylt opp med flere tusen krigere som er blitt drept i Syria de siste tre årene.

De fleste drepte fra iransk side skal ifølge avisen være afghanske flyktninger. De skal ha blitt rekruttert med løfter om at familiene deres skulle få bli i Iran hvis de gikk med på å slåss på Irans side i Syria.

En iransk tjenestemann har opplyst at så mange som 1000 iranere er blitt drept i Syria.

Opprørerne frustrert over manglende støtte

For mindre enn ett og et halvt år siden var den syriske hæren presset på slagmarken, og Assad innrømmet at de hadde et mannskapsproblem i hæren. Da Russland tok del i krigen i september 2015, snudde det trenden for Assad.

Opprørernes motstand hevdes å ha blitt svekket av manglende samarbeid mellom grupper som ikke stoler på hverandre. Men de klager også på at deres støttespillere, USA, Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar, ikke skaffet dem bedre våpen da russerne ble med i krigen.

CIA har forsynt noen opprørere med avanserte anti-tank-våpen, men Washington har ikke vært villig til å gi opprørerne avanserte anti-luftfartsvåpen, fordi de har fryktet at de skal havne i hendene til mer radikale grupper.